Wiliam Copeland

Hvordan fotograferer du nordlyset?

Drømmer du om å ta det perfekte nordlysbildet? Da kan du se her. Dette er en veiviser til kamerainnstillinger, utstyr og teknikker som nordlysfotografene bruker til å fange det helt spesielle nordlysøyeblikket.

Nordlyset er ikke det enkleste du kan ta bilde av. Å sette kameraet mot nordlyset og knipse vil ikke gi særlig bra resultat. Selv om noen av de nyeste mobiltelefonene etter hvert er blitt bedre på nattfotografering, er det systemkamera som gir resultater.

Du trenger et kamera med manuell innstilling

Det finnes både de tradisjonelle speilreflekskameraene og de nyere speilløse. I denne artikkelen skal vi gå gjennom dette sammen, men et minimum for å ta gode nordlysbilder er å ha et kamera med mulighet for manuell innstilling. Om du er en erfaren fotograf, kan du hoppe over avsnittet om de grunnleggende innstillingene. Dere andre fortsetter bare å lese.

Ta med dette på tur

Før vi begynner å fikle med kameraet og linsa, må vi ha utstyrslista klar:

  • Du trenger et fotostativ. Et sterkt og stødig stativ lar deg holde kameraet helt rolig for skarpe bilder under lang eksponeringstid, selv i vind og blåst.
  • Et ekstra minnekort kan være nyttig, siden bilder med lang eksponeringstid lager store filer. Dette gjelder særlig om du bruker raw-formatet (råfiler), som jeg anbefaler. Kanskje du også lager timelapse (intervallfotografering) eller video.
  • Et ekstra batteri eller to er en fordel, siden kamerabatteriet kan utlades fort i kaldt vær.
  • Fotovennlige hansker er viktig, det er nemlig ingenting som er så irriterende som å skru på kameraet med tjukke polvotter. Du ender opp med å ta dem av og holde dem mellom beina, og da mister du bevegelsesfriheten.
  • Varme klær er nødvendig, siden du nesten alltid må vente på nordlyset. Noen ganger tar det flere timer før det viser seg på himmelen. Pakk altså ekstra lag med klær i ryggsekken, slik at du kan stå ute lenge.
Stødig stativ, ekstra batterier, ekstra minnekort, brodder og varme klær hører med på fotografering © Wiliam Copeland

Hvilke kameraer egner seg?

Speilreflekskameraer og de nyere speilløse er for øyeblikket de beste for nordlysfotografering. Ikke alle har et dyrt og flott kamera, men mange nyere kompaktkameraer har muligheten for en manuell innstilling. Her kan du velge eksponeringsinntilling («exposure setting») eller stjernehimmelinnstiling («starry setting») og ha en eksponeringstid på 5 til 15 eller 30 sekunder. Likevel vil ikke bildet bli så rent som på systemkameraer, det blir en del «støy» på bildet. Et kompaktkamera er nemlig, som navnet antyder, lite. Dermed blir sensoren som tar imot lyset tilsvarende liten.

Noen mobiler kan ta greie nordlysbilder

Noen nye mobiltelefoner har også manuell innstilling, og de tar slett ikke dårlige nordlysbilder som egner seg til å dele på sosiale media. Gå inn på mobilkameraet ditt, trykk på  knappen «innstillinger» og se hva telefonen din har å tilby. Om du har manuell innstilling, er du heldig.

Speilreflekskamera er den klassiske måten å ta nordlysbilder

Så kommer vi til gigantene i nordlysfotografering, de mye omtalte speilreflekskameraene og de stadig mer populære speilløse kameraene. Speilreflekskameraene har et lite speil inni som reflekterer lys inn i en optisk søker og til sensoren. Speilreflekskameraene har vært der i flere tiår, og finnes både som såkalt crop-kamera og i fullformat. Enkelt sagt har et fullformatkamera et større overflateområde for å ta imot lys, som gjør at de presterer bedre under forhold med lite lys. Betyr det at et crop-kamera ikke funker i mørket? Så langt i fra, du kan likevel få flotte bilder med en crop-sensor. Her vil imidlertid valget ditt av linse spille en stor rolle.

