Våren 1940 led Hitler-Tyskland sitt første nederlag i Narvik for norske, britiske, franske og polske styrker. Røde Kors Krigsmuseum tar slaget om Narvik opp i all sin bredde.

Krig om jernmalm

Kontroll over ressurser og rikdommer er årsaken til nesten alle kriger. Slaget om Narvik i 1940 handlet om kontroll over Europas største jernmalmressurser, og om transportveiene dit.  Narvik var og er utskipingshavn for jernmalm fra de viktige gruvene i Kiruna i Nord-Sverige. Hitler-Tyskland prøvde å sikre seg kontrollen, de allierte prøvde å hindre dem.

Angrepet

9. april 1940 ble de viktigste kystbyene i Sør-Norge og Narvik angrepet av tyske styrker i et koordinert angrep. I snøværet i grålysningen løp 10 tyske jagere inn på havna i Narvik. Her lå to gamle norske marinefartøy «Eidsvold» og «Norge». De to skipene tok opp kampen, og ble senket umiddelbart med stort tap av menneskeliv. Deretter la jagerne til kai i Narvik, og 2000 østerrikske gebirgsjäger ble landsatt. Narvik var besatt av tyskerne.

Det første sjøslaget

Etter brudd på norsk nøytralitet 8. juni, og mine legging av kysten fra Hustadvika og til Bodø var britene  rask med å reagere med et  angrepet.  10. juni gikk fem britiske jagere til angrep på de tyske fartøyene på havna i Narvik. De lyktes i å senke to av de tyske jagerne, et tredje ble sterkt ødelagt. 7 andre tyske fartøy og flere handelsskip ble senket, noe som hadde avgjørende virkning på forsyningssituasjonen. Briten led imidlertid selv tap, to av de fem jagerne ble senket og et tredje ble sterkt skadd. Havna i Narvik var fylt opp av skipsvrak.

Det andre sjøslaget

13. april kom britene igjen, denne gangen med slagskipet HMS «Warspite» og 9 jagere. De senket 8 tyske fartøyer på havna i Narvik og inne i Rombakfjorden.  Dermed hadde ikke tyskerne sjøstridskrefter igjen, og det meste av ammunisjon, krigsmateriell og forsyninger var gått i dypet.  De fleste marinesoldatene ble imidlertid reddet i land, og ble utstyrt med erobrede norske uniformer.

Landkrigen

De 2000 østerrikske gebirgjäger som hadde gått i land 9. april arbeidet systematisk for å utvide sitt bruhode i Narvikområdet. De fikk snart forsterkninger av 2600 landsatte marinesoldater fra de senkede tyske skipene. 16. april nedkjempet de en norsk styrke på 200 mann på Bjørnfjell, og kunne dermed besette hele lengden av Ofotbanen og sikre forsterkninger av personell og materiell via Sverige.  Nordover fra Bjerkvik gikk de over fjellet til Gratangsbotn i et forsøk på å nå Bardufoss flyplass. Ved Lapphaugen ble de imidlertid stoppet av innbitt norsk motstand fra avdelinger i 6. divisjon under ledelse av general Carl Gustav Fleischer. Systematisk ble nå fjelltopper og høyder tatt tilbake av nordmenn inntil de tyske frontlinjene stod ved svenskegrensen.

Allierte landganger

Britene etablerte sitt hovedkvarter i Harstad 14. april. Fra 28. april fikk de forsterkninger av et fransk ekspedisjonskorps, og 9. mai kom fire polske eksilbataljoner. 13. mai gikk den franske fremmedlegionen i land i Bjerkvik. Snart opererte polakkene på sørsiden av fjordsystemet, og tyskerne i Narvik ble angrepet fra to sider.

Den første allierte seieren

Tyskerne var nå avskåret fra forsterkninger, og hadde beskjeden flystøtte. Et stadig mer koordinert norsk og alliert trykk drev dem tilbake, og 28. mai gikk norske og franske styrker i land på Narvik-halvøya fra nord, mens polske tropper angrep fra sør. Tyskerne sprengte og ødela Narvik havn før de trakk seg tilbake innover langs banen.  Dette var den første allierte seieren på land under 2. verdenskrig.

Evakuering

Tyskerne holdt nå kun en lomme inne ved grensen, og de planla å la seg internere i det nøytrale Sverige. Dette ble imidlertid ikke iverksatt. Allerede før gjenerobringen av Narvik hadde nemlig de allierte besluttet å trekke seg ut av Norge, situasjonen i Frankrike var på dette tidspunktet kritisk, og stridskreftene behøvdes der.  Seieren i Narvik var imidlertid en vitamininnsprøytning for den allierte krigsinnsatsen, og Winston Churchill sa «look to Narvik».  Mellom 4. og 8. juni ble de allierte styrkene evakuert fra Narvik, og 8. juni ble Narvik igjen besatt av tyskerne. 10. juni kapitulerte den norske motstanden.

Krigsminnemuseet og Krigshistorisk landskap

Midt i Narvik sentrum ligger Røde Kors Krigsmuseum. Ved hjelp av plansjer, bilder og gjenstander som uniformer, våpen og medaljer formidles de ulike stadiene av slaget ved Narvik. Også andre tema relatert til 2. verdenskrig belyses, så som de sovjetiske krigsfangene og senkningen av Tirpitz. Narvik har også et fredskapell og en stor krigskirkegård. I områdene rundt Narvik der det pågikk kamper er det satt opp seks kunstnerisk utformede minnesmerker i det som har fått navnet Krigshistorisk landskap.

Menneskeskjebner

Røde Kors Krigsmuseum blir besøkt av mennesker fra mange nasjoner som føler direkte tilknytning til slaget grunnet familiebånd. I Paris ligger metrostasjonen Narvik, i Polen bærer universiteter og gymnasier Narvik-navnet. Mange spanjoler gikk rett fra den spanske borgerkrigen inn i den franske Fremmedlegionen. Sovjetunionen var ennå ikke med i krigen, men i krigsårene var b.la 75 % av de 105 000 russiske soldater krigsfanger i Nord-Norge under forferdelige forhold.  Både australske og indiske soldater tjenestegjorde i de britiske styrkene. Opptil 350 000 tyske og østerrikske soldater var til en hver tid til stede under okkupasjonen av Norge. De få gjenlevende og de mange etterkommerne møter et museum som formidler historien på en svært faktaorientert, saklig og flersidig måte; krigens gru siger først inn etter hvert. Museet er ikke stort, men det tar tid å bearbeide.

NB! RØDE KORS KRIGSMINNEMUSEUM ER FOR ØYEBLIKKET STENGT. DET NYE FREDSSENTERET I NARVIK ÅPNER SOMMEREN 2016 MED NYE, OPPDATERTE UTSTILLINGER RUNDT DET SAMME TEMAET. 

Les mer