Noen steder utarmer reiselivet også «jordsmonnet» det selv skal vokse i og tærer på lokale ressurser og innbyggernes godvilje. Derfor er det flere som spør om vi må tenke helt nytt, eller kanskje ikke? Kanskje vi i større grad kan hente inspirasjon fra naturen og praksisen til folk som lever mer i pakt med den. Hvordan kan du være med på å endre dette? Da må kanskje vi først se på et par begreper, og hvordan det preger måten reiselivet utvikler opplevelser for deg.
Hva er egentlig forskjellen på bærekraftig og regenerativ?
Det er mange som lurer på hva som skiller begrepet regenerativ som er mest kjent fra jordbruket, fra begrepet bærekraftig som er mer innarbeidet. Mange har opplevd at begrepet bærekraft er blitt misforstått, misbrukt og i liten grad har bidratt til en bedre verden. Siden begrepet bærekraft er komplisert og tilpasses ofte av dem som bruker det, er risikoen stor for grønnvasking. Begrepet regenerativt krever mye mer jording lokalt, og skal dermed ikke kunne grønnvaskes like lett. Her er i alle fall vårt forsøk på å klargjøre likhetene og forskjellene mellom disse to begrepene:
Bærekraftig reiseliv
Her tar reiselivet utgangspunkt i at en ønsker å redusere negative virkninger og skape (generere) verdier av sin virksomhet. Hvor reiselivet har fokus på verdiskaping og forventninger fra myndigheter, kunder og eiere (shareholders). En praksis hvor reiselivet er generativ; trygger arbeidsplasser og skaper verdier eks. ved forbruke lokale ressurser. Der en samtidig forsøker å forebygge uheldige (degenerative) virkninger av egen virksomhet, eks. prøver å begrense utslipp og overturisme.
Regenerativt reiseliv
Her tar reiselivet utgangspunkt i hva lokal natur, kultur og befolkning trenger fra reiselivet. Hvor reiselivet gir mer tilbake til lokal natur og samfunn enn det tar ut fra dem (stakeholders). Dette krever mye mer dialog med og innsikt om omgivelsene. En praksis hvor lokalsamfunn, reiselivsbedrifter og besøkende samskaper opplevelsene. Der en aktivt og sammen deltar i å forbedre (regenerere) et reisemål, eks. gjennom aktiviteter som konseptet dugnadsturisme.
Analog: Tenk på en hage
- Bærekraftig praksis er som å gå forsiktig gjennom hagen uten å tråkke på plantene.
- Regenerativt praksis er å måtte luke ugress, sørge for friskt og næringsrikt jordsmonn, plante frø og vanne dem – slik at hagen er friskere etterpå.
Opplevelsesbedrifter som bidrar mer lokalt
Bedriftsnettverket Innovative Opplevelser har de siste årene jobbet for at flere av reiselivsbedriftene i Nordland skal få øynene opp for den regenerative måten å tenke på. Noen av dem begynner å få på plass opplevelser som du som gjest kan delta i – for å gjøre stedene du besøker bedre. Opplevelser du som innbygger føler ivaretar og forbedrer de lokale verdiene, eller sågar har vært med på å utvikle eller deltar i selv. Her er noen av dem som er kommet lengst i denne prosessen:
Tranøy Fyr – et regenerativt fyrtårn i Vestfjorden
Bio Lighthouse kaller de sitt regenerative konsept, som i korte trekk går ut på at du som gjest er med å kartlegge det lokale biologiske mangfoldet rundt fyret. Fyrvokteren Erling Johansen forteller om prosjektet som du også kan delta på: – Vi tror at kunnskap, forståelse og empati for naturen er måten vi kan etterlate den i bedre stand enn sånn vi arvet den. Og dette kan vi alle bidra med på vår lille folkeforskningsstasjon på Tranøy fyr.
Tranøy fyr ønsker å etablere seg som en sentral aktør i den nasjonale satsingen på regenerativt reiseliv. Dette er kort forklart at besøkende skal forlate reisemålet i bedre stand enn da de kom. Men hvordan gjør man dette? Bli med våre kunnskapsrike og engasjerte guider på oppdagelsesferd i bryggeakvariet og i fjæra på Tranøy fyr! Lær om mandolinkrabba, kråkebollene, sjøstjerna og alle de andre artene som vi lever side om side med. Kanskje oppdager du også en helt ny art!
