Bær fra skog og fjell, neper, lam, ryper og rein, storsei og kveite; høsten er en grøderik tid med lekre fristelser nordpå

Bærhøsten

Molter vokser på alle myrer i Nord-Norge. Noen steder får man ikke plukke dem, fordi myra er privateid, men over det meste av Nord-Norge er det fritt fram. De spises på kaker og i desserter, og de som har mye, tar seg gjerne en brødskive med moltebær. Blåbær finnes i store mengder i tørrere skogområder og i fjellet og modner gjerne tidlig i august. Tyttebær vokser på tørre moer og på skogbunn i Nord-Norge, og plukkes i september.  Nordpå er de obligatorisk til kjøttretter av alle slag, men det lages også desserter av dem.

Sopp

Det er lite tradisjon for sopp i Nord-Norge. Besøkende fra soppglade land sør og øst i Europa blir av og til sjokkert over at ingen plukker kantareller, steinsopp og andre matsopper. I august er nemlig skogen full av sopp, og det er mulig å plukke store mengder på kort tid. Noen steder er det soppkontroll for dem med dårlig soppforstand.

Poteter og grønnsaker

I september tas poteten opp nordpå, både de skjøre, avlange mandelpotetene, den runde gule gulløye, som er blitt merkevarebeskyttet, og mange andre lokale potetsorter. De gule målselvnepene er sprø, søte og saftige, og kan spises omtrent som epler. Mens nordlendingene det meste av året er henvist til importgrønnsaker, er august, september og tidlig oktober tida for å spise gulrøtter, knutekål, kålrabi, mangold og andre grønnsaker fra nærområdet.  

Fra havet

På seinsommeren kommer storseien inn til kysten. Sei har en litt grålig farge på kjøttet, og er dermed ikke så etterspurt i utlandet. Men lokalbefolkningen vet at sei er den beste matfisken.  Den kan kokes i fjæra i sjøvann og anrettes på flatbrød, tilberedes med lever og rogn som seimølja eller steikes som seibiff med stekt løk og råkost. Lenger utpå høsten fiskes det kveite. Denne edle fisken dampes eller stekes og serveres med en god saus og poteter. Fettet tørkes til kveiterekling, som er en tradisjonsrik type snacks.

Vilt

Rypejakta er en årlig hendelse, og involverer lange turer i skog og fjell. De fleste rypene blir spist av jegerne selv, men innimellom kan man få tak i det på fine restauranter. Elg er noe lettere å få tak i, særlig som spekepølse og som elghakk.  Rein er mer allment tilgjengelig. Fyldige viltsauser med einerbær, høstens poteter og grønne grønnsaker hører med.

Lam

Om høsten hentes sauene ned fra fjellet, og vi får tilgang på ferskt lam. Lofotlam, Lyngenlam, utgangarsau; dyret har ulike navn og litt ulik aroma. Går man tur i et boligstrøk i to-tretida på en søndag, vil man kjenne lukta av fårikål, lam eller sau og kål lagt lagvis med hel pepper. Lam i alle varianter er en favoritt på alle restaurantbord om høsten.