Knivskjelodden når halvannen kilometer lenger nord enn Nordkapp. Turen hit er lang, men ikke tøff eller vanskelig. For enhver gangfør, geografiinteressert reisende er derfor Knivskjelodden et naturlig sluttpunkt for en nordkappreise.
Den 307 meter høye Nordkappklippen er vel etablert som Europas nordligste punkt. Cruiseturister og bussgrupper, bobilturister og tøffere varianter som langdistansesyklister tar sjølvi av seg selv med den ikoniske globusen i bakgrunnen, kanskje til og med midnattssola. Den observante turist legger imidlertid merke til den lave odden som ligger der ute til venstre, Knivskjelodden. Selv om den er langt mindre imponerende enn Nordkappklippen, er den faktisk 1450 meter lenger nord. Derfor vil mange synes at besøket på Nordkapp ikke blir komplett uten å nå helt ut til Knivskjelodden.
Turen dit er ikke spesielt hard
Vi tok turen en grå augustdag. Vi parkerte bilen på en parkeringsplass på veien mellom Skarsvåg og Nordkapp. Herfra går det en merket sti til Knivskjelodden. I begynnelsen var det svak helning nedover, stien var steinete men ikke spesielt hard å gå. Etter hvert gikk vi langs et par vann og gjennom en stille dal med grønnere, høyere vegetasjon. Underveis så vi den karakteristiske silhuetten av Gjesværstappan mot den grå havdisen ute i vest.
Praktisk om Knivskjelodden
Ja! Den ligger 1450 meter lenger nord, men er ikke like imponerende fra sjøsida. De gamle sjøkapteinene på vei mot Nordøstpassasjen bet seg nok mer merke i Nordkapp
På veien inn mot Nordkapplatået, etter Skarsvågkryssen, er det en parkeringsplass for alle som skal til Knivskjelodden.
Det er noen glatte svaberg på vei utover, så du må ha gode sko. Dette er et svært værutsatt område, så du må alltid være beredt på dårlig vær.
Vi gikk langs Nordkapp og forbi
En ganske bratt nedstigning førte oss ned til stranda innerst i Knivskjelbukta. Over en gresslette med en sandstrand full av drivved nådde vi fram til begynnelsen av selve Knivskjelodden. Herfra så vi Nordkappklippen stige 300 meter rett opp på andre siden. Nå gjensto selve odden, som er preget av glatte svaberg. Vi gikk litt i sikksakk langs torvpartiene for å gå minst mulig på det glatte berget.
Vi følte det som verdens ende
Endelig nådde vi frem til den ytterste, lave odden. Her var det ingenting annet enn bølgeslag mot den harde steinen, en enslig båt langt der ute og utsikten sørøstover mot Nordkapplatået. Følelsen av å være kommet til verdens ende var absolutt til stede. En varde ble satt opp her i år 2000, og et yndet fotomotiv er varden med Nordkappklippen over bukta i bakgrunnen. Vi skrev oss inn i boka, og bega oss på hjemturen.
Terrenget er ikke så tøft
Alle som kan gå 19 kilometer, kan gå til Knivskjelodden. Det er ikke store stigninger eller luftige passasjer, og for det aller meste er underlaget tørt. Stien er litt nedtråkket noen steder. Svabergene på odden kan kanskje være litt skremmende, men det er bare å gi seg tid. Merkingen er god hele veien.
Du må kle deg godt
Følget vårt stilte med lue, votter og ull, og hadde ekstra tøy i sekken, så tross 9 varmegrader i august hadde vi det fint. Når høytrykket fra Russland dirrer opp mot 30 grader på Finnmarkskysten, er man imidlertid fristet til å gå i shorts og t-skjorte. Da kan imidlertid den store festdreperen, havtåka, rulle klamt og kaldt inn med betydelig temperaturfall. Faren for alvorlig nedkjøling er da til stede. Sørg derfor for å ha godt med ekstra klær i sekken. Matpakken bør også være av det generøse slaget.