Nord-Norge

  • Destinasjoner & attraksjoner
  • Opplevelser & aktiviteter
  • Overnatting & mat
  • Reiseforslag & konsept
  • Planlegg din reise
  • Deutsch
  • English
  • EN
  • DE
Knut Hansvold

Sámiid Vuorká-Dávvirat – De samiske samlinger – viser samekulturen fra grunnen av

De samiske samlinger i Karasjok er det store museet for samisk historie og kultur. Bli med på en vandring blant vakre gjenstander.

Sámiid Vuorká-Dávvirat, De Samiske Samlinger, i Karasjok inngår sammen med 3 andre museer i stiftelsen RiddoDuottarMuseat. De øvrige museene finns i Kautokeino, Porsanger og i Kokelv ved Hammerfest.

  • 01Kopi av en goavddis, samisk tromme, brukt av den berømte samiske noaidi'en Anders Poulson. En noaidi var en samisk spirituell leder og helbreder © Paula Rauhala/SVD
  • 02Gietka, ofte kalt, komse på norsk, en vogge for barna © Paula Rauhala/SVD
  • 03Håndlaget og dekortert seletøy til reinkjøring © Paula Rauhala/SVD
01: Kopi av en goavddis, samisk tromme, brukt av den berømte samiske noaidi'en Anders Poulson. En noaidi var en samisk spirituell leder og helbreder © Paula Rauhala/SVD
02: Gietka, ofte kalt, komse på norsk, en vogge for barna © Paula Rauhala/SVD
03: Håndlaget og dekortert seletøy til reinkjøring © Paula Rauhala/SVD

Goahti er navnet på sameteltet

Midt i en av utstillingssalene står en goahti, et sametelt. Det er den mobile varianten av den tradisjonelle boligen. Det bærende elementet er 2 par buede trestammer som holdes på plass av en tverrås og to tverrtrær. Denne grunnkonstruksjonen danner støtte til tynnere stenger som legges rundt konstruksjonen. Utenpå benyttes en bredsel av ull, loavdda, eller av et tynnere materiale, for eksempel seilduk.

Lavvo, goahti og gamme er ulike hustyper

En enklere variant av denne boligen er lavvo. I en goahti er det bedre plass og mer komfort enn i en lavvo. På steder for mer permanent eller lengre tids sammenhengende opphold ble det benyttet en ikke-flyttbar goahti variant, en gamme. Denne har vegger av torv og never og en mer solid grunnkonstruksjon bestående av tykkere buesperrer og stenger. Slike kan ses på museets friluftsmuseum.

  • 01Innsida av gammen, hvor alt har sin plass. Ytterveggene består av vevde ulltepper, såkalte grener © Paula Rauhala/SVD
  • 02De samiske samlinger stiller ut både tradisjonelt og moderne samisk håndverk © Paula Rauhala/SVD
  • 03Goahti er en mobil versjon av den tradisjonelle boligtypen © Paula Rauhala/SVD
01: Innsida av gammen, hvor alt har sin plass. Ytterveggene består av vevde ulltepper, såkalte grener © Paula Rauhala/SVD
02: De samiske samlinger stiller ut både tradisjonelt og moderne samisk håndverk © Paula Rauhala/SVD
03: Goahti er en mobil versjon av den tradisjonelle boligtypen © Paula Rauhala/SVD

Det må være orden i teltet

Det er begrenset plass i teltet, så alle ting har sin faste plass. Gulvarealet i goahti er delt i fem deler. Sett fra døråpningen, danner uksageahče/dørenden, deretter ára/ildstedet og bakerst boaššu/kjøkkendelen, en midtlinje gjennom gulvflaten. Arealet på hver side av disse utgjør loaiddut, oppholds- og soveplasser for beboerne. Gulvet i hver loaidu er dekket av bjørkeris, og oppå legges reinskinn. I loaidu oppbevares også forskjellig utstyr, for eksempel sennagress som ble brukt istedenfor sokker i fottøyet av skinn. Familiemedlemmene oppholder seg lengst inne i teltet. Ytterst mot døråpningen er plassen for gjester og tjenere. Under ildstedet holdt Sáráhkká, en gudinne til, og det var vanlig å ofre en skvett kaffe til henne. Et innertelt kunne henges for å beskytte folk mot insekter eller kulde under søvn.

