De fleste reiselivsbedrifter prøver å jobbe mest mulig bærekraftig, men likevel skjer det at reiselivet tærer på lokale ressurser og innbyggernes godvilje. Derfor er det flere som spør om vi må tenke helt nytt, eller kanskje ikke? Kanskje vi i større grad kan hente inspirasjon fra naturen og praksisen til folk som lever mer i pakt med den. Hvordan kan du være med å bidra?
Da må kanskje vi først se på et par sentrale begreper, og hvordan disse bidrar til måten reiselivet utvikler opplevelser for deg, eller sammen med deg.
Nordland går foran med regenerativt reiseliv
Den regenerative tenkningen har sitt utspring fra økologi og naturvitenskap. Tankesettet baserer seg på et prinsipp om at naturen er selvreparerende. I dag blir begrepet også brukt innen områder som økonomi, næring, samfunn og kultur, spesielt innen landbruk.
«Vi ønsker et reiseliv som har som ambisjon å bidra til fornyelse av ressursene og å skape positiv merverdi for lokalsamfunn, klima og miljø. Det regenerative perspektivet er på vei inn i reiselivet i store deler av verden. Nordland fylkeskommune ønsker å være i front på dette området» sier fylkesråd …
Les mer om dette og hvordan det jobbes med regenerativt reiseliv hos Nordland fylkeskommune. Også bedriftsnettverket Innovative Opplevelser har de siste årene jobbet for at flere av reiselivsbedriftene i Nordland og Svalbard skal få øynene opp for den regenerative måten å tenke på.
Hva er egentlig forskjellen på bærekraftig og regenerativ?
Det er mange som lurer på hva som skiller begrepet regenerativ som er mest kjent fra jordbruket, fra begrepet bærekraftig som er mer innarbeidet. Mange har opplevd at begrepet bærekraft er blitt misforstått, misbrukt og i liten grad har bidratt til en bedre verden. Siden begrepet bærekraft er komplisert, og ofte tilpasses av dem som bruker det, er risikoen stor for grønnvasking. Å jobbe regenerativt krever i tillegg mye mer samhandling lokalt, og skal dermed er risikoen for grønnvasking langt mindre. Her er et forsøk på å klargjøre likhetene og forskjellene mellom disse to begrepene:
Bærekraftig reiseliv
Her tar reiselivet utgangspunkt i ønsket om å redusere negative virkninger og skape verdier av sin virksomhet. Hvor reiselivet har mer fokus på verdiskaping og forventninger fra myndigheter, kunder og eiere. En praksis hvor reiselivet er generativ; trygger arbeidsplasser og skaper verdier ved utnytte lokale ressurser. Der en samtidig forsøker å forebygge uheldige virkninger av egen virksomhet, som å begrense eks. utslipp.
Regenerativ reiseliv
Her tar en mer utgangspunkt i hva lokal natur, kultur og befolkning trenger fra reiselivet. Hvor reiselivet gir mer tilbake til lokal natur og samfunn enn det tar ut fra omgivelsene (såkalte «stakeholders»). Dette krever mye mer dialog med og innsikt om omgivelsene. En praksis hvor lokalsamfunn, reiselivsbedrifter og besøkende heller samskaper opplevelsene. Der en aktivt og sammen deltar i å forbedre (regenerere) et reisemål, gjennom felles aktiviteter som eks. konseptene bidragssturisme og folkeforskning.
Analog 1: Tenk på en hage
- Bærekraftig praksis er som å gå forsiktig gjennom hagen uten å tråkke på plantene. Som er en litt mer passiv tilnærming til hagen (omgivelsene).
- Regenerativ praksis er gjøre enda mer enn å trå varsomt fram. Det krever også å selv luke ugress, sørge for friskt og næringsrikt jordsmonn, plante frø og vanne dem – slik at hagen er friskere etterpå. Som er en langt mer aktiv tilnærming til hagen (omgivelsene).
