Varanger

Varanger er så langt borte fra hovedstaden du kan komme i Norge, og befinner seg lengst nordøst. Hornøya ved Vardø er Norges østligste punkt, og ligger like langt øst som Sankt Petersburg, Istanbul og Alexandria. Nesten hele Finland ligger for eksempel vest for Hornøya. Sola når middagshøyden en god time før Oslo, så Varanger skulle definitivt hatt sin egen tidssone.

Dette er landet med de høye horisontene

Vi er langt fra de klassiske norske fjorder og fjell i Varanger. Det meste av Varangerhalvøya er et bølgende høyland med vidder, vatn og elver. Mot vest ligger topper over 700 meter, men det meste er småkupert. På Varangerhalvøya finnes det også såkalte pals, altså hauger med permafrost. Dette er det eneste stedet i Fastlandsnorge med ordentlig tundra. Mot Barentshavet i nordøst ligger det en forreven kyst med klipper, rullestein og sandstrender, mens kysten mot Varangerfjorden er lavere, med tettere bosetting og småskog på lune steder. Innerst i Varangerfjorden og i Tana står skogen tettere, og det finnes frodige enger og slåttemarker langs fjorden og Tanaelva.

Samene er den eldste befolkningsgruppa i Varanger

Ingen vet hvem som bodde på Mortensnes for 10 000 år siden. Imidlertid trer samekulturen fram fra historiens mørke for 2-2500 år siden, og dermed kan vi si at samene var her først. Langs Tanaelva, i Tanafjorden og innerst i Varangerfjorden er samisk språk levende hos ung og gammel, de fleste er tradisjonelt bønder og fiskere i kombinasjon, men noen Tana-familier lever av reindrift og har reinen sin på sommerbeite på Varangerhalvøya. Vuonnamarkanat er et tradisjonsrikt marked i Varangerbotn, og her kan du smake på samiske spesialiteter.

Norsk besetting stammer fra seinmiddelalderen

I 1307 lot kong Håkon V Magnusson bygge kirke på Vardøya, og den første festningen ble påbegynt. På 13-1400-tallet slo norske fiskere seg ned langs kystene. De fisket torsk, tørket den og solgte den til hansekjøpmennene på Bryggen i Bergen. Dermed var bittesmå fiskevær en del av et stort internasjonalt handelsnettverk.

Kvenene har røtter i Finland

Det har alltid vært nært samkvem med den finskspråklige kulturen i sør. Imidlertid stammer den kvenske befolkningen vi kjenner i dag fra den store hungersnøden i Finland i 1860-åra. Da vandret finner inn til Ruija, havlandet, ved Varangerfjorden. Her lærte de seg å fiske. I dag kaller vi gjerne folket for kvener, og nordfinsk dialekt ispedd norske nyord kalles ofte kvensk. Kvensk snakkes ennå av eldre og noen få yngre i bygder ved Varangerfjorden, mens mange flere har finske etternavn og regner seg som kvener uten å kunne språket. Vadsø, hvor flertallet av befolkningen snakkes finsk på slutten av 1800-tallet, regnes som kvenhovedstaden i Norge.

Pomorhandelen var viktig i over to hundre år

Fra rundt 1700 begynte russerne fra området rundt Kvitsjøen å komme til Øst-Finnmark om sommeren. De kom i lodjer, trebåter, fylt med rug. De kjøpte opp tørrfisk til de lange, ortodokse fastetidene. På 1800-tallet pleide kjøpmennene i Vardø nære kontakter med Arkhangelsk, og kunnskaper i russisk og fransk var verdsatt. Folk flest, derimot, brukte russenorsk, et pidginspråk med norske og russiske elementer. I 1920 overtok bolsjevikene de russiske nordområdene, og grensa stengte.

Folk i Varanger ble hardt prøvet under andre verdenskrig

Varanger ble okkupert av tyskerne som resten av Norge. I 1941 havnet imidlertid Varanger ved frontlinja ettersom Tyskland angrep Sovjetunionen. Det foregikk en stor oppbygging av tropper i hele Øst-Finnmark, og det ble bygd kystfort. Ungdommer dro i hemmelighet over til sovjetisk side. Her ble de lært opp i geriljakrigføring og etterretning, og kom så tilbake for å overvåke tyske troppebevegelser. Dette er de såkalte partisanene. I 1944 ble Vardø og Vadsø bombet av sovjetiske fly gjentatte ganger. Om høsten trakk tyskerne seg tilbake til en ny forsvarslinje øst for Tromsø, og planen var å ødelegge alt etter seg. Denne planen ble imidlertid ikke gjennomført fullt ut helt i øst, så i Varanger finnes det bygder og enkelthus fra før 2. verdenskrig.