Speilløse kamera vinner terreng

Speilløse systemkameraer har ikke noe speil. I stedet går lyset rett gjennom linsa og blir ikke reflektert. Bildet vises på en LCD-monitor eller gjennom  en elektronisk søker.  Til forskjell fra speilrefleks viser de speilløse kameraene hvordan bildet vil se ut før du knipser. Dette ser på som en stor fordel av mange nordlysfotografer, som tidligere var vant til å måtte vente til senere med å faktisk se bildet.  Både speilreflekskameraer og speilløse systemkameraer er vellegnet for jobben, ditt kameravalg avhenger av hva du liker best og hvor mye penger du vil legge i det.

Her er fire ulike kameraer av ulike merker. I tillegg til Canon, Nikon og Sony er Fujifilm, Olympus og andre populære og aktuelle.

Linsa har mye å si

Linsa er din beste venn når det skal tas nordlysbilder. Nordlyset dekker ofte mye av himmelen, derfor er det viktig med en vid linse. 14mm-24mm er den beste vidden om du ønsker å fange en stor del av nattehimmelen. Du trenger også en rask linse, en som slipper inn som mye lys som mulig inn i kamerasensoren. Åpningen som slipper inn lys kalles blenderåpningen, og nattfotografer bruker oftest blenderåpinger på mellom F1.4 og F4.0, alt etter lysforhold.

Lær de grunnleggende kamerainnstillingene

Nattfotografering krever litt øvelse, og det er en stor fordel å være godt kjent med knappene på kameraet når du er ute i mørket. Her går vi sammen gjennom stegene for å ta et nordlysbilde, ett for ett.

Første trinn er å få kameraet til å funke i mørket

Skru kameraet i manuell fokus. Dette gjøres ofte ved å vri på et hjul oppå kameraet. Mange linser har også en bryter på sida som må skrus fra auto til manuell.

Andre trinn får deg i fokus

Finn uendelighetsfokus. De fleste linser har en linje på linsa som viser uendelighetsfokus. Når det er kaldt, kan fokuset forskyve seg litt. Derfor stiller du kameraet ditt på live view, slik at du ser monitoren på baksida, finner en stjerne eller et lys et stykke borte og skrur på ringen rundt linsa til objektet i det fjerne er i fokus.

Tredje trinn beregner lysinnslippet

Vurder lysforholdene og velg innstilling for ISO og blenderåpning. ISO viser lysfølsomheten i kameraet ditt. Jo mørkere det er rundt deg, jo større må ISO være. 1600 er et godt sted å starte, med en blenderåpning på mellom F1.4 og F4, alt etter hva linsa di tillater. Fullmåne krever vanligvis en iso på 800 til 1200. Ved nymåne, derimot, må ISO opp til 1600 og mer. Husk likevel at jo høyere ISO du har, jo mer støy kan du få på bildene dine. Dette er imidlertid mindre av et problem med nyere speilløse systemer.

Fjerde trinn er lukkertid og kanskje hvitbalanse

Velg lukkertida di. Jo mørkere det er, jo lenger lukkertid trenger du. Et eksempel kan være å starte med en ISO på 1600 og så stille til 5-10 sekunders lukkertid.

Øvre rekke: Lukkertid – flere sekunder gir lysere bilde. Blenderåpning: Lavest mulig åpning. ISO: Jo høyere ISO’en er, jo mer lys. Men det kan også gi støy i bildet. Nedre rekke: Hvitbalanse: Sett på auto eller foretrukket nivå. Lukkeforsinkelse: Sett på to sekunder. Du kan også bruke fjernkontroll. Filtype: RAW (rå) er best

Femte trinn er å ta bilde og vurdere det

Ta bildet. Med kameraet montert på stativ kan du ta bilde og se hvordan det ser ut. Er det for lyst? Skru ned ISO og/eller lukkertid. For mørkt? Skru opp ISO og/eller lukkertid. Du bør leke deg litt med disse innstillingene for å få det beste lyset. Det er med andre ord en god ide å øve seg litt før man drar ut på en nordlysnatt.