Opplevelsesaktører som tar ekstra ansvar lokalt
Noen av bedrifter begynner å få på plass opplevelser som du som gjest kan delta i – for å gjøre stedene du besøker bedre. Opplevelser du som innbygger føler ivaretar og forbedrer de lokale verdiene, eller sågar har vært med på å utvikle eller deltar i selv. Her er noen av dem som er kommet lengst i denne kontinuerlige prosessen:
Dugnadsturisme på Træna
I havgapet på Helgelandskysten tester øysamfunnet Træna ut et nytt reiselivskonsept: dugnadsturisme. Her inviteres reisende fra hele verden til å bidra til stedet de besøker – samtidig som de får unike opplevelser tett på natur, kultur og lokalsamfunn. Høsten 2025 ble den internasjonale dugnadsturisme-uken gjennomført for tredje gang. Over 100 søkere meldte sin interesse, og 12 deltakere fra USA, Canada, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Sverige og Norge i alderen 25–60 år, ble valgt ut. Sammen med lokale ildsjeler arbeidet de med naturforvaltning, strandrydding og vedlikehold av stier i den sårbare naturen på Sanna.
Sammen med lokale ildsjeler arbeidet de med naturforvaltning, strandrydding og vedlikehold av stier i den sårbare naturen på Sanna. – Det handler om å tenke nytt om hvordan reiseliv kan utvikles. I stedet for at gjestene bare forbruker en opplevelse, gir de også noe tilbake. Det skaper eierskap, fellesskap og minner for livet, sier prosjektleder Moa Björnson. Les mer om det hos Træna 365.
Konseptet føyer seg inn i en voksende internasjonal trend: «voluntourism» eller «volunteer vacations». Men på Træna legges det vekt på samhandling mellom tilreisende og lokalbefolkningen – med fellesmåltider, møteplasser og opplevelser som gir en dypere forståelse av øysamfunnet. – Det jeg likte spesielt med Træna og dugnadsturismen, var at man ble kjent ikke bare med de andre deltakerne, men også med lokalbefolkningen. Træna fremstår som et sted med en sterk identitet og historie, samtidig som man hele tiden skaper noe nytt, forteller Leonardo, en av deltakerne.
Uken bød i tillegg på innblikk i øyas rike historie – blant annet en forelesning om arkeologiske funn som daterer bosetting tilbake 10 000 år – og et blikk fremover med en omvisning på Ytri Island Retreat, et nytt landskapshotell som er under bygging. Dugnadsturismen på Træna er utviklet av Træna 365 / Ytri Island Retreat og ledet i samarbeid med lokale aktører, med støtte fra DOGA og Samfunnsløftet. Målet er å inspirere til et reiseliv som skaper verdi for både reisende og vertsregionen. – Vi tror at fremtidens reiseliv handler om deltakelse og mening. Når gjestene får være med å bygge, verne og skape, blir reisen mer enn bare en opplevelse – den blir et bidrag til et sted, avslutter Björnson.
Til Elise Fra Marius – fra jord til bord
Elise og Marius på Utskarpen på jobber regenerativt ved å dyrke egne urter, grønnsaker og tomater i økologiske åkre, implementere sin egen «fra jord til bord»-filosofi. De fokuserer på lokal mat og bærekraftig praksis for å skape lokale verdier og redusere miljøpåvirkning langt utover deres egen virksomhet:
- Egen dyrking: De har egne drivhus og åkre hvor de dyrker urter, tomater og agurker, noe som sikrer ferske, kortreiste råvarer.
- Fra jord til bord: Der meste som brukes for å lage spektakulære 17-retters menyer kommer enten fra egen drift eller lokale leverandører rundt dem, og reduserer dermed transport og avfall.
- Lokal forankring: Gården i Utskarpen i Helgeland samhandler tett med lokalsamfunnet rundt dem for å gi en unik matopplevelse, og viser hvordan små lokalsamfunn kan skape verdi.
Ved å ha full kontroll på produksjonen fra egen hage til tallerkenen, minimerer de sitt økologiske fotavtrykk og maksimerer verdien av de lokale ressursene. – Vi har stor tro på å bringe matopplevelsen til der råvarene gror på landet, og ikke omvendt. Vi har stor tro på at små samfunn skaper store verdier, forteller Elise Bratteng Rønning og Marius Martinsen. Les mer hos Til Elise Fra Marius.
