Lefser finnes i mange varianter; tynne, tykke, hvite og brune, og det søte fyllet varierer med sukker, smør, brunost og kanel. Etter å ha smakt møsbrømlefsa fra Salten tør vi likevel påstå at dette er luksusutgaven; en forundringspakke av deilig smeltet brunost, rømme og smør. For å få vite mer, henvendte vi oss til en av nestorene i møsbrømlefsegeskjeften, nemlig Anita Vik som leder lefsebakeriet Lefs-Pia på Engeløya i Steigen. Anita har bakt møsbrømlefser i mange år til et møsbrømsakyndig publikum, og vet dermed det meste om dette komplekse saksfeltet.
Det startet som et flatbrød
Leiven er egentlig et flatbrød, sier Anita, bare av litt finere mel. Opprinnelsen til Møsbrømlefsa kommer kanskje fra bakstekjerringene som reiste rundt på gårdene og bakte flatbrød i store stabler. Mens leiven ennå var varm og myk, skavet de brunost på den, brettet dobbelt og la tilbake på takka så brunosten smeltet, en søt og varm belønning for en lang dags hardt arbeid. Ferske, myke flatbrød kunne også bli fylt med sauekjøtt og overhelt med sø, ei såkalt «feittlæfs» – fettlefse.
Ofte stilte spørsmål
Vi dro til Lefs-Pia i Steigen. Følg gjerne med på facebooksida deres også. Men lefsa fås både i Bodø og mange steder rundt i hele Salten.
Ta en titt på Visit Bodøs hjemmeside.
Møsbrøm er smeltet brunost
Møsbrøm er brunost som smeltes i melk, så det blir en mørk, flytende masse. Sør i Salten foretrekker de ekte geitost, som gir en skarpere geitesmak. Anita foretrekker imidlertid fløtemysost, som gir en mildere, rundere smak. Så tilsettes en meljevning for å få den tyktflytende. Man kan søte med sirup, med sukker eller med vaniljesukker. Noen liker også litt kulturmelk oppi for å få syre, men det syns ikke Anita noe om.
Møsbrømlefsa må monteres rett
Man begynner med en varm lefse. Så smøres det møsbrøm over hele lefsa. Deretter kommer det på et lag med rømme over halve lefsa, ikke av det lette slaget, før det til slutt overhelles med smeltet smør. Anita syns sirup blir i meste laget, men «vil de ha, så lar jeg dem helle over selv», sier hun, for hun vet jo godt at en sånn diskusjon aldri fører til enighet. Så brettes lefsa sammen. Ofte blir den brettet som en konvolutt, mens Anita velger å brette den til en halvmåne og så bøye inn spissene.
Møsbrøm serveres som et eget måltid
Tidligere var møsbrømlefsa gjerne et eget måltid, den ble servert til non, altså lunsj. Kanskje litt rart for oss med en søt lunsj, men grøt og pannekaker er jo også middagsmat for mange. I dag er møsbrømlefsa som regel kaffemat. Mange steder river man biter av lefsa og dypper i møsbrøm og smør, og til slutt er fatet (som tallerken heter nordpå) renskrapet. Anita lager imidlertid pent innpakkede møsbrømlefser som serveres med kniv og gaffel, og da blir det mer tilgjengelig for nybegynnere.
Møsbrømlefsa spises i hele Salten
Anita har en hyggelig kafe, Lefs-Pia (Pia er dialekt for pike), på Engeløya i Steigen. Den er åpen i juli, og ellers noen utvalgte søndager og på høytider og røddager. Bygdetunet i Steigen er en fast mottaker av møsbrømlefsa. Hun selger også 2-3000 møsbrømlefser på Bertnesdagan som finner sted ved Bodø. Møsbrømlefsa finnes imidlertid over det meste av Salten, fra Rognan og Beiarn i sør til Hamarøy i nord, og diskusjonen om de rette ingrediensene og den rette brettingen føres med inderlighet over hele fogderiet. Kafeer med k og markeder og festivaler er nok de sikreste stedene å finne møsbrømlefser for besøkende.