Eksempler på det samme bildet med ulik ISO og 6 sekunder lukkertid. Du kunne fått det samme resultatet med en konstant ISO på 1250, og så lukkertid på fra venstre 2,5 sekunder, 6 sekunder og 10 sekunder. © William Copeland

Hvordan får du til portretter under nordlyset

For å ta et bilde av noen under nordlyset, bruker du alle trinnene i den foregående forklaringen. Men i stedet for å fokusere på uendelig, må du fokusere på en person. Dette kan gjøres ved å lyse opp ansiktet på personen mens du arbeider med å finne fokus. Når du tar selve bildet, lys opp ansiktet på personen i under ett sekund med en lommelykt eller hodelykt. Da synes ansiktet på personen klart og tydelig, i stedet for at hen bare er en svart silhuett. Få personen til å sitte absolutt musestille under hele lukkertida. For ordens skyld; husk å stille kameraet tilbake til uendelighetsfokus etterpå, når du skal ta vanlige nordlysbilder.

Liten gif som illustrerer hvordan man tar et portrett av noen under nordlyset. Ta det stegvis, og prøv deg ute i mørket hjemme før du prøver deg på ordenltig © William Copeland

Hvordan unngår man problemer med kulda?

Det er bare å innse det; det er svært sjelden vi godvillig står rolig ute i time eller time i minusgrader. Derfor er vi ikke vant til å fikle med utstyret vårt under slike forhold. Her er en liste over de tre verste feilene du kan gjøre med utstyret på nordlysjakt:

  1. Et stativ som ikke egner seg: Her snakker jeg ikke om vekt eller størrelse. Noen av merkene på markedet er laget av metall uten noen form for gummi- eller skumbeskyttelse for hendene. Til vanlig er ikke dette noe problem, men i sterk kulde blir stativet farlig. Metall i mange kuldegrader blir fort så kaldt at huden fryser fast. Om du holder fast på stativet over tid, kan du få frostskader om du ikke har hansker på.
  2. Ta kameraet inn i varmen om natta: Har du vært ute i kulde over lengre tid, kan temperaturen i selve kamerahuset falle under null. Dette er ikke ødeleggende i seg selv for kameraet. Tar du derimot kameraet med til et varmere sted, slik som en varm bil eller innendørs eller til og med puster for nær linsa, vil det oppstå kondens. Denne kondensen vil i verste fall fryse på og i kameraet og på linsa. Isskraping fra linsa er risikosport, og i verste fall kan det legge seg is inne i kameraet, noe som kan gjøre ubotelig skade. La kameraet stå ute på stativet sitt om du varmer deg i bilen eller går inn. Må kameraet flyttes, legg det i kamerabagen og la det være der til du skal bruke det igjen. Da får kameraet tid til å tilpasse seg temperaturøkningen gradvis.
  3. Hold deg på tørt land. Antallet kameraer som har havnet i fjorden, i elva eller i et vann i Nord-Norge er stort. Bilder hvor nordlyset speiler seg i vannet er selvsagt fristende, men ikke verdt å miste kameraet for. Det danner seg ofte is langs kanten av en fjord om vinteren. Her er det lett å gå igjennom eller ramle. Hold deg på trygg grunn, og hold avstand til åpent vann.
Ikke verdt å ødelegge utstyret ditt ved å plaske uti når du kunne fått det samme gode motived ved Ta godt vare på utstyret ditt og følg med på det som skjer rundt deg © William Copeland

Redigeringen lokker fram trolldommen

Når minnekortet er fullt, er det på tide å laste bildene opp i datamaskinen for redigering. Alle nordlysfotografer gjør en eller annen form for redigering av bildene sine. Hvorfor? Fordi det er nesten umulig å få den riktige innstillingen for lysforholdene ved nattfotografering. Fotografene bruker for det meste lightroom, photoshop eller andre typer redigeringsverktøy. Å vise hvordan man redigerer vil kreve en helt ny artikkel, så vi anbefaler å konsultere videoer på youtube og diverse nettsider med informasjon om hvordan man redigerer nordlysbilder.