Duodji og dáidda betyr håndverk og kunst

Montrene med gjenstander er som små skattkammer av vakre ting. Hornskjeer, små båndvever av bein, knivskaft, nåleputer og skåler av rirkuler fikk utsmykninger i vakre mønstre. I sørsamiske områder hersker en streng geometri, mens den nordsamiske ornamentikken viser en lettere og mer flytende linje. Broderi med tinntråd er spesielt utbredt i sørsamiske strøk, mens fargerike perlebroderi er utbredt blant østsamene i Finland og på Kolahalvøya i Russland. Museet har en unik samling samisk samtidskunst som vises i vekslende utstillinger.

  • 01Tradisjonelle klær fra Karasjok-området © Paula Rauhala/SVD
  • 02Tradisjonelle vuoddagat (skallebånd) med mønster vevd på samisk vis, og holbi (koftekant) på gákti (kofte), begge fra Karasjok-området © Paula Rauhala/SVD
  • 03Vinterpesk, beaska, laget av reinsdyr og geitepels © Paula Rauhala/SVD
01: Tradisjonelle klær fra Karasjok-området © Paula Rauhala/SVD
02: Tradisjonelle vuoddagat (skallebånd) med mønster vevd på samisk vis, og holbi (koftekant) på gákti (kofte), begge fra Karasjok-området © Paula Rauhala/SVD
03: Vinterpesk, beaska, laget av reinsdyr og geitepels © Paula Rauhala/SVD

Draktskikken viser stor variasjon

I de faste utstillingene vises også samedrakter, luer, bånd og detaljer fra draktene. Draktene varierer fra område til område i Sameland, men enkelte draktelementer kan i noen områder også vise familie- og slektstilhørighet og om man er gift eller ikke. Siden dette er en levende draktskikk, endrer draktene seg over tid. Både bærerens og syerskens personlige smak spiller også inn.

Goavddis er noaidens instrument

Noaidi var den samiske religiøse lederen i førkristentid. Tromma var noaidis redskap for å kommunisere med gudeverdenen kalt Sáivo, hvor også de døde holdt til. På trommeskinnet er det et mylder av små figurer som representerer guddommer og naturens krefter. Sør i Sameland er figurene sentrert rundt soltegnet, i nord er figurene lagdelte på rekker. Noaidien Paul-Ánde, Anders Poulsen født i Torneå og bosatt i Utsjok og senere i Varanger, ble fengslet og tromma hans konfiskert i 1692. En kopi av denne er utstilt. Museet jobber med tilbakeføringen av denne tromma fra Nasjonalt museum i København til Sameland.

  • 01Bolighus for elvesamer, samer som er bofaste langs de store elvene i innlandet © Paula Rauhala/SVD
  • 02Høststemning © RDM-SVD
  • 03På museumsområdet finnes en merket sti til 4000 år gamle fangstgroper brukt til villreinfangst. De utgjør noen få av flere hundre i en kjede @RDM-SVD
01: Bolighus for elvesamer, samer som er bofaste langs de store elvene i innlandet © Paula Rauhala/SVD
02: Høststemning © RDM-SVD
03: På museumsområdet finnes en merket sti til 4000 år gamle fangstgroper brukt til villreinfangst. De utgjør noen få av flere hundre i en kjede @RDM-SVD

Gamle hus står utenfor

Museet har et friluftsmuseum bestående av en rekke mindre trehus, en fjellstue, torvgammer og rekonstruksjoner av oppbevaringsinnretninger som viser byggeskikk på Finnmarksvidda. En unik elvesamegård som overlevde tyskernes brenning under den siste verdenskrigen kan ses her. Museet har en digital omvisningsapp som finnes på nord-samisk, norsk, finsk og engelsk.