Etter krigen kom gjenreisningen

Gjenreisningen fra slutten av førtitallet og utover var en gigantisk løft for nasjonen. Moderne fiskeforedlingsanlegg ble bygd, hus i fargerik gjenreisningsstil reise seg og offentlige signalbygg som kirker og rådhus ble tegnet. Alt fremsto i den enhetlige varianten av modernisme vi gjerne kaller gjenreisningsstilen, og folk brettet opp ermene for en ny arbeidsdag. På sytti- og åttitallet møtte imidlertid fisket problemer med overfiske, og fiskeindustrien ble mer mekanisert og trengte færre hender. Siden har fraflytting vært et problem her lengst nordøst.

Nasjonal turistveg Varanger går langs sør- og østkysten

Langs sør- og østkysten av Varangerhalvøya går Nasjonal turistveg mellom små og store bosettinger. En tur langs ruta tar deg med til samiske, kvenske og norske lokalsamfunn, historie som strekker seg fra 10 000 år gammel arkeologi til dramaet under 2. verdenskrig og en natur som av og til er rå og utemmet, av og litt frodig og innbydende.

Vardø er en by med en fortid

Vardøs første kirke og festning ble i følge sagaen bygd i 1307, og i 700 år har Vardø vært kongerikets ytterste utpost i øst. Kjøpstadsrettighetene ble gitt i 1789, og Vardø er dermed sammen med Hammerfest Nord-Norges eldste by. Selv om byen ble bombet i 1944, står det ennå en del gammel bebyggelse. Sammen med gatekunsten innbyr bebyggelsen til å ta bilder.

Vardøhus festning er verdens nordligste

Den festningen vi ser i dag stammer fra 1734-38, og er en lite, stjerneformet festning med gamle trehus inne i borggården. Fra bastionene ser du over fjorden til Fiskarhalvøya i Russland. Dette er den tredje festningen i Vardø. Den første vet vi ikke noe om, mens restene etter festningen fra 1400-tallet finnes et annet sted på øya. I januar, når sola er synlig med hele soløyet etter mørketida, fyrer festningen av en solsalutt, og skolebarna i Vardø får fri.

Heksemonumentet forteller en grusom historie

Steilneset minnested, populært kalt heksemonumentet, er til minne om de 91 kvinner og menn som ble brent på bålet for hekseri på 1600-tallet. En minnehall vier en plakett til hvert av ofrene, og et skulptur i form av en brennende stol tolker ofrenes lidelser.

Hornøya er Norges østligste punkt

Noen få minutter med båt fra Vardø havn ligger Hornøya, som er så langt øst som Norge strekker seg. Hovedattraksjonen her ute er fuglefjellet, med titusenvis av lunde, alke, lomvi, den sjeldne polarlomvien, krykkje, skarv og andre sjøfugler. Ingen steder kommer du så nær fuglene som her. Start på fugleskjulet, gå på kokosmatter gjennom fuglefjellet og end opp på Vardø fyr.

Vadsø er kvenhovedstaden i Norge

Vadsø ble by i 1833, men ordentlig fart i sakene ble det ikke før 1860-tallet. Da kom det nye innvandrere fra Finland, slo seg ned og startet med fiske. I dag kan du se tradisjonell finsk arkitektur i Tuomainen-gården, og vandre gjennom det norske kjøpmannshuset Esbensengården. Innvandrermonumentet midt i Vadsø hedrer byens flerkulturelle bakgrunn.

Luftskipsmasta ble brukt til polferder

Luftskipsmasta i Vadsø var i bruk i 1926, da Roald Amundsen og Umberto Nobile fløy til Nordpolen med luftskipet «Norge». Luftskipsferden gikk opp gjennom Finland, og Vadsø var siste sted på fastlandet. I 1928 var også den italienske ekspedisjonen med luftskipet «Italia» også innom.

Hamningberg overlevde krigen fullstendig

Slutten av Nasjonal turistveg Varanger nås via et helt spesielt månelandskap langs kysten av Barentshavet. Her ligger Hamningberg ved veis ende, som overlevde 2. verdenskrig helt intakt. I 1970 ble imidlertid været fraflyttet. De gamle husene, deriblant noen som er prefabrikkert ved Kvitsjøen i Russland, fraktet hit og satt opp igjen, viser hvordan Finnmark så ut før krigsødeleggelsene. Om sommeren er det liv her ute, for da kommer de gamle hamningbergingene og etterkommerne deres tilbake.

Kiberg er kjent for partisanene

Fiskeværet Kiberg har en lang histore som fiskevær. I løpet av 2. verdenskrig dro imidlertid 45 ungdommer fra Kiberg for å ta del i krigen på sovjetisk side. De ble trent opp i etterretning, og kom tilbake for å sende informasjon tilbake til Russland. 18 av dem overlevde krigen, og alle så nær som én kom tilbake etter krigen. Etter krigen ble partisanene møtt med mistenksomhet fra norsk politi og etterretning. Ved avdukingen av partisanmonumentet i Kiberg i 1992 ba Kong Harald om unnskyldning på vegne av Norge for måten partisanene hadde blitt behandlet på. Partisanmuseet i Kiberg forteller hele historien.

