De karakteristiske rorbuene er et av kjennetegnene på Nordlandskysten og spesielt for Lofoten. Buene var enkle overnattingssted for Lofotfiskere, bygget på påler delvis ute i havet. I dag finnes rorbuene i alle kategorier, fra helt enkel til svært høy standard.
De første rorbuene i Lofoten lot Kong Øystein bygge i år 1120 som husvære for fiskerne under Lofotfisket. Buene var enkle, bygget på påler delvis ute i havet, og besto vanligvis av 2 rom: et burom og et oppholdsrom med senger. Burommet ble brukt til oppbevaring av mat og fangstredskaper, og til forberedelser til en ny dag på Lofothavet. I dag finnes rorbuene i alle kategorier, fra helt enkel til svært høy standard.
Rorbuenes historie i Lofoten
Allerede før år 900 forteller sagaen at båter ble utrustet langs kysten for å fare til Lofoten og der delta i vinterens sesongfiske etter torsk. I tillegg til vanlig hjemmefiske hørte man langs kysten om dette særdeles verdifulle vinterfisket omkring Lofotøyene. Folk tok til å reise i dager og uker, i sine åpne ro- og seilbåter, for å delta i det rike Lofotfisket gjennom hele vinteren.
Dette skapte behov for innkvarteringstilbud. Hvordan dette ble løst de første seklene vet vi lite om, men fra sagaen vet vi at kong Øystein, tidlig på 1100-tallet, bestemte at det skulle bygges rorbuer for tilreisende fiskere i Lofoten i Kabelvåg, gamle Vågar. Dette sier noe om hvor viktig dette fisket allerede den gang var for landets økonomi.
Hva kommer navnet rorbu av?
Hva kommer ordet av? BU betegner et (lite) hus, og har sammenheng med å bo, å leve. Altså et mindre hus til å bo i, men det brukes også i annen sammenheng, f.eks. redskapsbu – et hus hvor redskap oppbevares.
Første del i ordet RORBU, kommer fra ordet å ro. I alle århundrer kom fiskerne i sine robåter, og først i begynnelsen av forrige århundre kom det motor i fiskebåtene. Man bokstavelig talt rodde fiske. Selv etter tre generasjoner med motorbåter brukes fortsatt i dagligtale uttrykket å «ro fiske» om det å delta i fisket. «Rorbu» er altså huset fiskerne bodde i mens de rodde fiske.
Rorbuene inngår i kulturmiljøet
Rorbuene ble i sin tid bygget helt nede i fjæra, gjerne på peler i sjøen, og med naturlig atkomst for robåten rett til bua. I mange fiskevær ble det etter hvert meget tett bebyggelse, der de røde buene – og fiskemottakene – dominerte. Rød tranmaling var den billigste, og det mest brukte, senere ser vi at en annen farge er kommet til, oker. Rorbuene sammen med store antall fiskehjeller for tørking av fisken skaper særegent bygningsmiljø i Lofotens fiskevær.
Benevnelsen rorbuer er også i seinere år benyttet på hus/hytter som er plassert andre steder enn i Lofoten, men fortsatt er det slik at historien om ekte rorbuer er nært knyttet til Lofoten. Og mange av de rorbuene du i dag kan bo i her er ekte rorbuer, selv om de er renovert for å møte de krav som reisende av i dag har til komfort.
