Det er nettopp om vinteren man skal spise fisk og skalldyr i Nord-Norge. Da er den fastest og mest smakfull. Blant spesialitetene inngår både tradisjonsmat og matmessige nykomlinger.

Lutfisksesongen

Lutfisk er tradisjonsmat over mye av Norden. Råstoffet er imidlertid nordnorsk, tørrfisk av torsk fra den nordnorske kysten.  Knusktørr og lett å frakte ble tørrfisken en viktig handelsvare for tusen år siden, og katolske fastetider fremmet populariteten.  Noen spiser lutfisk til jul, men de aller fleste foretrekker den i høst- og vintermånedene ellers.

Julekveite

Tidligere var kveite julaftensmat i Nord-Norge. Selv om kjøttretter nå dominerer her, serveres det gjerne kveite rundt jul. På enklere spisesteder fås kveita på hjemmelaget vis, dampet med poteter og grønnsaker. Finere restauranter serverer den gjerne med mer avanserte sauser og elegant tilbehør.  Kveiterekling er tørkede biter av kveitefett, og serveres som snacks.

Mølja

Etter jul kommer den norsk-arktiske torsken inn til kysten for å gyte. Dette er det tradisjonelle lofotfisket, som nå pågår mest ytterst i Lofoten, utenfor Vesterålen og opp mot Senja. Fersk torsk med lever og rogn nytes med poteter og gulrøtter, og utgjør et ernæringsmessig svært komplett måltid, full av riktige fettsyrer og proteiner. Siden alt, inkludert potetene, tidligere ble kokt i samme gryta, kalles retten mølja.

Annet delikat fra torsken

I gamle dager utnyttet man selvsagt alt på torsken. I dag skjærer guttunger og etter hvert også jentunger tungene ut av de avkuttede hodene. Disse blir panert og stekt i smør, og er en delikat og lettfordøyd rett. Kjakene på torsken har også mye velsmakende kjøtt. Noe mer utfordrende for mange er kamsemager. Det er torskemager fylt med torskelever. Overraskende nok er det veldig godt, og drypper av alt det sunne fettet som levra er så rik på.

Møljeslag og lutfiskbuffet

Mens disse spesialitetene tidligere var hverdagsmat, oppsøker nordlendingene nå restaurantene i hopetall for å spise lutefisk før jul og mølje etter jul. Hele kollegier, sangkor og vennegjenger kan påtreffes, og med tilhørende akevitt kan det bli høyrøstet og humørfylt. I møljesesongen påtreffes også hovedstadens selvbevisste matskribenter på spisestedene nordpå, mølja er blitt et internasjonalt matfenomen man må ha del i.

Boknafesk

Man trenger ikke å tørke fisken helt. I nettingkasser på verandaene i Nord-Norge tørkes det fisk i liten skala. Når denne torsken er halvtørr, etter en uke eller to, blir den kokt og servert med poteter, ertestuing eller gulrotstuing og bacon.  Dette er gammel hverdagsmat, men nå finnes den på stadig flere restaurantbord.

Skalldyr

Skalldyr forbinder vi gjerne med sommeren. I virkeligheten smaker skalldyrene bedre om vinteren, siden de er større og fastere da. Kamskjell, hjerteskjell, oskjell og blåskjell er nå i økende grad å finne på menyene i Nord-Norge, også om vinteren. Tradisjonelt har nordlendingene sett på skalldyr som agn, så tilberedningen av skalldyr er mer inspirert av middelhavskjøkkenet. Kongekrabba fiskes hele året, og denne giganten med radiofjes kan nytes på spesielle krabbefisketurer