Nord&Ne – lær om livet i verdens sterkeste tidevannsstrøm
Saltstraumen er et av de mest unike stedene du kan oppleve, fiske og dykke. Skjønnheten og unikheten er virkelig enestående. Her kan du oppleve verdens sterkeste tidevann, og nettopp det gjør det fantastisk å besøke. Det er et overflod av liv i vannet. Men dette tiltrekker seg også mange fritidsfiskere, og dette har økt de siste årene.
Saltstraumen er et beskyttet marint verneområde i Norge. Dette burde bety at det holdes som et beskyttet og rolig sted for dyr og natur. I følge forskrifter er det selvfølgelig ikke tillatt å etterlate søppel i dette området, men samtidig er fritidsfiske og sportsfiske tillatt som de fleste steder i Norge. Og dette er dilemmaet. For i de sterke strømmene er det ikke alt som fritidsfiskerne tar med seg tilbake fra vannet, og som har en enorm innvirkning på naturen under vann. Det er det dykkerne som forsøker å gjøre noe med.
Nord & Ne er også engasjert i lokalsamfunnsutvikling gjennom gjenoppbygging av Saltbrygga der de holder til og løsninger som toaletter for besøkende. De har tatt en ledende rolle som «undervannsnaturens stemme». Hver uke poster de undervannbilder fra Saltstraumen på Facebook, som forteller om hvordan det går med en art, eller sågar et individ som de har fulgt over tid, som forteller sin «personlige historie». Les mer om dette hos Nord&Ne.
Fiskebørsen – der du lærer å utnytte hele fisken
Saltstraumen Hotell så seg lei på at fiskerne i verdens sterkeste tidevannsstrøm bare tok med seg de beste ryggfiletene og lot resten ligge igjen. Dette er jo ressurs-sløseri, lite bærekraftig og måtte vel kunne gjøres noe med, tenkte hotelleier Elin Richardsen. Sånn ble ideen om å lage et fiske-, mat- og serveringskonsept som de kalte «Fiskebørsen» født.
– Et tradisjonelt nordnorsk herremåltid starter lenge før man setter seg til bordet. I sentrum av verdens sterkeste tidevannsstrøm, skal våre gjester få oppleve og nyte de reneste råvarene, lære om og forstå fiskens betydning for oss i nord og dens vei fra fjord til bord. Vi ønsker at våre gjester skal komme ut litt klokere, mer bevisst og enda mer stolt over hvem man er og hvor man kommer fra, forteller Elin.
Fiskebørsen er et regenerativt matverksted dedikert til kysten, havet og lokale mattradisjoner, med kun norske råvarer. Et sted hvor man ikke bare spiser, men også utforske og forstår det rike mangfoldet av kultur og historie knyttet til kystsamfunnet vårt. Her bidrar du gjennom din egen deltakelse i å ta vare på mer av de lokale havressursene. Dette gir deg og dine en helt unik opplevelse, der deres egen kokk tar deg med på filetering og bearbeidingen av både fisk og tang. De deler raust historier og myter, vår arv og identitet, og kvelden avsluttes med et eksklusivt festmåltid. Lær mer hos Fiskebørsen.
Tranøy Fyr – et regenerativt fyrtårn i Vestfjorden
Bio Lighthouse kaller de sitt regenerative konsept, som i korte trekk går ut på at du som gjest er med å kartlegge det lokale biologiske mangfoldet rundt fyret. Fyrvokteren Erling Johansen forteller om prosjektet som du også kan delta på: – Vi tror at kunnskap, forståelse og empati for naturen er måten vi kan etterlate den i bedre stand enn sånn vi arvet den. Og dette kan vi alle bidra med på vår lille folkeforskningsstasjon på Tranøy fyr.
Tranøy fyr ønsker å etablere seg som en sentral aktør i den nasjonale satsingen på regenerativt reiseliv. Dette er kort forklart at besøkende skal forlate reisemålet i bedre stand enn da de kom. Men hvordan gjør man dette? Bli med våre kunnskapsrike og engasjerte guider på oppdagelsesferd i bryggeakvariet og i fjæra på Tranøy fyr! Lær om mandolinkrabba, kråkebollene, sjøstjerna og alle de andre artene som vi lever side om side med. Kanskje oppdager du også en helt ny art!