– Hva lever egentlig rett under havoverflaten du kikker utover når du besøker Tranøy fyr? Hvilke økosystemer og arter er det vi egentlig verner om når vi prøver å ta vare på havet? spør fyrvokteren. Les mer om dette hos Tranøy Fyr.
Dugnadsturisme på Træna
I havgapet på Helgelandskysten tester øysamfunnet Træna ut et nytt reiselivskonsept: dugnadsturisme. Her inviteres reisende fra hele verden til å bidra til stedet de besøker – samtidig som de får unike opplevelser tett på natur, kultur og lokalsamfunn. Høsten 2025 ble den internasjonale dugnadsturisme-uken gjennomført for tredje gang. Over 100 søkere meldte sin interesse, og 12 deltakere fra USA, Canada, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Sverige og Norge i alderen 25–60 år, ble valgt ut. Sammen med lokale ildsjeler arbeidet de med naturforvaltning, strandrydding og vedlikehold av stier i den sårbare naturen på Sanna.
Sammen med lokale ildsjeler arbeidet de med naturforvaltning, strandrydding og vedlikehold av stier i den sårbare naturen på Sanna. – Det handler om å tenke nytt om hvordan reiseliv kan utvikles. I stedet for at gjestene bare forbruker en opplevelse, gir de også noe tilbake. Det skaper eierskap, fellesskap og minner for livet, sier prosjektleder Moa Björnson. Les mer om det hos Træna 365.
Konseptet føyer seg inn i en voksende internasjonal trend: «voluntourism» eller «volunteer vacations». Men på Træna legges det vekt på samhandling mellom tilreisende og lokalbefolkningen – med fellesmåltider, møteplasser og opplevelser som gir en dypere forståelse av øysamfunnet. – Det jeg likte spesielt med Træna og dugnadsturismen, var at man ble kjent ikke bare med de andre deltakerne, men også med lokalbefolkningen. Træna fremstår som et sted med en sterk identitet og historie, samtidig som man hele tiden skaper noe nytt, forteller Leonardo, en av deltakerne.
Uken bød i tillegg på innblikk i øyas rike historie – blant annet en forelesning om arkeologiske funn som daterer bosetting tilbake 10 000 år – og et blikk fremover med en omvisning på Ytri Island Retreat, et nytt landskapshotell som er under bygging. Dugnadsturismen på Træna er utviklet av Træna 365 / Ytri Island Retreat og ledet i samarbeid med lokale aktører, med støtte fra DOGA og Samfunnsløftet. Målet er å inspirere til et reiseliv som skaper verdi for både reisende og vertsregionen. – Vi tror at fremtidens reiseliv handler om deltakelse og mening. Når gjestene får være med å bygge, verne og skape, blir reisen mer enn bare en opplevelse – den blir et bidrag til et sted, avslutter Björnson.
Kvitnes Gård – en idé rotfestet i historie og lokalsamfunn
Under det kjente fjellet og landemerket Møysalen i Vesterålen, ligger Kvitnes gård. Der driver Halvar Ellingsen regenerativt landbruk og er i stor grad selvforsynt med produkter til restauranten. Det som virkelig gjør Kvitnes Gård unik, er koblingen mellom landbruk og restaurantdrift: – For oss handler det om å bruke absolutt alt vi har tilgjengelig på gården. Ingenting går til spille, forklarer Halvar.
Han utdyper hvordan de utnytter bein fra dyr de slakter: – Etter at vi har kokt kraft på beinene, brenner vi dem og lager biokull. Dette bruker vi som gjødsel i grønnsakshagen. Ved å børste støvet av og videreutvikle gamle teknikker som sylting, salting og fermentering, har gården siden 2020 vært selvforsynt med grønnsaker og nesten all kjøttproduksjon.
De bruker også dyrene aktivt som «gårdsarbeidere», hvor geiter beiter ned kratt og småskog, mens grisene pløyer og gjødsler jorda: – Denne syklusen er grunnlaget for vårt regenerative landbruk, sier Cathrine Thoresen. Som driftssjef har hun ansvar for driften av hele gården med dyrking, dyr, hotellet og ikke minst restauranten. Og som om ikke det var nok, er hun også sommelier (vinkelner) og gartner.
