Knut Hansvold

Neptun – Norsk fiskeindustrimuseum – viser sildoljehistorien

Produksjonen av fiskeolje og fiskemel skapte stor aktivitet i Nord-Norge fram til 1985. På Melbu i Vesterålen tas ett av de store anleggene vare på, og har blitt til kystens mest originale kulturscene.

Neptun på Melbu er en av de store anleggene for fiskeolje. Det ble anlagt av den legendariske gründeren Christian Frederiksen i 1910. Anlegget ligger på Svinøya rett utenfor Melbu sentrum. I tiårene etter varierte produksjonen og aktiviteten både med etterspørselen ute i verden og med tilgangen på sild og lodde. I 1986 var det endelig slutt, da var det ikke råstoff igjen i havet til å holde produksjonen i gang. I dag er anlegget bevart som Norsk Fiskeindustrimuseum, og en av tankene har blitt til et høyst særpreget konsertlokale.

Følg produksjonsprosessen

På omvisning på Norsk Fiskeindustrimuseum blir man tatt med på selve produksjonsanlegget. En loddetråler fyller først opp en av disse gigantiske tankene. I bunnen av tanken settes det en gigantisk skrue i gang. Denne skruen maler fisken i stykker og sender den over i separatoren. Denne innredningen klemmer ut oljen fra fisken. Oljen lagres i egne tanker, mens den fastere massen behandles i en evaporator som fjerner all fuktighet. Nå er fiskemassen blitt til mel. Dette melet oppbevares i store tanker. For å unngå at melet pakker seg, blåses det luft inn fra undersiden. Før transport fylles melet i sekker.

Royal Neptun Hall har uslåelig akustikk

En av råstofftankene er blitt til et helt spesielt konsertlokale. Her inne er det i utgangspunktet helt svart, men en serie med lyskastere kaster et trolsk lys opp mot kuppelen hvor bærekonstruksjonen danner et særpreget mønster. Under omvisningene spilles det spesialskrevet musikk for dette rommet av de lokale musikerne Trond Ringlund og Jonas Ellingsen, en musikk som får frem den helt spesielle akustikken i det store, mørke rommet. I sommersesongen, spesielt under Sommer-Melbu tidlig i juli, brukes råstofftanken som konsertlokale.

Neptun forteller om kysten

Norsk Fiskeindustrimuseum stiller også ut en anselig mengde gjenstander fra norsk fiskerihistorie. En stor fembøring, en serie med mindre nordlandsbåter, en stor samling båtmotorer, ei stor sildenot og rorpinnen på den gamle jekta «Brødrene»; for et publikum fra fiskerimiljø er dette gjensyn med det gamle. For oss andre blir det et innblikk i en hard og strevsom hverdag. Språkbruken på huset er demonstrer på skiltet som står utenfor; skjellsord og kraftuttrykk man bør lese høyt for å den vesterålske klangen og musikaliteten i god bannskap.

Sildolje og sildemel ble til margarin og dyrefor

Både sildolje og sildemel var verdifulle råstoffer. Sildolje ble brukt til produksjon av margarin og som teknisk olje. Sildolje var også tidligere en bestanddel i produksjonen av nitroglyserin. Dermed var sildoljen fra Melbu spesielt etterspurt av tyskerne under 2. verdenskrig. Sildemel ble brukt til grisefor, og man måtte stoppe foringen av sildemel 14 dager før slakting for å hindre at det smakte fisk av svinekjøttet.

Til slutt ble råstoffet utfisket

Silda ble stort sett fisket ut i løpet av 1960-årene. Da fant man en erstatter i den lille laksefisken lodde. I 1970-årene økte loddefisket sterkt, og loddestammen gikk etter hvert tilbake. I 1985 opplevde loddebestanden en kollaps, noe som rev grunnen bort under alle produksjonsanleggene for fiskemel og – olje langs kysten. På Melbu som ellers ble anleggene overlatt til rust og ugress. Loddebestanden er i dag i vekst, men har ennå ikke nådde nivåene fra før industrifisket. Silda har stort sett hentet seg inn igjen, men benyttes helst som matfisk.

Norsk Fiskeindustrimuseum er verdt et besøk

Norsk fiskeindustrimuseum viser fram en del av historien langs kysten som ikke er så malerisk og vakker som rorbuene og de gamle handelsstedene. Produksjonen av fiskemel og –olje skapte imidlertid arbeidsplasser langs kysten i store deler av det 20. århundre, og dette ønsker Museum Nord, avdeling Norsk Fiskeindustrimuseum å ta vare på.

Visit Vesterålen

Vesterålen reiseliv har rikelig med vesterålsinformasjon på sine sider.