– Hva lever egentlig rett under havoverflaten du kikker utover når du besøker Tranøy fyr? Hvilke økosystemer og arter er det vi egentlig verner om når vi prøver å ta vare på havet? spør fyrvokteren. Les mer om dette hos Tranøy Fyr.
Skrivekurs på Hamsunsenteret
Hvordan kan noe så «enkelt» som et skrivekurs på Hamsunsenteret være en regenerativ opplevelse? Ideen bak er at gjestene gjennom en 30 minutters økt skriver det som faller dem inn, rundt et tema knyttet til stedet de besøker. Etterpå kan de legge igjen / henge opp sine tanker på litteratursenteret om de ønsker. På den måten jordes gjestene aktivt til stedet de har besøkt, både mentalt og fysisk, også etter at de har reist hjem.
Undertegnede kan skrive under på at det å selv måtte grave dypt i sjela, reflektere og overføre dine egne tanker, fra hode til papir på så kort tid, er både krevende og givende for deg som gjest. Anbefales! Les mer om lynkurset hos Hamsunsenteret.
Thon Hotel Svolvær – gartneri på taket, fiskemottak i restauranten og kokkeskole på kjøkkenet
Da hotellsjef Erik Taraldsen skulle bygge nytt hotell, stilte han helt nye krav til hvordan hotellet skulle samhandle med omgivelsene. Gartneriet skal være mest mulig økologisk, hvor vi blant annet utforsker en hydroponi-løsning for å være mest mulig effektiv. De ønsker å bruke lite eller ingen energi, samt at gjødsel og kompost vil komme fra deres eget matavfall.
Et av de største arrangementene i Lofoten; VM i skreifiske hadde et behov for et stort lokale hvor deltakerne kan ta inn fisken for veiing og videre bearbeidelse. Hotellet ville gjerne bidra til at «fisketuristene» skulle få en enda bedre opplevelse gjennom hele arrangementet. Da kom ideen om å gjøre konferansesalen så fleksibel og robust at den kunne omgjøres til et fullverdig fiskemottak. I tillegg er det bygget et mini fiskemottak i glass i tiknytning til restauranten, der gjestene selv kan ta del i sløying og tilberede havets delikatesser, før de får det servert på fat i selve restauranten.
På kjøkkenet har hotellet tatt et ekstra ansvar for å utdanne sine egne kokker, spesielt i Lofotens spiskammer. Ja, dere vet; skreien som kommer inn til kysten på vinteren, oster fra lokale produsenter og alle mulige lokale leverandører trumfer storinnkjøp langveis fra. Det er ikke alltid like lett å få tak i gode og nok folk til en så stor arbeidsplass som de to Thon-hotellene i Svolvær, så derfor har det vært estra viktig for hotelldirektøren å ha et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre viktige aktører lokalt.
Lofoten Seaweed – der turisme møter tidevannet
Vil du få litt skikkelig umami inn i livet ditt? Enten det er frokost, lunsj eller middag, har vi det du trenger med en deilig og næringsrik tangoppskrift. Det finnes til og med noen tangsnacks og søtsaker også! Tang og tare spiller en sentral rolle i denne reisen. Som en raskt voksende, fornybar marin ressurs fanger den karbon, gir habitat for vannlevende liv og trenger verken gjødsel, land eller ferskvann. – Ved å høste forsiktig og bærekraftig kan vi forvandle tang til næringsrike ingredienser for restauranter, gjennomtenkte matsuvenirer for besøkende og naturlige såper for hud- og hårpleie – noe som bidrar til å redusere kjemikaliene som vanligvis slippes ut i havet av kosmetikkindustrien, forteller grunder Angelita Eriksen.
Lofoten er et verdenskjent reisemål, kjent for sine forrevne fjell, ville hav og landskap malt av midnattssolen om sommeren og nordlyset om vinteren. I tusenvis av år har folk her levd i harmoni med havet og det naturen gir. Derfor er vi forpliktet til regenerativ turisme: ikke bare å begrense vår påvirkning, men aktivt å finne måter å gi tilbake til naturen og styrke økosystemene vi er avhengige av. Lofoten Seeweed er stolte av å se flere feriesteder, restauranter og gjester som setter havets helse i sentrum for sine valg. – Sammen kan vi gjøre tang ikke bare til en delikatesse, men et symbol på rene hav og bærekraftig livsstil. Vårt mål er å inspirere hver gjest til å bli en forkjemper for havet – for når havet trives, trives også vi, avslutter Tamara Singer hos Lofoten Seaweed.
