Engeløya i Steigen er et gammel sentrum i Nord-Norge

Irrgrønne marker, store løvtrær og velstelte gårder; Engeløya i Steigen åpner seg mot Golfstrømmen og er beskyttet av mektige fjell. Herfra ser man Lofotveggen, og sjøveien til store deler av Nord-Norge er kort. Ikke rart Engeløya i Steigen er full av fortidsminner. En vandring i Steigen er både vakker og full av skatter fra fortida.

Sigarshaugen er Nord-Norges største gravhaug

Ved kirken, midt i bygda, ligger den store Sigarshaugen. Nord-Norges største gravhaug er 3 meter høy og 35 meter i diameter. Det antas at den er bygd en gang på 6-700-tallet. Haugen er ikke utgravd, så man vet ikke noe om hva som skjuler seg i den, men den dominerer området rundt. Ovenfor haugen ligger tuftene av lagmannsgården, hvor lagmannen, dommeren i hele Hålogland, holdt til fra middelalderen fram til 1797.

Steigartinget var samlingspunktet i middelalderen

Vi vet at Steigartinget ble holdt i Steigen i middelalderen, og hit kom folk fra hele Hålogaland, den delen av Nord-Norge med norrøn bosetting, for å avgjøre rett og galt, treffe viktige avgjørelser og møte folk. Vi vet ikke hvor langt tilbake Steigartinget går, men muligens har det sin opprinnelse helt tilbake i vikingtida.

Kirken står der hovet sto

At kirka står rett ved Sigarshaugen, er nok ikke tilfeldig. Her sto kanskje det gamle gudehovet i vikingtida, hvor steigarhøvdingen foresto blot på vegne av alt folket. Dermed kontrollerte han også det åndelige i samfunnet. Under kristningen var det derfor viktig at kirka ble bygd akkurat der hovet hadde vært. Koret i dagens kirke er den østre halvparten av den kirka som ble reist på 1200-tallet. Skipet er fra 1869.

Vollmoa er et militæranlegg fra jernalderen

På en vakker grønn slette opp mot Steigberget finner vi et bemerkelsesverdig kulturminne fra jernalderen. På 5-600-tallet sto det et ringformet anlegg med 16 torvhus på denne plassen,som nå heter Vollmoen. Anlegget ble gravd ut på 1940-tallet. Rundt anlegget ser man skålformede groper, hvor mat i store kvanta har vært tilberedt og langstekt på glør, såkalte kokegroper. Derimot fant man ikke rester av gårdsdrift eller kvinnfolksysler, så her har det bare vært menn.

Dimensjonene er storslagne

Anlegget kunne huse flere hundre mennesker, men man vet ikke nøyaktig hva anlegget skulle tjene til. Kanskje har dette vært en treningsleir eller kaserne brukt deler av året for steigarhøvdningens krigere, plassert i trygg avstand fra sjøen. Det er i alle fall sikkert at ingen har bodd her permanent. Dimensjonene på anlegget peker i alle fall på en konsentrasjon av økonomisk og militær makt i Steigen som har sitt grunnlag i handel og samkvem mellom norrøne høvdinger og samer.

Hagbart og Stine er Steigens Romeo og Julie

Den ulykkelige kjærlighetshistorien til Hagbard og Signe hviler over kulturlandskapet i Steigen. Signe var datteren til kong Sigar på Steig. Han hadde lovet henne bort til en konge i Russland. Signe elsket imidlertid høvdingesønnen Hagbard fra Vågan i Lofoten. Han snek seg inn til Signe i kvinneklær, og sammen planla de flukten til Lofoten og inngikk en dødspakt. Signes trellkvinne røpet dem imidlertid, og Hagbard ble dømt til døden. Fra retterstedet på Hagbardholmen så Hagbard at røyk steg opp fra Signes hus; hun hadde tent på huset og gikk i døden med ham. Sagnet om Hagbart og Signe utspilles annethvert år i forestillingen Hagbard og Signe. Sigarshaugen, Hagbardholmen og Signelillsteinen knyttes alle til sagnet.

I Prestegårdshagen vokser steigenliljen

Prestegårdshagen i Steigen er i dag et vakkert, parkaktig anlegg med varmekjære løvtrær som eik, ask, hestekastanje, lind, lønn og blodbøk. På 1870-80-tallet var dette imidlertid en frodig hage med 600 ulike prydvekster. Prosten Johan Karl Richard Wisløff var nemlig en foregangsmann i utviklingen av hagebruket i nord, og prøvde i samarbeid med den botaniske hagen i Christiania ut stadig nye sorter for det nordnorske hagebruket. Etter hvert ble imidlertid trærne for store og vedlikeholdet for tidkrevende, så anlegget forfalt. I nyere tid har man imidlertid anlagt en prydhage på bygdetunet i Steigen, og her ses mange av de gamle favorittene som Wisløff innførte. Mest kjent er kaukasusliljen (Lilium monadelphum), som selvfølgelig kalles steigenlilje i Nord-Norge. Ovenfor prestegården ligger for øvrig nøtteskogen, verdens nordligste forekomst av vill hasselnøtt.

Det er litt av hvert annet i Steigen

På Hagbardholmen, der Hagbard ble henrettet i følge sagnet, finnes det flere gravhauger. Under Steigberget lengst vest i bygda ligger restene etter store naust med plass til vikingskip på størrelse med Osebergskipet. Doktorgården har blitt til Steigen Bygdetun, med gamle hus fra området og staudebed med steigenliljer. Den største opplevelsen her er kanskje hjemmelagde møsbrømlefser, en smaksbombe av tyntflytende brunost, rømme og rikelig meierismør, nok energi til at du kanskje våger å ta turen langs den merkede stien over Bøskaret til nabobygda Bø.

Den kulturinteresserte bør også se