Den tyske geofysikeren Friedrich Georg Wilhelm von Struve (1793–1864), som var direktør for de astronomiske observatoriene i Dorpat (nå Tartu i Estland) og Pulkova i keiserriket Russland, innledet i 1816 arbeidet med å kartlegge jordas nøyaktige form og størrelse, som ble sluttført i 1855. Underveis i arbeidet brukte von Struve 265 målepunkter, trianguleringspunkter, og 60 hjelpepunkter som danner en 2820 km lang bue fra Finnmark til den ukrainske byen Izmail i Donaudeltaet. For å komme fram til jordas krumning ble det også bestemt astronomisk bredde på 13 av disse punktene, inkludert begge endepunktene.
Ofte stilte spørsmål
Struves meridianbue har sin egen hjemmeside, med mye bra informasjon. Kartverket har en mer utfyllende artikkel på sin hjemmeside, som du kan lese her. Turistkontoret Visit Hammerfest har mye mer Hammerfest-informasjon på egen hjemmeside.
Turistkontoret Visit Hammerfest har mye mer Hammerfest-informasjon på egen hjemmeside.
Hammerfest har kortbaneflyplass med forbindelse til Tromsø og videre til Oslo. Byen anløpes også av Hurtigruta. Mange velger å fly til Alta, som har storflyplass og større muligheter for rabattbilletter. Fra Alta går det buss over Sennalandet, en flott busstur, og hurtigbåt gjennom sundene utover til Hammerfest. Mange vil også til Nordkapp, som nås med Hurtigruta via Honningsvåg eller med buss.
Hvordan man målte opp størrelsen på planeten
Ved å ha så mange målepunkter langs en meridian (de loddrette linjene på et kart) var det mulig å regne ut nøyaktig størrelse og form på planeten, og dermed kunne man produsere mer nøyaktige kart. Dette var et viktig vitenskapelig skritt, og samtidig et tidlig eksempel på vitenskapelig samarbeid over landegrensene.
Struves meridianbue går gjennom 10 land
I 2005 ble 34 av trianguleringspunktene, de som har en form for markering, fredet og tatt inn som ett av kulturminnene på UNESCOs verdensarvliste. På 1800-tallet var to land involvert, nemlig Russland og Sverige-Norge. I dag krysser Struves meridianbue 10 land; Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina.
Jobben sluttet i Hammerfest
Hammerfest, verdens nordligste by, og på dette tidspunktet det nordligste stedet det var fornuft å reise til for vitenskapsfolk, danner nordenden av buen. Her ble Meridianstøtten reist i 1854, med følgende tekst:
Det nordlige endepunkt av en meridianbue på 25°20′ fra det nordlige ocean til Donaufloden – gjennom Norge, Sverige og Russland. Etter foranstaltning av HM Oscar I og keiserene Alexander I og Nicolais I ved uavbrutt geomtrer. Bredde 70°40’11,3»
Meridianstøtten ligger på Fugleneset, som er i bebyggelsen i Hammerfest, 3 kilometer fra Hurtigrutekaia. Tre andre punkter i Norge inngår også, nemlig fjelltoppen Unna Ráipásaš i Alta, og toppene Luvddiidcohkka og Bealjášvárri i Kautokeino. Kirketårnet i Alatornio, Finland, røysa på den russiske øya Gogland i Finskebukta og observatoriet i Tartu er blant de synligste punktene.
Unna Ráipásaš – Lille Raipas er en fin spasertur i Alta
Fjellet Unna Ráipásaš, sånn halvveis fornorsket til Lille Raipas, er en liten topp på 288 meter nær sentrum i Alta. Alminnelig gangføre vil klare dette fint på et par timer. Trianguleringspunktet er godt markert, og du belønnes med flott utsikt over Alta, Altafjorden og fjellene rundt.
Muvravárri – murfjellet – er et turmål på Finnmarksvidda
Ett av punktene er et flott turmål ut fra Kautokeino. Fra Kautokeino sentrum kjører man rett østover til bygda Ávži. Derfra er det vel to timers oppstigning til fjellet Bealjásvárri, hvor trianguleringspunktet står høyt og fritt over Finnmarksvidda. Etter at Struves ingeniører hadde murt opp punktet, begynte folk å kalle dette fjellet for Muvravárri, murfjellet.
