Sametinget glir nesten umerkelig inn i skogen i Karasjok. Kom nærmere, og du vil oppdage mange vakre overraskelser. Bli med på vandring rundt i et symboltungt bygg.
Sametinget bruker ikke sterke virkemidler for å ruve i furuskogen i Karasjok. Ytterveggene er kledd med brede bord av sibirsk lerk. Nå som bygget er blitt noen år har det begynt å gråne, og om noen kalde karasjokvintre vil det ha antatt en sølvaktig farge. Den mest monumentale delen av bygget er selve Plenumsalen som titter opp over tretoppene. Ellers glir Sametinget inn i naturen i beskjeden harmoni, og må studeres på nært hold for å imponere.
Vandrehallen er Sápmis politiske mingleareal
Det som umiddelbart møter en ved inngangen, er den store vandrehallen. Den fungerer både som foajé og som bibliotek. De enkle lampene som henger ned fra taket er inspirert av stjernehimmelen, mens rekkverket på balustraden som går rundt i en bue, er inspirert av nordlyset. Store vinduer åpner seg mot skogen rundt.
Biblioteket har all litteratur på samisk
Biblioteket er med 30 000 bind Norges største samling av bøker og dokumenter om samisk språk og om samiske emner. Her finnes bøker på både nordsamisk og på de åtte andre samiske språkene. Mye faglitteratur om samiske emner finnes også på skandinaviske språk, engelsk, latin, tysk og andre språk. Barnebøker på østsamisk og Vulle Vuojaš, Donald Duck, på nordsamisk er det umiddelbart mest tilgjengelige, mens omfangsrike verk på latin fra 1600-tallet bare utleveres på forespørsel. Biblioteket er åpen for alle.
Kongelige signaturer er tunge symboler
Inne i biblioteket henger skinnet med Kong Olavs signatur fra åpningen av det første sametinget i 1989, og viser at det offisielle Norge sto bak opprettelsen av Sametinget. Selve bygget ble åpnet av Kong Harald i år 2000, og er tegnet av Stein Halvorsen og Christian Sundby.
Kunsten viser samisk politisk historie
En vandring på Alta-skifer gjennom korridorene skjuler mange skatter. En serie portretter fra 1917 er utført av kunstneren Astrid Aasen. Hun portretterte deltakerne på det første nordiske samemøtet i Trondheim i 1917. Denne dagen feires i dag som samisk nasjonaldag i fire land. Fotografen Kåre Kivijärvi og billedkunstneren Synnøve Persen er begge utstilt i biblioteket. Setninger i hamret metall på trevegger er samiske ordtak og munnhell.
Plenumsalen er inspirert av vedstabling
Det første som slår en i plenumsalen, selve sametingets hjerte, er det monumentale, blå bildet utført av Hilde Schanke Pedersen. Dette er en betongplate med abstrakte motiver, men den blå bunnfargen og gulldetaljene leder tankene mot lyset og landskapet i Sameland. Salen er formet som en halvrunding som hever seg i en spiss, og fra høye vinduer strømmer lyset ned på et enkelt interiør i trehvitt. Lavvoformen på plenussalen skal være inspirert av måten folk nordpå legger ved til tørk i såter etter å ha felt og kvistet dem.
39 representanter kommer fra hele landet
Sameland er inndelt i 7 valgdistrikter, ett av dem er Sør-Norge sør for Sameland. Herfra velges til sammen 39 representanter. Disse representerer både egne samiske partier og partier vi kjenner fra rikspolitikken. I samemanntallet er 14 000 mennsker i Norge oppført. Kriteriet for å være med er at minst én oldeforelder snakker eller har snakket samisk, og at du føler deg samisk. På grunn av den offisielle fornorskningslinjen Norge førte i store deler av det 20. århundre ønsker mange av samisk ætt ikke å melde seg inn, men antallet er stadig stigende.