Rabothytta er Norges kuleste turisthytte

Etter to-tre timers marsj 500 høydemeter oppover fra Leirskardalen gjennom ulendt ur, over myr og bare berg dukker plutselig Rabothytta der som en skulptur i landskapet, med de 11 opptil 1916 meter høye toppene i Okstindan i bakgrunnen og med Okstindbreen forunderlig nært. Formen med de djerve vinklene markerer seg i landskapet, men gråtonen i treverket harmonerer med steinura omkring. Rabothytta klarer dermed kunststykket å både gli inn i okstindlandskapet og berike det.

Naturen inne fra hytta

Innendørs slås en av de store vinduene. Fra stueavdelingen sees på gode dager Dønnamannen, Tomma og store deler av øymylderet på Helgeland. Fra spisebordene ved kjøkkenet kommer Okstindbreen veldig nært, og like bak reiser toppene seg. Vegger, gulv og tak, den lange, lave sofabenken og kjøkkeninnredningen er alle nøytrale i farge og utforming, det er naturen utenfor som utgjør både dekor og underholdning. Rabothytta stenger ikke naturen ute, den er en trygg og varm observasjonspost i fjellet.

Ei hytte på den gamle teltplassen

I 1200 meters høyde, rett ved Okstindbreen, ligger det en slette hvor folk pleide å sette opp telt for å overnatte før de gikk på bretur. Her ønsket Hemnes Turistforening, det lokale laget av Den Norske Turistforening, å sette opp sin nye hytte til erstatning for den enkle steinbua lenger nede i dalen. Den lille foreningen allierte seg med kommune, lokalt næringsliv og et stort antall lokale entusiaster. Nyhytta ble et prosjekt å være stolt av i Hemnes. Charles Rabot, den franske geografen og tindebestigeren som på slutten av 1800-tallet besteg toppene i Okstindan og gjorde dem kjent utenfor Helgeland, fikk æren av å bære navnet.

Jarmund Vigsnæs er arkitekten bak hytte nummer 500

Svein Arne Brygfjell i Hemnes Turistforening sier at de ville bygge en hytte som står i forhold til selve stedet, landskapet og naturen, et bygg som var et mål i seg selv. De gikk da til to av landets mest velrenommerte arktitektfirma, nemlig Snøhetta og Jarmund Vigsnæs. Jarmund Vigsnæs’ utkast imponerte mest. Hvert år blir det noen flere hytter knyttet til Den Norske Turistforening, og de arkitektonisk djerve planene at landsmøtet i Turistforeningen valgte nettopp Rabothytta som hytte nummer 500.

Klimatilpasset, vedlikeholdsfritt, lokalt.

Ett av kriteriene var at fjellet skulle trekkes inn i hytta, at naturen ikke skulle sperres ute. Store vinduer er imidlertid sårbare, så vinduene er laget for å motstå gjenstander som flyr i lufta under en storm. Bygget skal også være vedlikeholdsfritt i femti år. Derfor  er ikke grankledningen på hytta malt, den skal få stå og gråne. Gråtonen varierer også med vær og fuktighet, så hytta framstår ulikt hver gang man ser den. Glasset er gitt av en lokal produsent, alle møblene er snekret av en lokal møbelsnekker og grana hytta er bygd  av, er hogd i området.

Trygt, romslig og selvberget

Dimensjonen på hytta er beregnet på en skoleklasse, Hemnes Turistforening ønsket nemlig en læringsarena for friluftsliv, geografi, naturfag og samhandling. Når det er få mennesker på hytta, kan det meste av hytta stenges av, og man trenger bare å fyre i en tredjedel av hytta. De røffe værforholdene gjør at det av og til er farlig å bevege seg ute.  Derfor er både vedskjulet og toalettet, en moderne biodo, del av hovedbygget. Da kan man la stormen rase fra seg mens man er varm og trygg innendørs. Hytta har for øvrig både solcellepanel og vindkraftgenerator, og har dermed 230 volt strøm i stikkontakten uten å være på strømnettet.  Hele hytta tar bare opp 150 kvadratmeter, og har dermed en svært god plassutnyttelse uten unødig korridorareal.