Dronningruta går ytterst ved havet i Vesterålen

Dronningruta går mellom Stø og Nyksund, lengst ute i havet og lengst nord på Langøya, Norges tredje største øy. Den har navnet etter Dronning Sonja, som gikk her første gang i 1994 og som ble meget begeistret. Ruta er imidlertid en mye eldre ferdselsvei, og ble i gamle dager blant annet benyttet av en mer hverdagslig dronning, nemlig jordmora på Stø på vei til fødende i Nyksund. I dag er dette en godt merket vandrerute helt ute i havgapet. Det er egentlig snakk om to ruter, nemlig en høy rute på 10 kilometer med til sammen 900 meters høydeforskjeller, og en 5 kilometers rute som stort sett følger kysten. Til sammen danner de en variert og meget vakker rundtur.

Den høye ruta har 900 høydemeter

Vi angrep Dronningruta fra Nyksund, og fikk den bratteste oppstigningen helt i begynnelsen. Vi fulgte en godt opptråkket sti jevnt oppover, og fikk stadig videre utsyn, først ned mot Nyksund og Skogsøya i vest, etter hvert åpnet nordkysten av Langøya seg, og vi fikk se en vid, åpen og folketom dal med strandsjøer ned mot en sandstrand. Utenfor så vi noen små holmer hvor havet fosset hvitt, og ellers så vi nordover mot den åpne horisonten. Innimellom måtte vi klyve litt også. Vel oppe i 450 meters høyde gikk vi på variert terreng med en del stein, men også mye mose og lyng. Innimellom gikk vi under klipper i bratte lier, noe som kan oppfattes som litt skummelt. Heldigvis var de bratteste delene utstyrt med tau. Vi gikk stadig noen nedoverbakker, og så gikk det oppover igjen.

Den store utsikten kom mot slutten

Mot slutten av ruta dukket Andøya opp på høyre side, og vi så ned på østkysten av Langøya. Plutselig åpnet utsikten mot fiskeværet Stø seg med moloen som beskytter havna, fyret på øya Anda langt der ute, alle holmene omgitt av fossende hav og den fargerike bebyggelsen. Nedstigningen var bratt, men foregikk på mykt underlag. Vi endte opp på Stø Bobilcamp, hvor vi spiste elggryte i den lille, trivelige kafeen.

Den lave ruta følger stranda

Ruta langs sjøen er på bare fem kilometer, og går for det meste langs sjøen. Her er flotte sandstrender, mykt mosedekke og stedvis noe myr. Midtveis fant vi en gapahuk hvor vi hvilte og så utover havet. Allerede fra Stø så vi hele veien bort til Nyksund, og vi vandret på en morene som demmet opp to strandsjøer. Her svømte sangsvaner og andre vannfugler. Mot slutten gikk det imidlertid bratt oppover, med litt klyving, fulgt av en bratt nedstigning med noe ur mot Nyksund.

Dronningruta krever sin kvinne, men mange kan gå den

Dronningruta strekker seg over 15 kilometer, og høydeforskjellen underveis er på til sammen 900 meter, selv om det høyeste punktet bare ligger på ca. 450 meter. Terrenget er i all hovedsak ganske lett å gå, fordi underlaget er lyng og mose. Noen steder går det bratt oppover, og andre steder er det bratte nedstigninger. Noen strekninger er utstyrt med tau, men veldig luftig er det ikke noen steder. Det er også korte partier med ur, alt i alt et svært variert terreng. Raske fjellfolk kan ta hele runden på 5 timer, men mer avslappede turfolk bør beregne 5-6 timer på den høye turen, og 2-3 timer på turen langs stranda. Da blir det til en hyggelig og ikke altfor anstrengende dagstur.

Beregn hele dagen uansett hvilken vei du går

Vi gikk den høye ruta fra Nyksund mot Stø, spiste lunsj på Bobilcampen i Stø, og så gikk vi tilbake langs stranda. Folk med anlegg for høydeskrekk bør velge den ruta, fordi nedstigningen til Nyksund kan oppleves skummel for noen. De aller fleste vil imidlertid ikke noen problemer noen av veiene. Nyksund har en håndfull steder å spise lunsj, mens Stø har ett utmerket tilbud. Tidlig og sent i sesongen kan serveringssteder være stengt, så det kan være lurt å ha litt ekstra mat i sekken. Både Stø og Nyksund er vakre vær hvor det er hyggelig å ta lunsjpause og se seg om. Ønsker man å gå bare én vei, er det mulig å ordne tur med RiB tilbake. Små grupper kan ha mye igjen for å leie en guide.