I Nord-Norge går de vakre landeveiene på kryss og tvers gjennom landskapet, den ene mer imponerende enn den andre. Hvilken kjøretur er den aller vakreste for deg som liker å kjøre bil? Nasjonale turistveger er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst.
Nasjonale turistveger er et prosjekt i Vegvesenet
Attraksjonen er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser. Et arkitekturråd sikrer høy visuell kvalitet på utsiktspunkter og rasteplasser, og et kunstråd sikrer høy internasjonal kvalitet på kunstinstallasjoner langs turistvegene.
Av de atten er seks i Nord-Norge
Nord-Norge har en høy andel av de Nasjonale turistvegene, hele seks stykker. De går alle langs kysten, og viser fram de mange ansiktene Nord-Norges kyst har. I Varanger, helt nordøst i landet, handler det om strender, høye horisonter og en flerkulturell arv. De slående toppene i Lofoten er den ytterste motsatsen. For å komme til Havøysund følger du veien fra skogkledde lier ut til arktiske havheier. Ruta på Andøya går bare noen meter fra dønningene i Atlanteren. Veien langs yttersida av Senja binder sammen tette fiskevær langs en bratt kyst. Den lengste av dem alle, Nasjonal turistveg Helgelandskysten, går langs 20 000 øyer under trollformede fjell.
Stopp ved utsiktspunktene
Du kan jo ikke bare kjøre disse veiene. Du må stoppe også. En del av satsingen er å lage gode parkeringer og avkjøringer. Her kan du stoppe og gå til et utsiktspunkt med fantastisk utsikt. Det hele føles trygt og vel ivaretatt, man har plukket ut de beste utsiktspunktene og stedene har kunstneriske og arkitektoniske kvaliteter. På Kleivodden på Andøya kan du sette deg på mangekantede benker av Lødingen-granitt for å se utover mot Bleiksøya og evigheten i vest. Plattformen over parkeringen i Austnesfjorden øst i Lofoten er noen få skritt unna, men plutselig åpner det seg et helt nytt utsyn noen meter opp. De mykt kurvede linjene på anlegget i Selvika på vei til Havøysund byr på nye vinkler i hver sving på vei ned på stranda.
Kunstprosjekter løfter opplevelsen
Noen ganger går prosjektet lenger enn bare toaletter og utsiktspunkter. Steilneset minnested, på folkemunne kalt Heksemonumentet, er til minne om de 91 kvinnene og mennene som ble brent på bålet for hekseri i Vardø på 1600-tallet. Minnehallen av den sveitsiske arktitekten Peter Zumtor dokumenterer hver enkelt av de 91 skjebnene. Louise Bourgeois’ kunstinstallasjon inngir frykt med sin brennende stol i sentrum.
Prosjektet sikrer tilgang til attraksjoner langs ruta
“Den glömda staden” er en skulptur som ser ut som en ruinby, og er laget av den svenske kunstneren Jan Håström som Gildeskåls bidrag i kunstprosjektet Skulpturlandskap Nordland. Tilgangen til skulpturen er sikret gjennom Nasjonale turistveger. Benkene ved Godøystraumen ligger rett ved tidevannsstrømmen, så her kan du nyte skuespillet både trygt og estetisk.
Arkitektur kan bli et blikkfang i landskapet
Det lille venterommet med toalettfasiliteter på fergekaia i bittelille Jektvik på Helgeland er dekket av fiberglass. Når det er mørkt trenger mykt lys gjennom fra innsida og ønsker fergepassasjer velkommen lysende som en kinesisk lanterne. Toalettbygget på Ureddplassen er utformet med en elegant bue som både snakker med og beriker fjellene bak og øyriket foran.
Arkitektur beriker også lokalsamfunnet
Ved Gimsøystraumen i Lofoten har det kjente arkitektkontoret Jarmund/Vigsnæs tegnet et kombinert ungdomshus for lokalsamfunnet og servicesenter med toalett for veifarende. Formen er inspirert av de store kampesteinene rundt, og bygget trenger seg ikke på det storslagne landskapet rundt.
Fugleskjul lar deg se fugler usett
I Varanger har det lokale arkitektkontoret Biotope tegnet spesielle fugleskjul. Da kan du se på fuglelivet, men fuglene ser ikke deg. I et nakent, åpent landskap gir de også ly til fuglekikkeren. Varanger er et mål for fuglekikkere fra hele verden hele året, så fugleskjulene er velkomne tilfluktssteder. Ved Gårdsvatnet i Lofoten, har 70 grader nord-arkitekten Gisle Løkken tegnet et tårn som gir utsikt over fuglelivet ved vatna og myrområdene i området.
