Over 1000 ganger gikk flyalarmen i Kirkenes under 2. verdenskrig, og 328 ganger ble byen bombet. Derfor gravde folk i Kirkenes ut et bomberom hvor 2500 mennesker fikk plass.
Da Norge ble okkupert av tyskerne i 1940, var Kirkenes langt fra krigsskueplassen. Våren 1941 endret det hele seg; Operasjon Barbarossa, det tyske angrepet på Sovjetunionen, satte Kirkenes midt i frontlinja. Fra Sør-Varanger rykket tyskerne fram mot Sovjetunionens eneste isfrie havn mot et verdenshav, Murmansk, men ble stoppet ved elva Litsa. Her ble de stående fast i en stillingskrig helt fram til høsten 1944. Da ble det umulig for tyskerne å holde frontlinja.
Kirkenes havnet ved fronten
De første to årene av krigen var ikke Den røde hær særlig slagkraftig, men etter hvert var sovjeterne i stand til å bombe byene i Øst-Finnmark. Både Vardø, Vadsø og Kirkenes ble bombet. Kirkenes, som var nærmest grensa, var verst utsatt. I 1941 satte sivilbefolkningen selv i gang arbeidet med å lage et tilfluktsrom. Ingeniøren Anders Elvebakk, som grotta er oppkalt etter, ledet arbeidet. Siden sprengstoff var tilgjengelig fra gruvene, ble det sprengt ut et provisorisk bomberom sentralt i Kirkenes. Dette bomberommet ble gradvis utvidet fram mot 1944.
Ofte stilte spørsmål
Andersgrotta ligger få meter fra torget i Kirkenes. Det er skiltet, men vær oppmerksom på at inngangen er ganske unnselig.
Det foregår omvisninger til faste tider om sommeren. Se mer på hjemmesida til Kirkenes Snowhotel, som arrangerer turene.
Visit Kirkenes har en egen hjemmeside med mye informasjon.
Her var det plass for 2500 mennesker
Grotta ligger midt i bebyggelsen i Kirkenes, et par gater bak torget. Når flyalarmen gikk, sprang folk det de kunne inn i grotta. Her var det plass for 2500 mennesker. Det var ikke luft for alle veldig lenge. Om det kom tre angrep på natta måtte man springe tre ganger til bomberommet, man kunne ikke bli der hele natta.
Angrepene kom stadig oftere
Bombeangrepene kunne være svært hyppige. Angrepet 4. juli med 70 fly, sprengbomber og fosforkuler skapte en ildstorm i byen, og 170 hus brant ned. Etter dette angrepet valgte mange å forlate Kirkenes, men det var fremdeles omtrent 4000 sivile igjen i Sør-Varanger da sovjeterne rykket inn i oktober 1944.
Andersgrotta er et system av tunneler
Andersgrotta er stengt med en jerndør. Når man kommer inn, går man ned en betongtrapp, og så går gangene innover. I dag er de opplyst, men i -43-44 var det ingen elektrisitet i grotta, ei heller toaletter eller lufteanlegg. Noen oppmurte vegger og nedstøvede toaletter stammer fra den kalde krigen, da man forsøkte å gjøre dette om til et mer tidsmessig bomberom. Anlegget består av flere korridorer som går mot flere utganger. Midt i anlegget ligger et større grotterom, hvor det i dag er innredet en enkel kino hvor man kan se en 10 minutter lang film med arkivmateriale fra 2. verdenskrig. Da får man raskt en forklaring av historiens gang, og Andersgrottas rolle i krigshistorien i Kirkenes.
Den tapre sovjetiske soldat minner om krigen
Like ved Andersgrotta står monumentet til den tapre, sovjetiske soldat. Dette monumentet fra 1951 viser en sovjetisk soldat på en sokkel. Opprinnelig tråkket sovjetsoldaten den tyske ørn under foten, som symbol på at Sovjetunionen vant over Hitler-Tyskland. Etter krigen endret imidlertid det politiske klimaet seg, og forholdene i Kirkenes, så nær den sovjetiske grensa, var selvsagt ekstra følsomme. Derfor ble ørna erstattet med en stein i dagene før avdukingen. Soldaten setter derfor forfoten på en stein, og kroppen har av den grunn en noe unaturlig positur.