Ekkerøy er et gammelt fiskevær

Et annet fiskevær langs Nasjonal turistveg er Ekkerøy. Her kan du se på hus og miljøer fra før krigen, og du kan ta en tur på halvøya (Ekkerøy har gått fra øy til halvøy) og se sporene etter tyske kanonstillinger fra krigen. Det store fuglefjellet full av krykkjer er imidlertid hovedattraksjonen.

Mortensnes har vært et møtested i 10 000 år

Neset Mortensnes har vært sammenhengende bosatt nesten helt tilbake til istida. Her kan du vandre mellom bautasteiner, labyrinter fra samisk jernalder, teltringer og gravsteder for dyr og mennesker. Dette er en av Nordens tetteste arkeologiske funnsteder.

Nesseby kirke dominerer landskapet

I det flate landskapet innerst i Varangerfjorden er Nesseby kirke synlig på lang lei, og er en favoritt for fotografene. Kirken er tegnet av Grosch, som tegnet mange slike hvite trekirker, i 1858. Kirken overlevde krigen uskadd. Det fargerike interiøret domineres av den store ovnen som holder menigheten varm om vinteren.

Deatnu, Tana, er Norges nest lengste elv

Norges nest lengste elv, som heter Deatnu på samisk, Tana på norsk og Tenojoki på finsk, danner grensa mot Finland. Munningen av Tana er et delta med sandflater, myrområdet og små vann med et rikt fugleliv, og her kan du se fugl selv om vinteren. Lenger opp i elva drives det viktige laksefisket, Tana er nemlig en av Europas beste lakseelver.

Kjør over fjellet til fiskeværene ved Barenthavet

Svært få turister tar omveien fra E6 til fiskeværene som ligger ytterst mot Barentshavet i nord. Det er synd, for her er det både historie, maleriske fiskevær og vill, utemmet natur. Det tar bare et par timer over fjellet til enten Berlevåg eller Båtsfjord, og så kan du begynne utforskningen.

Båtsfjord er fiskerihovedstaden

Fiskeværet Båtsfjord har i dag en moderne og effektiv fiskeflåte og fiskeindustri, og er en økonomisk drivkraft i Varanger. Båtsfjord kirke har et stort, monumentalt glassmaleri som er verdt å se før du vandrer på en av de mange fine turstiene i området.

Syltefjord er et forlatt fiskevær

Nordfjord heter et lite tettsted mellom småskogen og Syltefjorden, med fargeglad bebyggelse, delvis fra før krigen. Ute i fjorden ligger Syltefjordstauran, som er et enormt fuglefjell som strekker seg et par kilometer utover, full av krykkje og annen sjøfugl.

Kongsfjord og Veines er to fargerike småsamfunn

Nok et vakkert sted er Kongsfjord, med en klynge koselige gamle førkrigshus samlet rundt en butikk. Like ved ligger nok en husklynge, nemlig Veines. I området rundt er det enkle vandreturer til krigsminner, til et fugleskjul, til samiske graver og rikt fugleliv.

Ishavskysten er kysten av Barentshavet

Fra Kongsfjord til Berlevåg ligger det en dramatisk klippekyst. Her er vegetasjonen nesten fraværende, så du kan studere geologien som en åpen bok. Et stopp på Kjølnes fyr gir fantastisk utsyn over kysten. Makkaur er et annet fyr, men turen hit er mye vanskeligere.

Berlevåg skjermes av en gigantisk molo

Rundt tusen mennesker bor i Berlevåg, ytterst mot Austhavet, eller Barenshavet. Berlevåg har ført en konstant kamp mot stormene, som år om annet har feid fiskebåtene på land. Flere forsøk ble gjort på å bygge en molo som holdt, inntil dagens gigantmolo ble bygd tidlig på syttitallet. Går du på Havnemuseet i Berlevåg, får du høre historien. Berlevåg er ellers et fiskevær man blir heftig og begeistret av, med kunstnere og brukskunstnere i arbeid midt i været.

Varanger får endene til å møtes

Noen av de beste stedene for fuglekikkere ligger i Varanger. Store kolonier av sjøfugl finnes langs kysten, arktiske ender synes Varanger er et deilig og mildt sted vinterstid, den lave bjørkeskogen er full av småfugl og det er mange arter av rovfugler. For å observere dette, har arkitektene i Biotope i Vardø bygd fugleskjul mange steder på halvøya. Det betyr at du kan observere fuglene uten å forstyrre dem, og du får ly mot vind og vær her lengst i nordøst.