Livland Gård – et laboratorium i opplevelser
Ute på Sandsletta i Lofoten finner du en gård som har regenerativ tenkning som kjernen i alt de gjør. Med fokus på å styrke naturen, kulturen og fellesskapet i stedet for bare å bevare; – Vi kombinerer tradisjonell nordnorsk kunnskap med ny teknologi, skaper unike naturbaserte opplevelser, og tror på deling og samarbeid for å bygge en større helhet, forteller Roy Ellingsen som er oppvokst på gården.
Nøkkeltrekk ved deres regenerative tilnærming:
- Styrker naturen: Målet er å gi mer tilbake til naturen enn de tar, gjennom bevisste valg og samspill med årstidene.
- Inkluderer tradisjon: De bygger videre på gamle, nordnorske tradisjoner, men utfordrer også seg selv til å tenke nytt.
- Fellesskapsbyggende: De legger vekt på deling, samarbeid og å skape mening gjennom opplevelser, fortellinger og teknologi for å knytte mennesker sammen.
- «Digital tvilling»: De bruker teknologi for å la kunnskap fra gjester og fagmiljøer vokse, og skape en regenerativ utvikling hvor fortid og fremtid møtes. Her er lokalbefolkningen koblet på, ved at de kan bidra direkte med sin historiekunnskap (endre generasjon) og digitale kunnskap (yngre generasjon).
- Meningsfulle opplevelser: Gården tilbyr skreddersydde opplevelser (middager, arrangementer) basert på råvarer fra hav og land, historie og ekte gjestfrihet.
Kort sagt, på Livland handler det om å skape en positiv sirkel der natur, kultur og mennesker styrkes i et samspill, ved å lære av det gamle og skape noe nytt for fremtiden. Les mer om det hos Livland Gård.
Brakøya midt i Raftsundet
Brakøya drives som et regenerativt reiselivsmål ved å gjenopprette naturmangfoldet gjennom beiting, skogpleie og artsrike blomsterenger. Samtidig skapes unike opplevelser hvor gjestene deltar aktivt i naturforvaltningen og lærer hvordan turisme kan gi mer tilbake enn den tar. Gjengen på øya er i en oppstartsfase og satser høyt. Les mer hos Brakøya.
Kvitnes Gård – en idé rotfestet i historie og lokalsamfunn
Under det kjente fjellet og landemerket Møysalen i Vesterålen, ligger Kvitnes gård. Der driver Halvar Ellingsen regenerativt landbruk og er i stor grad selvforsynt med produkter til restauranten. Det som virkelig gjør Kvitnes Gård unik, er koblingen mellom landbruk og restaurantdrift: – For oss handler det om å bruke absolutt alt vi har tilgjengelig på gården. Ingenting går til spille, forklarer Halvar.
Han utdyper hvordan de utnytter bein fra dyr de slakter: – Etter at vi har kokt kraft på beinene, brenner vi dem og lager biokull. Dette bruker vi som gjødsel i grønnsakshagen. Ved å børste støvet av og videreutvikle gamle teknikker som sylting, salting og fermentering, har gården siden 2020 vært selvforsynt med grønnsaker og nesten all kjøttproduksjon.
De bruker også dyrene aktivt som «gårdsarbeidere», hvor geiter beiter ned kratt og småskog, mens grisene pløyer og gjødsler jorda: – Denne syklusen er grunnlaget for vårt regenerative landbruk, sier Cathrine Thoresen. Som driftssjef har hun ansvar for driften av hele gården med dyrking, dyr, hotellet og ikke minst restauranten. Og som om ikke det var nok, er hun også sommelier (vinkelner) og gartner.
Vertskapet formidler gårdens filosofi og historie på en måte som gir gjestene ny kunnskap og en større respekt for planter, dyr og natur. Kvitnes Gård har vunnet flere store priser, deriblant Matprisen 2024 for Årets Kjøkken, og ble kåret til Årets Sirkulære Matgründer 2024 av Norges Vel. De vant også Embla Food Award 2022 (Nordic Food Destination) og Bedriftsutviklingsprisen i landbruket fra Innovasjon Norge. Les mer hos Kvitnes gård.