  • 01Sparrolavdnjegoahti i friluftsmuseet på høsten. Dette var en permanent bolig ©RDM-SVD
  • 02Lavdnjegoahti - torvgamme -  og luovvi - stillas av tre til oppbevaring. Torvgammen har samme konstruksjon som teltet - goahti, men er dekket av torvblokker © Paula Rauhala/SVD
  • 03Njalla, en bod på en stolpe, for å hindre plyndring fra ville dyr © Jelena Porsanger
01: Sparrolavdnjegoahti i friluftsmuseet på høsten. Dette var en permanent bolig ©RDM-SVD
02: Lavdnjegoahti – torvgamme – og luovvi – stillas av tre til oppbevaring. Torvgammen har samme konstruksjon som teltet – goahti, men er dekket av torvblokker © Paula Rauhala/SVD
03: Njalla, en bod på en stolpe, for å hindre plyndring fra ville dyr © Jelena Porsanger

Ofte stilte spørsmål

De samiske samlinger ligger i sentrum av Karasjok, som igjen ligger i indre Finnmark.

De samiske samlinger er åpne hele året, men det varierer mellom høy- og lavsesong. Sjekk med hjemmesida deres.

Det går daglig buss fra Alta via Lakselv til Karasjok. Med bussbytte kommer du også fra Hammerfest og Honningsvåg (ved Nordkapp) til Karasjok med den samme bussen. Det går også en daglig buss fra Karasjok til Finland, til Karigasniemi, Ivalo og Rovaniemi. Nærmeste flyplass er i Lakselv, men tilgangen på billigbilletter er mye større til Alta. Internasjonale reisende kan også vurdere flyplassen i Ivalo.

Karasjok har et ordentlig hotell, noen enklere overnattinger og Engholm Husky Lodge.

Sametinget er en vakker og interessant bygning. Vi anbefaler også Samisk senter for samtidskunst og den gamle kirken fra 1807.

  • 01Stall fra gårdstun fra Jávrebainjárga. Dette er kanskje det best bevarte tradisjonelle gårdstunet i Finnmark © Paula Rauhala/SVD
  • 02Beaivvašgieddis fjellstue. Rommet til høyre, fra 1875, er den eldste delen av hytta © Paula Rauhala/SVD
  • 03Sparrolavdnjegoahti - torvgamme med taksperre - i friluftsmuseet tidlig på våren © Paula Rauhala/SVD
01: Stall fra gårdstun fra Jávrebainjárga. Dette er kanskje det best bevarte tradisjonelle gårdstunet i Finnmark © Paula Rauhala/SVD
02: Beaivvašgieddis fjellstue. Rommet til høyre, fra 1875, er den eldste delen av hytta © Paula Rauhala/SVD
03: Sparrolavdnjegoahti – torvgamme med taksperre – i friluftsmuseet tidlig på våren © Paula Rauhala/SVD
©Mariell S. Paulsen
Finnmarksvidda

Inn i vintereventyret med rein og slede

Reinkjøring
Reindeer herding is a traditional sami way of living
Finnmarksvidda

Reinflytting i Kautokeino

Samisk kultur
Skrevet av Knut Hansvold
juni 2, 2020
Sist oppdatert august 19, 2026
  • Kultur og historie
  • Samisk kultur
  • Finnmarksvidda
  • Samisk
  • Litt om oss
  • Personvern
  • Våre bransjekanaler og mediaverktøy
  • Våre sosiale media
  • Gjesteundersøkelse

NordNorsk Reiseliv AS

+47 901 77 500
post@nordnorge.com

Kontor Bodø

Tollbugata 13, Bodø

Kontor Tromsø

Storgata 69, Tromsø

Kontor Alta

Markveien 38b
9510 Alta

Org.nr. 994 153 862

© 2026