Vertskapet formidler gårdens filosofi og historie på en måte som gir gjestene ny kunnskap og en større respekt for planter, dyr og natur. Kvitnes Gård har vunnet flere store priser, deriblant Matprisen 2024 for Årets Kjøkken, og ble kåret til Årets Sirkulære Matgründer 2024 av Norges Vel. De vant også Embla Food Award 2022 (Nordic Food Destination) og Bedriftsutviklingsprisen i landbruket fra Innovasjon Norge. Les mer hos Kvitnes gård.
Livland Gård – et laboratorium i opplevelser
Ute på Sandsletta i Lofoten finner du en gård som har regenerativ tenkning som kjernen i alt de gjør. Med fokus på å styrke naturen, kulturen og fellesskapet i stedet for bare å bevare; – Vi kombinerer tradisjonell nordnorsk kunnskap med ny teknologi, skaper unike naturbaserte opplevelser, og tror på deling og samarbeid for å bygge en større helhet, forteller Roy Ellingsen som er oppvokst på gården.
Nøkkeltrekk ved deres regenerative tilnærming:
- Styrker naturen: Målet er å gi mer tilbake til naturen enn de tar, gjennom bevisste valg og samspill med årstidene.
- Inkluderer tradisjon: De bygger videre på gamle, nordnorske tradisjoner, men utfordrer også seg selv til å tenke nytt.
- Fellesskapsbyggende: De legger vekt på deling, samarbeid og å skape mening gjennom opplevelser, fortellinger og teknologi for å knytte mennesker sammen.
- «Digital tvilling»: De bruker teknologi for å la kunnskap fra gjester og fagmiljøer vokse, og skape en regenerativ utvikling hvor fortid og fremtid møtes.
- Meningsfulle opplevelser: Gården tilbyr skreddersydde opplevelser (middager, arrangementer) basert på råvarer fra hav og land, historie og ekte gjestfrihet.
Kort sagt, på Livland handler det om å skape en positiv sirkel der natur, kultur og mennesker styrkes i et samspill, ved å lære av det gamle og skape noe nytt for fremtiden. Les mer om det hos Livland Gård.
Nord & Ned – lær om livet i verdens sterkeste tidevannsstrøm
Saltstraumen er et av de mest unike stedene du kan oppleve, fiske og dykke. Skjønnheten og unikheten er virkelig enestående. Her kan du oppleve verdens sterkeste tidevann, og nettopp det gjør det fantastisk å besøke. Det er et overflod av liv i vannet. Men dette tiltrekker seg også mange fritidsfiskere, og dette har økt de siste årene.
Saltstraumen er et beskyttet marint verneområde i Norge. Dette burde bety at det holdes som et beskyttet og rolig sted for dyr og natur. I følge forskrifter er det selvfølgelig ikke tillatt å etterlate søppel i dette området, men samtidig er fritidsfiske og sportsfiske tillatt som de fleste steder i Norge. Og dette er dilemmaet. For i de sterke strømmene er det ikke alt som fritidsfiskerne tar med seg tilbake fra vannet, og som har en enorm innvirkning på naturen under vann. Det er det dykkerne som forsøker å gjøre noe med. Les mer om denne jobben for å forbedre det marine miljøet hos opplevelsesbedriften Nord & Ned.
Brakøya midt i Raftsundet
Brakøya drives som et regenerativt reiselivsmål ved å gjenopprette naturmangfoldet gjennom beiting, skogpleie og artsrike blomsterenger. Samtidig skapes unike opplevelser hvor gjestene deltar aktivt i naturforvaltningen og lærer hvordan turisme kan gi mer tilbake enn den tar. Gjengen på øya er i en oppstartsfase og satser høyt. Les mer hos Brakøya.
Regenerativ turisme er en kontinuerlig forbedringsprosess
Vi spør til slutt Per Christian Larsen hos Innovasjon Norge Nordland hva som skal til for å gjøre reiselivet mer regenerativt: – En må lære underveis, tilpasse oss og justere praksisene våre for å gjøre stadig mer godt. Reiselivet må være dynamisk, åpent og villig til å forbedre seg, akkurat som naturen selv. Det handler om å være til stede, lytte og hele tiden spørre: Hvordan kan vi gjøre dette bedre – for stedet, for menneskene og for planeten?