Inga Sami Siida – godt plantet i det samiske levesett
Ved Sortland i Vesterålen har familien Inga drevet reindrift uavbrutt i omtrent 150 år, etter at deres forfedre kom flyttende med reinflokkene fra Nord-Sverige. De er samer, Nordens egen urbefolkning, og reindrift er en egen eksklusiv samisk næring. Men i dag er det kun ca. 7 % av alle samer i Norge som er reineiere. – Vi starta Inga Sámi Siida i 2009, etter at vintre med vanskelige beiteforhold tvang oss til å bygge opp et gjerdeanlegg hjemme på gården. Vi tok store deler av reinflokken hjem for å kunne fôre dem gjennom de verste periodene på vinteren, forteller Laila Inga.
I Vesterålen er det mange bratte fjell, der vi hver vinter mister rein i snøras, men også is på bakken kan gjøre at dyrene sulter. – Å kjøpe reinfôr koster mye penger, og da oppsto idéen om å ta imot gjester mot betaling, for å kunne finansiere innkjøp av fôr til dyrene. Med andre ord er du som gjest med på oppleve den viktige reindriften, men også med på å sikre livsgrunnlaget til reinen. Dette endte etter hvert opp med bedriften Inga Sámi Siida, som i dag tar imot turister fra hele verden, men også bedrifter, lag og foreninger fra lokalmiljøet. Barnehager og skoleklasser er også en del av vår kundegruppe, avslutter Laila Inga om sin regenerative arbeidsplass. Les mer hos Inga Sami Siida.
Whale2sea – hos Hvalsafari Andenes gjør du mer enn bare se på
På et av Europas mest pålitelige steder å se hvaler (nesten 100 % sannsynlighet), kombinerer turene nærkontakt med reell forskning. Om bord deler guidene det forskere har lært om atferd, migrasjon og trusler. Billettinntektene støtter dette arbeidet, slik at hver reise bidrar til å beskytte hvalene folk kommer for å se. Der forvandler de opplevelsen av hval på nært hold, til forståelse og omsorg. Noe som gjør at Whale2Sea er tatt ut som representant fra Norge til ETC (European Travel Commission). Her er litt om bakgrunnen for tildelingen og invitasjonen:
– Dere er valgt som Norges representative eksempel på regenerativ turisme til den kommende Europaparlamentsutstillingen fordi deres arbeidet tydelig går utover bærekraft – det regenererer økosystemer og lokalsamfunn samtidig som det inspirerer besøkende til å bli forvaltere av havmiljøet. Deres tilnærming til hvalsafari med lav påvirkning, samarbeidet med forskere, og det pedagogiske fokuset på marint vern er eksempler på turisme som gir mer tilbake enn den tar. Whale2Sea bidrar til miljømessig, sosial og økonomisk regenerering – nøkkelprinsipper i våre utvelgelseskriterier, fastslår European Travel Commission.
– For oss er dette en sterk internasjonal annerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres på Andenes, med vårt fokus på det marine miljø og et kunnskapsbasert reiseliv. De siste seks årene har vi styrket arbeidet med forskning på hval kombinert med hvalsafari sammen med nasjonale og internasjonale partnere. Et arbeid vi også skal presentere på Andenes Whale Summit i slutten av april i år, forteller daglig leder, Marten Bril og Ronny Gebser som er ansvarlig for deres miljøprofil. Les mer hos Whalesafari.no.
Internasjonale turoperatører som jobber regenerativt
Også internasjonalt er det mange som innser at denne retningen er en meningsfull måte å jobbe på. Nå kommer flere internasjonale turoperatører som tilbyr regenerative opplevelser til ansvarlige gjester fra hele verden. Felles for disse turoperatørene er at de i tillegg til å jobbe bærekraftig, går enda lenger i å engasjere seg, involvere og tilføre lokalsamfunnene større verdi.
Internasjonale eksempler på regenerative opplevelser
Rundt omkring i verden utvikles det regenerative opplevelser, der leverandørene tar et større lokalt ansvar, involverer lokalsamfunnet direkte i opplevelsene og/eller setter stedet de opererer på aller først.