Et eksempel på råformat lastet over på harddisken og et redigert bilde. Du kan se at det har blitt gjort lysere, og litt struktur har blitt tilført for å gjøre det tydeligere. Ingenting drastisk har imidlertid blitt gjort © William Copeland

Bilder bør ikke overredigeres

Bilderedigering handler imidlertid ikke om å gjøre bildene ugjenkjennelige. I stedet handler det om å gjenskape motivet slik det var for tilskueren. Nå for tida ser vi altfor ofte bilder som  har blitt så ekstremt redigert at de ikke ser virkelige ut lenger. Merkelige bruntoner, oransj og turkissjatteringer er farger som ikke finnes på nordlyset, men som dukker opp på nordlysbilder i sosiale media. Dette skaper et stort press på nordlysfotografer og nordlysguider som arbeider hardt for  å gjenskape noe som faktisk skjedde. Forventingene er ofte skapt på grunnlag av disse urealistiske bildene på sosiale media, og gjør gjestene svært skuffet. Bilder som du legger ut på nettet synes vi derfor du skal prøve å redigere så realistisk som mulig.  

Et eksempel på et velredigert foto versus et urealistisk foto slik vi av og til ser i sosiale media. Dette bildet ble tatt under fullmånen, så det ser svært lyst ut © William Copeland

Prøv ut innstillingene på kameraet før du kommer hit

Det krever øvelse å ta fine nordlysbilder. Vi anbefaler å prøve ut alle innstillingene og teknikkene som er nevnt i artikkelen på et mørkt sted før du prøver å ta bilder av nordlyset ute i felten. Du vil da være mye bedre forberedt når du er ute i nattemørke landskaper i Nord-Norge.

Ofte stilte spørsmål

Ja og nei. Nesten en hver profesjonell fotograf redigerer bildene sine til en viss grad. Det er fordi det er svært vanskelig å stille kameraet helt perfekt inn i mørket. I det siste har man i ulike sosiale media sett nordlysbilder med merkelige farger og urealistiske landskaper. Så ja, noen prøver å skape noe som ikke er sant ved å bruke fotoshop eller andre programmer. For noen er dette kunst, for andre er det juks og bedrag. Det er opp til deg å skille mellom de to. Dersom du begynner å ta nordlysbilder selv, blir du mye flinkere til å se hvilke bilder som er overredigert og hvilke som er realistiske.

Det er alltid viktig å være realistisk rundt hva man kan klare som nordlysfotograf og holde forventningene nede. Mange fotografer på instagram er spesialister på å få det ene, flotte bildet, og kan vente i dager og uker på det rette øyeblikket. Om du er under nordlysovalen, kan du ikke vente deg det samme. Derfor foreslår jeg alltid at gjester prøver å komme i kontakt med lokalbefolkningen og renommerte nordlysfotografer i området som kan gi noen tips om hvor man skal få det beste bildet. Om du blir med på en fototur for å se nordlyset, får du gjerne hjelp med kamerainnstillingene.

Vanligvis går det dessverre ikke. Kompaktkameraer er små, og har dermed små lyssensorer. Nattfotografering blir dermed for vanskelig for det lille kameraet, så bildene blir ofte kornete med mye “støy”.

Bare noen av de nyeste telefonene kan ta bilder med lukkertid, og selv der vil du aldri få bilder av en kvalitet som kan trykkes og henges på veggen. Likevel kan de være greie nok for sosiale media, slik at du får sendt ut noe med én gang som gjør vennene dine misunnelige.

William Copeland, som har skrevet denne artikkelen, er opprinnelig britisk, men har bodd i Nord-Norge i mange år. Han kom for å studere geologi ved Universitetet i Tromsø, og har spesialisert seg på marin geologi og geofysikk. Ved siden av studiene arbeidet han som nordlysguide fra 2016 til 2019, og har til sammen guidet tusenvis av besøkende på nordlysjakt. William bruker mye av tida si på å forske, fotografere og forutse nordlyset. Nord-Norges uendelige landskap og skiftende vær opptar ham også.