Sámiid Vuorká-Dávvirat – De samiske samlinger – viser samekulturen fra grunnen av

Sámiid Vuorká-Dávvirat, De Samiske Samlinger, i Karasjok inngår sammen med 3 andre museer i stiftelsen RiddoDuottarMuseat. De øvrige museene finns i Kautokeino, Porsanger og i Kokelv ved Hammerfest.

Goahti er navnet på sameteltet

Midt i en av utstillingssalene står en goahti, et sametelt. Det er den mobile varianten av den tradisjonelle boligen. Det bærende elementet er 2 par buede trestammer som holdes på plass av en tverrås og to tverrtrær. Denne grunnkonstruksjonen danner støtte til tynnere stenger som legges rundt konstruksjonen. Utenpå benyttes en bredsel av ull, loavdda, eller av et tynnere materiale, for eksempel seilduk.

Lavvo, goahti og gamme er ulike hustyper

En enklere variant av denne boligen er lavvo. I en goahti er det bedre plass og mer komfort enn i en lavvo. På steder for mer permanent eller lengre tids sammenhengende opphold ble det benyttet en ikke-flyttbar goahti variant, en gamme. Denne har vegger av torv og never og en mer solid grunnkonstruksjon bestående av tykkere buesperrer og stenger. Slike kan ses på museets friluftsmuseum.

Det må være orden i teltet

Det er begrenset plass i teltet, så alle ting har sin faste plass. Gulvarealet i goahti er delt i fem deler. Sett fra døråpningen, danner uksageahče/dørenden, deretter ára/ildstedet og bakerst boaššu/kjøkkendelen, en midtlinje gjennom gulvflaten. Arealet på hver side av disse utgjør loaiddut, oppholds- og soveplasser for beboerne. Gulvet i hver loaidu er dekket av bjørkeris, og oppå legges reinskinn. I loaidu oppbevares også forskjellig utstyr, for eksempel sennagress som ble brukt istedenfor sokker i fottøyet av skinn. Familiemedlemmene oppholder seg lengst inne i teltet. Ytterst mot døråpningen er plassen for gjester og tjenere. Under ildstedet holdt Sáráhkká, en gudinne til, og det var vanlig å ofre en skvett kaffe til henne. Et innertelt kunne henges for å beskytte folk mot insekter eller kulde under søvn.

Duodji og dáidda betyr håndverk og kunst

Montrene med gjenstander er som små skattkammer av vakre ting. Hornskjeer, små båndvever av bein, knivskaft, nåleputer og skåler av rirkuler fikk utsmykninger i vakre mønstre. I sørsamiske områder hersker en streng geometri, mens den nordsamiske ornamentikken viser en lettere og mer flytende linje. Broderi med tinntråd er spesielt utbredt i sørsamiske strøk, mens fargerike perlebroderi er utbredt blant østsamene i Finland og på Kolahalvøya i Russland. Museet har en unik samling samisk samtidskunst som vises i vekslende utstillinger.

Draktskikken viser stor variasjon

I de faste utstillingene vises også samedrakter, luer, bånd og detaljer fra draktene. Draktene varierer fra område til område i Sameland, men enkelte draktelementer kan i noen områder også vise familie- og slektstilhørighet og om man er gift eller ikke. Siden dette er en levende draktskikk, endrer draktene seg over tid. Både bærerens og syerskens personlige smak spiller også inn.

Goavddis er noaidens instrument

Noaidi var den samiske religiøse lederen i førkristentid. Tromma var noaidis redskap for å kommunisere med gudeverdenen kalt Sáivo, hvor også de døde holdt til. På trommeskinnet er det et mylder av små figurer som representerer guddommer og naturens krefter. Sør i Sameland er figurene sentrert rundt soltegnet, i nord er figurene lagdelte på rekker. Noaidien Paul-Ánde, Anders Poulsen født i Torneå og bosatt i Utsjok og senere i Varanger, ble fengslet og tromma hans konfiskert i 1692. En kopi av denne er utstilt. Museet jobber med tilbakeføringen av denne tromma fra Nasjonalt museum i København til Sameland.

Gamle hus står utenfor

Museet har et friluftsmuseum bestående av en rekke mindre trehus, en fjellstue, torvgammer og rekonstruksjoner av oppbevaringsinnretninger som viser byggeskikk på Finnmarksvidda. En unik elvesamegård som overlevde tyskernes brenning under den siste verdenskrigen kan ses her. Museet har en digital omvisningsapp som finnes på nord-samisk, norsk, finsk og engelsk.