Du trenger kanskje ly selv
I Snefjord på veien til Havøysund er det satt ut tre kasser man kan sitte inni for å se ut over landskapet. De er satt i litt ulike vinkler, så uansett vindretning er det i alle fall én kasse hvor man sitter i ly. De enkle, rette betongvinklene på anlegget på Bukkekjerka på Andøya skaper et skjermet uterom hvor det fortelles historier, gudstjenester avholdes og folk blir viet. På Grunnfør i Lofoten står det er lite tårn med sykkelparking nede og utsiktsrom oppe.
Gamle bygg blir nye i arkitektonisk resirkulering
I Gornitak ved starten av veien gjennom Varanger har et tysk ammunisjonslager fra 2. verdenskrig blitt omformet til et servicebygg. Grønsvik fort på Helgeland ble bygd av sovjetiske krigsfanger under krigen, og med god landskapsplanlegging er fortsområdet blitt et trygt og tilgjengelig område å stoppe på. Steinbygningen på toppen av rasteplassen på Eggum er restene etter den tyske radarstasjonen Borga.
Landskapsplanlegging gjør det lettere å komme ned på stranda
En av fordelene med installasjonene er at de gjør det lett å komme ned til sjøen ved hjelp av ramper og gangveier. På Hellåga på Helgeland går det trappetrinn helt ned til sjøen. Uten disse trinnene ville det vært en nervepirrende affære for tenner og armer å komme ned for å fiske eller bade. Rampa på Tungeneset på Senja fører over ur og stein ned til de glatte, avrundede svabergene ved sjøen med den flotte utsikten til Okshornan. Steinbrua i Storvika på Helgeland krysser en bekk, slik at du kommer tørrskodd ned til en nydelig strand.
God design beskytter landskapet
På Rambergstranda i Lofoten er tilgangen så enkel som den er genial; solide jernbanesviller leder ned til stranda, slik at du trår på dem og ikke på vegetasjonen i et sårbart strandområdet. På parkeringen på Ersfjordstranda på Senja er parkeringen og «Gulldassen» plassert tilbaketrukket fra stranda for å spare utsatt flygesand og planteliv. På Eggum på nordkysten av Lofoten er serviceanlegget plassert i et gammel steinbrudd, og dermed leges gamle sår i landskapet.
Toalett med utsikt
En av de mest slående sidene ved de Nasjonale turistvegene er toalettene. Dette grunnleggende behovet får øket opplevelsesverdi når du får gjort det du skal i vakre omgivelser. Fra Ureddplassen ser man derimot øyer, fjell og kyst der man sitter.
Nye navn oppstår
Nasjonale turistveger har fått stor oppmerksomhet både internasjonalt og lokalt. På Senja, der prisen på det første toalettet på Tungeneset forårsaket mye oppstuss, ble den døpt «Milliondassen». Neste toalettprosjekt, i Ersfjorden, var kledd med metallplater, og ble prompte døpt «Gulldassen». Utsiktspunktet i Bergsbotn er en lett konstruksjon som gynger litt når man går på den. Kombinert med utsikten over Bergsfjorden ble punktet døpt «magasuget».
De nasjonale turistvegene fører bort fra hovedveien
En av de virkelig flotte sidene ved Nasjonale turistveger er hvordan noen av dem fremmer besøk i hittil ukjente områder. Svært få tok turen til Havøysund før veien dit ble turistveg, selv om folk sto i kø for å komme til Nordkapp rett rundt hjørnet. Strekninger som Andøya og Ytre Senja var temmelig ukjente før de fikk denne utmerkelsen. Lofoten var derimot allerede velkjent, men her har prosjektet bidratt til å tilrettelegge og forskjønne.
Det er noe nytt hvert år
Stadig flere kjører de nasjonale turistvegene hvert år. Dette innebærer muligheten for slitasje og uheldige avtrykk på natur og lokalsamfunn. For å motvirke dette, er det et stort fokus på drift og vedlikehold av stoppestedene. Valg av materialer og utførelse skal i tillegg har kvaliteter som gjør at tiltakene er varige, står seg godt over tid og gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Samtidig fortsetter arbeidet med å sette opp nye toaletter, venterom, utsiktspunkter og gangstier langs strekningene.
Landets beste arkitekter er engasjert
De nasjonale turistvegene har vakt berettiget internasjonal oppmerksomhet, og har blitt portrettert både i dagsaviser, reisemagasiner og i kunst- og arkitekttidsskrift. Snøhetta, Jarmund/Vigsnæs, Landskapsarkitektene og mange flere har fått vist frem sine ferdigheter. Også nordnorske arkitekter som Biotope og 70°N arkitektur er involvert. Til sammen blir dette et løft for god arkitektur som fører tankene tilbake til gjenreisningen etter 2. verdenskrig, som på samme måte brakte moderne, arkitektoniske linjer av høy kvalitet inn i det nordnorske landskapet.
