Naturen er i ferd med å ta tilbake fraflyttede småsteder ved Slettnes fyr i Finnmark. Fotefarstien på Slettnes natur- og kulturminneområde er en lett vandring gjennom Finnmarkskystens historie, flora og fugleliv.
Slettnes natur- og kulturminneområde ligger lengst nordøst på Nordkynhalvøya, mellom fiskeværet Gamvik og verdens nordligste fastlandsfyr Slettnes. Dette området har et rikt fugle- og planteliv, og kulturminnene etter årtusener med bosetting er tydelig i landskapet. Gjennom dette området går det en godt merket sti i en slynge langs sjøen og så opp på moene og mellom vatna lenger inn.
En gang bodde det mennesker her
Hadde man besøkt området for 100 år siden, hadde man kommet til et land bebodd av mennesker. Både sjøsamiske gammer, kvenske kombinasjonshus (fjøs og bolig i samme bygning) og norske tømmerstuer lå gruppert rundt de små vikene ytterst ved kysten, det var også brygger og rorbuer for sesongfiskerne. De var bygd av lokal torv, av drivtømmer og russetømmer. Naust med støer lå nede i fjæra, og det beitet sau og geit innover markene. Fiskebåtene var ikke større enn at man kunne trekke dem på land med håndmakt. Rundt 1900 kom motorbåtene, det ble behov for kaier og folk flyttet til større fiskevær. Etter nedbrenningen under 2. verdenskrig ble ikke bosettingene bygd opp, og folk slo seg ned i Gamvik i stedet.
Ser du godt etter, ser du sporene
Sporene er imidlertid svært synlige i det åpne, treløse landskapet. Lange steingjerder går på kryss og tvers. På de små boplassene ser man at vegetasjonen er frodigere enn ellers, det ligger spor etter støene i fjæra og etter grunnmuren på de små husene. I Daumannvika kan man ane restene av en hellegrop, en steinsatt fordypning i terrenget for å koke tran på sel og hval. I Steinvåg finnes det en labyrint. Labyrinter finnes gjerne ved samiske graver, og kan knyttes til seremonier i det samiske jernaldersamfunnet.
I heia lever fuglene
Når stien svinger bort fra sjøen kommer du opp i et mer steinete landskap med mange små vatn. Her er det mengder av fugl om sommeren, både vadefugler og svømmefugler. Norge største koloni av tyvjo holder til på Slettnes. Myrsnipe, sandlo og heilo er lett å se, mens man lettest hører den ilske kjeftingen fra steinvenderen. På vatna er det mye lom, og det finnes flere andearter i området.
Vegetasjonen er frodig
Plantedekket på Slettnes er forbausende frodig og sammenhengende, og står i sterk kontrast til steinlandskapet som dominerer Finnmarkskysten. På sensommeren bugner det av krøkebær (krekling), molte og blåbær. Noen av plantene er arktiske, og har sin sørligste utbredelse på Finnmarkskysten, slik som ishavsstjerneblom og polarsoleie. På de gamle slåtteengene vokser sibirgressløk, engsoleie og ryllik.
Mot nord ligger Barentshavet
Mot vest ser man det karakteristiske fjellet Bispen («Roald Amundsen»), og bortenfor ligger Kinnarodden, nordpynten på det europeiske fastlandet. På store deler av turen ser man Slettnes fyr, og man ser også de hvite brottsjøene som vasker over skjærene i det grunne, urene farvannet utenfor kysten. Langt der ute ses frakteskip og trålere, og ellers bare det uendelige Barenthavet.
Turen er lett å gå
Man skulle jo tro at vandring ved Ishavet er en ekstremsport. Terrenget minner imidlertid litt om en park, med fjærende krøkebærlyng, gressganger og små myrdrag. Innimellom er det steinete, men mest flate heller som er behagelige å gå på. Vanntette sko med god såle er altså tilstrekkelig, men husk en vindtett jakke. Stien er meget godt og synlig merket, og på informasjonstavler får man en rask innføring i stedets historie.
Ønsker du å besøke Nordkyn?
Ta kontakt med Visit Nordkyn å få all den hjelpen du trenger for ditt opphold!