Reindrifta er en næring som har 4-500 år gamle tradisjoner i Nord-Norge. I dag er rundt 2700 mennesker i Norge, nesten alle i Nord-Norge, knyttet til næringa. I Finnmark vandrer reinen mellom innland og kyst alt etter årstid, og dette deler Marit Helene Eira med oss i sin lille fortelling:
Vår familie jobber både i og utenfor reindriften
Jeg, Marit Helene, jobber til daglig som frisør med egen salong, er også brannkonstabel på deltid. Oppvokst på gårdsbruk. Gift med Nils Isak som er oppvokst i reindrift. Han er reineier og tar seg av den daglige driften av reindriften. Vi har tre barn. Sønnen Johann Eivind er 27 år, han er utdannet snekker. Han bor i Alta med samboer og to barn. Biret Helene 18 år, er lærling som barne – og ungdomsarbeider på sfo. Hun bor i Alta. Maret Isalin 13 år, går i 8.klasse på Maze skole.
Vi er tilknyttet en siida
Siida er en gruppe med flere familier. Når vi er ved reinflokken, er vi i siida. Vår siida består av 4 andeler, altså familier, om vinteren. Om vinteren er det hele tiden to personer som er i siidaen og ser til reinflokken. Hver av dem er en uke ved flokken og har en uke fri. Reinflokken beiter i skogspartier og på vidda om vinteren.
Vinterbeitet er på Finnmarksvidda
Vårt vinterbeite er ved Lahpoluobbal, bare 3 mil hjemmefra. Vi kjører dit med bil. Derifra brukes snøskuteren som fremkomstmiddel. Vi har en liten hytte på vinterbeiteområdet, som de som er på vakt bruker. Vi andre som tilhører siidaen er ved reinflokken, når det er behov for flere. Flere folk er for eksempel nødvendig når flokken er i gjerdet, altså innhegningen, ved reinsamling og slakting. I fjor vinter var det mye snø, som førte til at det er nødvendig å tilleggsfore dyrene. I sånne tilfeller er det bra at flere kan bistå med hjelp. I vinter har det vært fine beiteforhold. Det har ikke vært nødvendig med tilleggsforing.
Vårflyttingen starter i april
Været styrer mye. Det er aldri opptil oss å bestemme når reinflytting til sommerbeite starter. Dyrene vet når det er tid for å starte nordover. De begynner å trekke nordover i april. Drektige simler er fremst. Og ferden starter, som er veldig vær- og beiteavhengig. Dyrene kjenner flyttveien og vi ser til at det går riktig for seg. Flokken blir gjett. Ved reinflytting er det stor fordel at det ikke er så mye snø. Fjorårets reinflytting på våren var meget utfordrende og tok hele 6 uker. Varighet varierer alt fra en uke etter beiteforhold. Når dyrene får nok med mat, går ferden bra. Vår familie er med i deler av flyttingen. Barn får permisjon fra skolen. Under reinflytting bor vi i en gompi, et lite hus på meier, den er 12 kvm, og snøskuteren trekker den. Lavvo og gamme brukes også om nødvendig.
Sjølufta får fart på flokken
De siste døgnene av flyttingen kaller vi for sjarmøretappen og den er det spesielt å være med på. Man kjenner på dyrene at dem får ett ekstra gir, når dem nærmer seg kysten. Smaken av sjøvannet er visst meget godt og etterlengtet drikke for dyrene når vi ankommer kysten.
Reinen fraktes over sundet i landsgangsfartøyer
Pramming, altså transport over sundet, av dyrene skjer ved reingjerdet. Landgangsfartøy fra marinen frakter dyrene trygt over til øya Sievju, Seiland. Der har det vært folk fra siidaen som har ordnet gjerdet klart til reinflokken kommer. Her må alle trø til å hjelpe, store og små. I gjerdet blir det skilling av dyrene. Kalving starter i begynnelsen av mai måned. Det har hendt at enkelte dyr føder allerede under vårflyttingen. Om sommeren er det to siidaer. Dyrene er på samme øya, men beitet er adskilt.
Reinen får også ferie
Når snøen smelter, er det tid for reparasjoner av reingjerdene. Dette arbeidet tar ca. 2 uker. Vår sommersiida har valgt å merke reinkalver i begynnelsen av juli måned. Dyrene trekkes til isbreen når varme og insekter blir en plage for dem. Dyrene samles og føres inn i gjerdet der alle reinkalvene merkes. Alle personer i siidaen, barn og voksne, kvinner og menn, har sitt eget øremerke. En spesiell tid å få se alle de små kalvene. Arbeidet skjer ofte på nattestid, da det er kjøligere.
Om høsten blir reinen samlet
Det er ingen reingjeting om sommeren. I begynnelsen av september begynner høstsamlingen av reinen. Det er sjeldent at det går helt knirkefritt med samlingen. Familie og venner hjelper til med reinsamlingen. Regn, uvær og tåke kan gjøre at arbeidet blir forsinket. De blir på en måte lurt til beitegjerdet. Beitehagen er såpass stor at dyrene kan være der i flere uker. Når de kommer seg inn i beitehagen, slipper de seg ikke ut igjen. Når alle har kommet seg i beitehagen, blir dyrene samlet igjen i reingjerdet.
I oktober prammes reinen tilbake til fastlandet
Ofte blir det igjen dyr på Sievju/Seiland som må hentes senere. Ellers må de overvintre på øya og det kan bli veldig tøft. En vinter med mye snø vil de ikke klare å overleve. Arbeidet i reingjerdet om høsten er å trekke ut slaktedyr, vaksinere og merke reinkalver som ikke er blitt merket om sommeren. Reinkalvene som var små i sommer har vokst seg store. Snittvekten på reinkalver på høsten er ca. 21 kg. Landgangsfartøyet kommer og henter dyrene i begynnelsen av oktober. De bringer slaktedyr til Alta, der de blir fraktet med trailer til slakteriet i Kautokeino. Reinflokken blir fraktet til fastlandet.
Høstflyttingen går sakte
På fastlandet blir det gjensyn med Sara siidaen. Der oppholder de seg ca. to uker i en fjord. Da begynner dem å bevege seg sørover. Ferden sørover går sakte. Der er andre reinflokker som også er tur til vinterbeite. Sammenblandinger med andre reinflokker er ikke ønskelig. Sammenblandinger skjer, som medfører ekstra arbeid. Utfordringer med lite snø gjør at dyrene må holdes igjen. Med lite snø er det utfordringer med kjøretøy, både ATV og snøskuter brukes. Dyrene må gjetes kontinuerlig. Reingjetingen i mørketiden er krevende med mye uvær, frost og usikre is. Dyrene ankommer vinterbeite like før jul. Det bruker å ta to uker før dem finner roen. Ellers i året har vi alle å styre med vårt i tillegg til reindriftslivet. Festligheter som bryllup, barnedåp, konfirmasjoner og festivaler deltar vi i, så lenge det lar seg gjøre.
Vi tok kontakt med Marit Helene fordi hun har en flott instagramkonto med bilder fra reindriften i siidaen sin, ta gjerne en titt på den. Artikkelen er skrevet av henne, mens vi har lagt til overskrifter, ingress og den lille innledningen i kursiv.
