Den klarblå, vakre valmuesøsteren fra Himalaya, tøfler fra Falklandsøyene, aprikosfargede lewisiera fra Rocky Mountains, greske puteplanter i sterke farger; verdens nordligste botaniske hage i Tromsø byr på blomstrende skjønnhet som ingen annen botanisk hage.

En enestående samling

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage har tusenvis av plantearter fra hele verden. Plantene kommer imidlertid fra polarstrøkene eller fra høyfjellet, og trives dårlig i de milde strøkene der de fleste botaniske hager finnes. Tromsø-klimaet med sine lange snørike vintre og kjølig og fuktig sommer er imidlertid ideelt, så her trives disse varmeømtålige små hardhausene. Hagen har også steinsetninger og grusområder som gjenskaper forholdene verdens plantetøffinger lever under.

Meconopsis – hagens blå favoritt

Valmuesøsteren finnes i noen ulike arter og hybrider i Himalaya-avdelingen. Den mest kjente, kjempevalmuesøster (Meconopsis ’Lingholm’) begynner å blomstre seint i juni med over meterhøye stengler med kjempestore, intenst blå blomster. Det finnes også hvite, vinrøde og gule arter. Det er få botaniske hager i verden hvor valmuesøstrene trives så godt som i Tromsø.

Rhododendron-dalen

I juni stråler det i rødt, lilla, gult og hvitt i Rhododendron-dalen, med en særegen samling små Rododendron. Tidligere mente en at rhododendron ikke kunne dyrkes så langt nord. Men de småvokste artene som hører hjemme høyest opp i fjellene klarer seg utmerket. Hagen har nå nærmere 60 arter, pluss mange krysninger og kultivarer, og denne samlingen er nå et svært fargerikt skue. De fleste er fra Kina , og noen fra Kaukasus og Alpene. Vår egen lapprose (Rhododendron lapponicum) som vokser i fjellet i Indre Troms trenger litt andre vokseforhold og er under etablering i Arktis-samlingen.

Arktis-landskapet

Det mest slående steinlandskapet i Hagen er Arktis, en morenelignende rygg med svære kampesteiner. Her dyrkes kun planter som vokser nord for den polare tregrensen. Mange arter reinrose (Dryas), fjellsolblom (Arnica angustifolia) og polarflokk (Polemonium boreale) dominerer i juni, mens silkenelliken (Dianthus superbus) fra Øst-Finnmark kommer i juli. Kuldekrevende arter fra Svalbard står i den nordvendte skråninga, og samlinga omfatter også sikringsdyrking av arter som er truet i naturen. I år bygges det f. eks. opp en samling av wilandersoleie (Ranunculus wilanderi), i hele verden kjent fra en lokalitet på Svalbard der det sist bare ble registrert 51 individ.

Lewisia – en flashy amerikaner

I juni-juli åpner det seg store blomster på Lewisia rediviva fra Rocky Mountains. Dette kommer med en rosett av sukkulente blad om våren. På sommeren visner disse ned og svære rosafargete blomster kommer så opp direkte fra den kraftige jordstengelen. For besøkende ser det ut som om noen har satt en bukett rett ned i grusen

Fra russerne

Tidligere var Kirovsk på Kolahalvøya verdens nordligste botaniske hage. Da Tromsøs botaniske hage ble opprettet, fikk den noene planter i gave fra Kirovsk, som er samlet i vennskapshagen, øverst i anlegget, i tillegg til planter kommet til senere. Blåsterna Scilla rosenii og sibirhundetann (Erythronium sibiricum), begge løkplanter, har dannet praktfulle kolonier som nå er 20 år gamle.

Rundt dammen

Rundt dammen i hagen er det et sørvendt amfi av stein, samt høgstauder og planter fra soleiefamilien. Ovenfor dammen ligger et steinlandskap med primula. Her er det mange fargerike arter om våren, de fleste tilpasset et kjølig klima, og andre høyere sommer- og høstblomstrende og velduftende arter om høsten.

Sørlige halvkule

Tøffelblomstene (slekta Calceolaria) og sørbøken Nothofagus antarctica stammer fra Amerikas sørspiss. De torneaktige bladspissene av Aciphylla-artene fra New Zealand (utrolig nok en skjermplante) oppstod for å beskytte dem mot å bli spist av store mengder fugl som tidligere beitet på gressengene der. New Zealand har ikke pattedyr, ikke engang pungdyr. Beitetilpasningen eksisterer i dag, men kryssordfuglen moa og slektningene dens er dessverre utryddet for lenge siden.

Afrikanere i nord

Lengst sør i dette området kan du også se forbausende mange arter fra Sør-Afrika, bla. en gul sukkulent middagsblomst (Delosperma basuticum) som overlever godt så lenge den blir plantet i tørre bergsprekker

Nordnorske gamle hageplanter

En av formålene med hagen er å ta vare på nordnorske hagetradisjoner. Velkjente, tradisjonelle prydplanter er de store samlingene med storhjelm, (Aconitum napellus), gamle rosesorter og hvite dupper (Ranunculus aconitifolius ’Flore Pleno’).

Krydder, legemidler og kjærlighet

En tilstøtende samling inneholder krydderplanter, legeplanter og trolldomsplanter. I et eget hjerteformet bed vokser det nyttigste av alt, nemlig kjærlighetsplanter.

Når er det best å besøke hagen?

Hagen er åpen hele året, men er naturlig nok severdig når det ikke ligger snø. Hagen legger ut ferske ’blomstringsvarsler’ hver uke på Tromsø Museums nettside. På Botanisk hages nettside samme sted vil du også kunne se hele fjorårssesongens blomstertvarsler. I et normalår vil blomstringen avvikles omtrent som følger:

  • April: De første i sildresamlinga
  • Mai: Sildre-, og primula-samlinga, kubjeller (Pulsatilla)
  • Juni: Rhododendron, Primula, Arktis, deler av sildresamlinga, vårsøte (Gentiana verna)
  • Juli: Valmuesøster (Meconopsis), mange halvhøye stauder, silkenellik.
  • August: Høystaudene ved Dammen, augustprimula (Primula florindae), nord-norske tradisjonsplanter og urtesamlinga, tvillingspore (Diascia cf. anastrepta) i Afrika
  • September: Søtesamlinga, nord-norske tradisjonsplanter og høystauder
  • Oktober: Høstblomstrende søtearter, høstfarger, og de små rogneartene med hvite og rosa bær.

Praktisk

I sommersesongen er det en liten kafé åpen i formiddagstimene. Hagen har gratis entré, og det er parkering på nedsiden av hagen. Det er omtrent 40 minutter å gå, men rute 20 fra sentrum til Nordlysplanetariet går hyppig. Derifra er det en trivelig tur gjennom skogen til hagen. Cruisehavna i Tromsø ligger like nedenfor hagen.

For mer informasjon, ta kontakt med www.visittromso.no.