Slettnes fyr ligger ved veis ende lengst i nord

I 1905 ble fyret tent for første gang, og et rødt og hvitt støpejernsfyr loset skipstrafikken gjennom de grunne, lumske farvannene. Her bodde fyrvokteren, fyrvokterassistentene og deres familier, til sammen et lite, isolert samfunn med blikket rettet mot skipstrafikken. I 1922 ble det installert tåkelur. Under krigen kontrollerte tyskerne fyrsignalene, og fyret var bare tent når tyske konvoier passerte.

Fyret ble bare halvveis ødelagt under krigen

Høsten 1944 skulle fyret ødelegges, i likhet med alle spor av menneskelig virksomhet i Finnmark. Alle bygningene ble brent og ødelagt, men sprengningen av selve fyrtårnet gikk ikke helt etter planen. Bare toppen av tårnet ble ødelagt før tyskerne trakk seg tilbake, og i 1945 ble det fyrt opp en gasslanterne i tårnet. Byggingen av fyrtårn var prioritert under gjenreisningen, og fra 1949 av ble fyret satt i ordinær drift. De andre finnmarksfyrene ble gjenreist i betong, men på Slettnes valgte man å sette en ny topp på støpejernsfyret som sto igjen.

Fyrvokterboligene viser sosialdemokratiske idealer

Arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas, som tegnet mye av gjenoppbyggingen av Finnmark, har utformet byggene. De er formet som fire like store leiligheter i to bygg. Fire utedoer på rekke og fire båtnaust hører også med. Førkrigshusene var helt annerledes, her hadde fyrvokteren en større og flottere bolig enn fyrvokterassistentene, mens den mer sosialdemokratiske etterkrigsperioden understreker likhet. I 1973 flyttet familiene fra fyret, og fyrvokterne fikk en tørnordning med tid hjemme og på fyret. I 2005 ble Slettnes som et av de siste fyrene fullautomatisert.

Bli med på omvisning og ta kaffen her

Sommergjestene på Nordkyn tar selvsagt turen de 4 kilometer grusvei fra fiskeværet Gamvik. På kjøkkenet i en av fyrvokterboligene kokes det kaffe og stekes vafler, mens stua fungerer som en enkel kafe. I sommersesongen går det tur hver hele time fra kafeen opp i fyret. Da går man de 139 trinnene opp til selve fyrtårnet, som er 39 meter høyt og dermed Norges femte høyeste fyrtårn. På vei opp går man fra førkrigsfyret over i gjenoppbyggingsfyret. Fra det trange fyrrommet ser du Barentshavet, fjerne skip langt der ute og den hvite brenningen og kyststripa vestover mot Kinnarodden, nordpynten av Europas fastland.

..eller du kan bli natta over..

Stiller man høye krav til hvilepuls og fred, og lave krav til kveldsunderholdning, kan man ta inn på et fyrvokterværelse på Slettnes fyr. Lysbryterne, skapene og vindussprossene er i typisk etterkrigsstil, møbler og gardiner er nøytrale og tidløse. Standarden er enkel, hovedattraksjonen er utsikten mot Nordishavet og det ruvende fyret. Bad på gangen og delt kjøkken inngår i opplevelsen.

Følg stien gjennom kulturlandskapet

Om man bor på Slettnes fyr, utgjør Slettnes naturreservat og kulturstien Fotefar mot nord naturlige utfluktsmål. Dette er en slette med torvmyrer og småvann. Her er et rikt fugleliv av tjuvjo, terner, sniper og ender. Det som kanskje forbauser mer, er at området også har hatt ganske tett befolkning. Hustufter og steingjerder vitner om at det bodde folk i de små vikene. Den godt merkede Fotefar mot nord-stien er også rikelig forsynt med oppslagstavler med informasjon.