Melbu hovedgård er nordnorsk kapitalisme

Vesterålsmuseet har sitt tilhold på den gamle storgården Melbu hovedgård på Melbu sør i Vesterålen. Huset ble bygd omkring 1850, og var da det største bolighuset nord for Trondheim. Interiøret er imidlertid preget av den rike perioden rundt 1900 da Christian Frederiksen var en av de ledende industrireiserne i Nord-Norge.

«Alle nordlendinger i klær av nordnorsk ull»

Christian Frederiksen bygde ut havna på Melbu og åpnet opp for handelen. Han utnyttet de lokale råstoffene til industriformål og satte i gang bedrifter som sildoljefabrikk, meieri, såpefabrikk, margarinfabrikk, spinneri og produksjon av oljeklær. Han ønsket at nordlendingene skulle være mest mulig selvforsynte og minst mulig avhengige av kjøpmennene i Trondheim og Bergen. Han var også en drivende kraft bak Vesterålens Damskipsselskap, den opprinnelige Hurtigruten. I 1890 bodde det 77 mennesker på Melbu, i 1920 var tallet steget til rundt 1000.

Filmen forteller historien med konduite

På Melbu hovedgård bør man sette seg i en amerikansk gyngestol og se den korte filmsnutten om Christian Frederiksen og Melbu hovedgård. Med vesterålsk tonefall, men i datidens blomstrende riksmål, fortelles historien om industrieventyret mens store, blomstrende hatter, spaserstokker og monokler i gamle svart/hvittfoto fyker forbi. Reklamen for en nordnorsk såpe lyder «like bra som sydfra». Høydepunktet er fra 1922, når Melbu hovedgård tar imot Kong Haakon som er oppe for å åpne Risøyrenna, denne vannveien som fikk Hurtigruta til å seile gjennom Vesterålen. Christian Frederiksen var blant ildsjelene bak prosjektet. Et øyeblikk tror man at man ser på en gammel filmavis, men så går det opp for en hvilken grundig jobb filmskaperen Gjermund Andreassen har gjort.

Bli kjent med plysj, krystall og sjeselonger

Salene på Melbu hovedgård er romslige med stor takhøyde. De er utsmykket med malte sjablonger, blondegardiner, sjeselonger med plysjtrekk, krystallkroner, etasjeovner og valnøttbord. Et av klenodiene er et maleri av den kjente lofotkunstneren Gunnar Berg, som var bror av fruen i huset. I et mindre rom var det skolestue hvor guvernantene underviste barna i huset.

Ikke alle hadde det like staselig

Noen av rommene i Melbo hovedgård benyttes til utstillinger. Her fortelles historien om torvstikkingen, torv var det viktigste brenselet for vinteren. Husmennenes tarv er også presentert, husmennene måtte jobbe 8 dager med torvtekking og 8 dager i onnene for å betale leie for å bruke husmannsplassen. En liten utstilling forteller også om operasangerinnen Kirsten Flagstad som bodde på Melbu vinteren 1916-17, da hun var kjæreste med sønnen i huset, Gunnar Frederiksen.

Huset står på en gårdshaug

På sørsiden av huset er det et staselig hageanlegg inngjerdet med stakittgjerde med fontene som er bragt tilbake til fordums storhet. Her vokser varmekjære trær som lønn og ask. Melbu hovedgård har nok vært en stor gård lenge. Bygningene står nemlig på en såkalt gårdshaug, en stigning i terrenget bygd opp av 2-3000 års menneskelig nærvær. Nye hus ble bygd oppå restene av de gamle. Slike gårdshauger er det mange av langs den nordnorske kysten, men få gårdshauger er så tydelige som denne. Du ser gårdshaugen på den bratte stigningen på baksiden av husene. I tjenerhuset er det billettkontor og krambu.

Det gikk nedover etter hvert

Etter 1920 gikk det nedover med familiebedriften. Mange av de etablerte industriforetakene klarte ikke konkurransen, og krisen i verdensøkonomien fra 1929 av satte ytterligere fart. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok i 1929, og flyttet til en mer tidsmessig villa. Det ble landbruksskole i hovedhuset, tyskerne beslagla huset under okkupasjonen, og først de siste årene har Vesterålsmuseet fått slippe til, og har restaurert anlegget.

Besøk Melbu hovedgård

Om sommeren har Vesterålsmuseet på Melbu hovedgård romslige åpningstider og hyppige omvisninger med entusiastiske lokalguider. Spør også etter historiske vandringer gjennom Melbu sentrum, hvor de ulike industriforetakene Christian Frederiksen startet blir pekt ut.