Havets giganter, de 20 meter lange spermhvalene, trives i havet rett utenfor Vesterålen. Siden damene befinner seg i Midt-Atlanteren, er det bare herrer som svømmer i havet her ute. Bli med på hvalsafari i Vesterålen.

Kysten av Andøya ligger langt der inne, det duver i tunge bølger, havhesten seiler over oss, og lunden flakser der nede i bølgedalene. Plutselig ropes det «hval», alle snur seg og der er den. En grå kropp duver tungt i overflata, og sender opp fontener av sjøvann. I flere minutter ligger den der og tar seg inn etter å ha vært over 1000 meter nede. Kameraene går som mitraljøser før hvalen dykker ned. Ettersom kroppen dukker under, bretter sporen seg ut, og det siste vi ser er sporen som står rett til værs. Det går et sus av lyd om bord i båten, og så er den borte. Men her ute er det mange flere…

Spermasetthval

Spermasetten, kaskelotten eller spermhvalen, er den største av tannhvalene, og hannene kan bli opp mot 20 meter lang og veie 57 tonn. Hodet utgjør en tredjedel av hele hvalen, og har et organ som er fylt med olje, tyntflytende fett. Man tror at denne oljen er til hjelp under neddykkingen, og også spiller en rolle i kommunikasjonen hvalene imellom. Navnet spermhval kommer av at man trodde oljen var hvalens sperma. Moby Dick, den store hvite hvalen i Herman Melvilles roman, var en spermhval.

3000 meter ned

Spermhvalen kan dykke ned til 3000 meters dyp og være nede i over to timer, men som regel er de nede en halvtimes tid. Føden er blekksprut, uer og blåkveite, og de må gjerne slåss litt med de største blekksprutene nede i dypet.

Damer ved Asorene

I det behagelige vannet rundt Asorene lever spermhvalkyrne i store flokker. Truer spekkhoggerne kalvene, danner kyrne en ring med store, sterke kyr ytterst rundt kalvene. Da har ikke spekkhoggerne en sjanse.

Okser i kaldt hav

De digre oksene, de er rundt 7 meter lengre enn kyrne, bør ikke ete opp maten til barna. Dermed sendes de nordover til kalde hav, for eksempel til Vesterålen. Noen av oksene eter seg store og sterke, og tar regelmessig turen til Midt-Atlanteren for et stevnemøte med damene. Nede i dypet slåss oksene om damene, og bare den største oksen vinner og kan samle seg et harem.

Glenn – storkaren i Bleiksdjupet

Mange okser, særlig de middelaldrende, har gitt opp dette med damer, og koser seg i stedet permanent i Vesterålen. Resignasjon er nok en utbredt stemning nede i dypet. Vinneren på sjekkemarkedet i Vesterålen, derimot, heter Glenn, og er en skikkelig rugg som regelmessig drar på damebesøk til Asorene. Glenn er han du har størst sjanse for å møte på hvalsafari, med mindre han er på frierføtter og de yngre får slippe til.

Vesterålen – nærmest dyphavet

Utenfor Andøya ligger egga, den næringsrike kanten av kontinentalsokkelen, svært nært kysten. Bleiksdjupet går som en dyphavsrenne inn mot kysten av Andøya. Dermed er det kort vei ut fra for eksempel Andenes, Bleik og Stø. Ingen andre steder langs kysten har så høy sjanse for å se hval hele året.

Værforbehold

Selv om Vesterålen ligger ytterst ute mot Atlanteren, er forholdene for å gå ut på havet forunderlig stabile selv vinterstid. Mye vind, stor bølgehøyde og havtåke kan imidlertid stoppe hvalsafariene hele året. Det er mye å se og gjøre i Vesterålen, både i storm og stille, så det lure er å ha et fleksibelt program hvor man kan snu litt på rekkefølgen.

Selskaper som tilbyr hvalsafari

Tre selskaper tilbyr per dato hvalsafari. Alle tilbyr en nøyere innføring i hvalens biologi, og marinbiologer arbeider som guider.

Vesterålen Reiseliv opplyser om alt det andre i Vesterålen på sine innholdsrike sider