Lofotakvariet viser livet i Vestfjorden

På Storvågan vest for Svolvær ligger Lofotakvariet helt nede i sjøkanten. Dette akvariet tar mål av seg til å vise livet i havet rundt Lofoten og i nordområdene, fra pattedyr som sel og oter via fisk av alle slag til sjøanemoner og sjøstjerner.

Selene er akvariets maskoter

I selbassenget på utsiden holder 4 steinkobber (fjordseler) til, to voksne hunner og to unger. Denne selarten er tallrik på norskekysten, og blir rundt 80-100 cm lange. De fores hovedsakelig med sild. Det har blitt født selunger i bassenget hvert år siden 1996, et sikkert tegn på at de trives på Lofotakvariet. De får mat hver dag klokka 12 og 16, og får vanligvis selskap ved bordet av en stor tilskuerskare.

Oterne er små, kjappe dyr

Blant gjestenes absolutte favoritter inngår Lofotakvariets oterpar. Den europeiske oteren er forsvunnet fra det meste av kontinentet, og er også truet i Sør-Norge etter intensiv jakt i århundrer. I Nord-Norge finnes det imidlertid en livskraftig bestand.

Flekksteinbiten er en kosete fisk

Noe av det som slår alle besøkende, er de blålige flekksteinbitene som koser seg på bunnen i store klumper. Steinbiten er nemlig den mest sosiale av fiskene. Steinbiten har også et ufortjent dårlig rykte som aggressiv, i virkeligheten er den en fredelig fisk som bruker de fryktinngytende tennene til å knekke skallene på krabber og skjell. Blir den terget, kan den imidlertid bli aggressiv.

Skreien holder til hele året på Lofotakvariet

Lofotakvariet er verdens eneste sted med helårlig skreigaranti. Skreien, den norsk-arktiske torsken, holder vanligvis til i Barentshavet. Fra januar til april kommer den imidlertid ned til Lofoten for å gyte, som er grunnlaget for verdens største torskefiskeri, Lofotfisket. I Lofotakvariet kan du imidlertid se den året rundt.

Kveita er skreiv i ansiktet

I én tank ligges det lavt. Bunnfiskene flyndre, kveite og skate lever sitt liv på bunnen, hvor de lever av bunndyr og småorganismer. Kveita starter livet sitt med et alminnelig fiskehode. Etter hvert utvikler imidlertid den karakteristiske hodeformen seg hvor ansiktstrekkene er dratt og flate. Flyndra er derimot skeiv i ansiktet hele livet. Skata er en bruskfisk, med hai som en nær slektning.

Laks, ørret og røye er edelfiskene

I egne akvarietanker er det laks, regnbueørret og sjørøye. I Lofotakvariet går sjørøya i ferskvann og har en glødende og vakker rødfarge.Disse sølvblanke edelfiskene fødes i ferskvann og vokser opp i saltvann, før de finner veien tilbake til elva de er født i for å gyte. Laks og sjørøye hører naturlig til i Nord-Norge, mens regnbueørreten er en amerikaner som er satt ut. Laks og ørret spiller for øvrig en stor rolle i havbruksnæringa langs kysten. To mærer med laks står i sjøen utenfor akvariet, og inngår i besøksrunden.

Fjæra er full av liv

Alle som har gått fjæratur i Nord-Norge vet at fjæra er full av liv. Egne utstillinger viser fram tangsprell, ålekrabber, sjøkreps og hummer. Hummeren har sin nordgrense i Tysfjord, rett innenfor Lofoten, og innmellom fanges det hummer i Lofoten også. Kongekrabba stammer derimot ikke fra Lofoten, den lever i det kalde vannet lengst nord i Stillehavet. Imidlertid har den blitt satt ut i Barentshavet av russerne, og kryper nå vestover norskekysten. Til Lofoten er den imidlertid ennå ikke kommet. Denne store krabba har det muligens for varmt i den lune golfstrømmen rundt Lofoten.

Hvordan kan fiske, oppdrett og olje sameksistere?

Lofoten er både et oppvekstområde for fisk et viktig område for havbruk og et interessant område for petroleumsindustrien. Utstillingen Sameksistens på havet peker på mulige måter den tradisjonelle fiskerinæringa, den nye havbruksnæringa og den ennå ikke utbygde petroleumsnæringa kan eksistere sammen. Utstillingen har et sterkt miljøfokus. Utstillingen er interaktiv og gir en unik ramme som kunnskapsformidler og for å studere næringenes potensiale og utvikling i nasjonal og internasjonal sammenheng.