Pietro Querini, en venetiansk adelsmann og kjøpmann, la ut fra Candia den 25. april 1431 med skipet «Querina» – en cocca – og 68 mann om bord. Lasten besto av 800 fat malvasiavin og andre verdifulle varer, og målet var Flandern. Etter et dramatisk skipsforlis, som de på mirakuløst vis overlevde, la Querini og mannskapet ut på en bemerkelsesverdig ferd som skulle føre dem helt til Lofoten, langt nord for polarsirkelen.
Pietro Querini – et tidløst epos som taler til dagens Europa
En kulturell rute på eventyrets trapper som Querini foretok mellom 25. april 1431 og 25. januar 1433. I dag er det fortsatt en reise med oppdagelser på tvers av ulike regioner, kulturer, tradisjoner og felles verdier. Fra hans tid og frem til i dag har verdiene gjestfrihet, solidaritet, deling og utveksling av kunnskap vært de viktigste inspirasjonskildene til Via Querinissima. Det er en rik arv, både materiell og immateriell. En enestående kombinasjon av byer og områder, preget av en lang historie, intakt natur samt kulturelle og gastronomiske tradisjoner – en bærekraftig reise mellom land, hav og himmel.
Historien om Querini – den korte versjonen
Etter å ha forlatt Kreta var deres første stoppested Cádiz; der opplevde de et uhell med roret som tvang dem til å stanse for reparasjoner, slik at de først kunne dra videre 14. juli. Motvind drev dem mot Kanariøyene, Lisboa og Muros, der de ble værende noen dager for å dra på pilegrimsreise til Santiago de Compostela. Til tross for Querinis utholdenhet ble skipet stadig hindret av stormer som drev det mot Scillyøyene ved Irland, der deler av mannskapet bestemte seg for å forlate skipet. 47 sjømenn fortsatte reisen sammen med Querini, mens de øvrige 21 gikk om bord i en liten båt som snart sank.
Mannskapet til Querini klarte å nå Lofoten, men et skipsforlis var da uunngåelig. Pietro og noen få andre sjøfolk kom seg i land på Sandøya, der de ble reddet av en fisker og sønnene hans og fraktet til Røst. På denne norske øya ble de tatt imot av lokalsamfunnet, som delte sine tradisjoner, sin kunnskap og sin kulturarv med det forliste mannskapet. Querini og følgesvennene hans vendte hjem via Nord-Europa. Se det imponerende kartet over reisen hans ovenfor.
Røst er Norges ytterste øy
Ytterst i Lofoten, 100 km fra fastlandet, ligger en flat øy med svært få innbyggere, omgitt av forrevne øyer og nesten en million sjøfugler. Vinteren er en travel tid med torskefiske og tørking av fisk for det italienske markedet. I dag er Røst et sted der både lokalbefolkning og besøkende kan slappe av under midnattssolen i den lyse sommeren. Store deler av øya Røstlandet er dekket av hjeller for tørking av torsk. Lofotfisket starter allerede i januar, når nordøstarktisk torsk (Gadus morhua) svømmer sørover fra Barentshavet for å gyte. Perioden frem til april er preget av hektisk aktivitet med fiske, lossing og henging av fisk.
Etter tørking sorteres tørrfisken i rundt 20 ulike kvaliteter. Tørrfisken kan spises som snacks, men for virkelig å få frem den gode smaken, må den bløtlegges. Hvis du vil vite mer om prosessen, kan du bli med på en omvisning på et tørrfisloft på Røst. Under Querinifest arrangeres det mange aktiviteter med tørrfisk som tema. På Røst er historien om Querini en del av lokalbefolkningens hverdag, og den gjenspeiles også i navn som Querini Pub & Restaurant og idrettshallen Querinihallen. Du finner informasjon om overnatting, lokal mat og opplevelser på visitrost.no.
Via Querinissima-dagene i Bodø
I anledning av Bodø 2024 Europeisk kulturhovedstad, inviterte Nordland fylke og den internasjonale foreningen Via Querinissima til Via Querinissima Days i Bodø. Det ble tre dager med møter og arrangementer til ære for Pietro Querini, omgitt av spektakulær arktisk natur.
Parallelt med dette arrangementet, ble det årlige Kyststevnet arrangert i Bodø havn, der hundrevis av tradisjonelle båter fra Norge og Europa var samlet. Der gjestene fikk nyte dem fortryllende naturen i Nordland og oppleve den berømte midnattssolen. I tillegg kunne de utforske utstillinger samt kulturelle og musikalske arrangementer i programmet for Bodø 2024 – den første europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen!
Travel like the locals
Forfriskende, opplysende og energigivende
Nordland omtales ofte som «verdens vakreste kystlinje», med Bodø som knutepunkt for forfriskende opplevelser – inkludert turer til Røst og Lofoten. Utforsk den spektakulære naturen og det rike kulturlivet rundt polarsirkelen. Her er noen gode grunner til å besøke Nordlandskysten: spektakulær utsikt, livlige fiskevær, hvite strender, bratte fjell, dype fjorder, fiskeopplevelser, havrafting, ferie i sjøhus, storbyferie, kunstgallerier, øyhopping, havkajakkpadling, sykling, fotturer, samt safari for å se sjøfugl og hval. Les mer om steder å besøke og aktiviteter i regionene Lofoten, Helgeland, Bodø/Salten, Narvik/Ofoten og Vesterålen.
Stockfish – tørrfisk – stoccafisso – bacalà
Italienerne viste sin kjærlighet for tørrfisk allerede i middelalderen. Mesteparten av den tørre fisken fra Norge sendes fortsatt til Italia, omtrent 2400 tonn eksporteres hvert år. Lær mer på Lofoten Tørrfiskmuseum. De viktigste regionene er Veneto, Marche, Liguria, Campania, Calabria og Sicilia, der det finnes mange ulike tradisjonelle retter med tørrfisk som hovedingrediens. I 2017 fikk tørrfiskretten Bacalà alla Vicentina sitt eget frimerke i Italia. I Veneto er tørrfiskretten Bacalà alla Vicentina spesielt populær. Oppskriften minner om Querinis beskrivelser av hvordan tørrfisken ble tilberedt i melk!
Star chef Lorenzo Cogo from Vicenza has visited Røst, and this is described in a documentary film. Here Lorenzo shows how to make Bacalà alla Vicentina.
I den lille byen Sandrigo – som i 2002 offisielt ble vennskapskommune med Røst – arrangeres festivalen Festa del Bacalà hvert år i september. Her serveres tørrfisk med polenta, og hele byen hyller tørrfisken i flere dager. Personer som har gjort en særlig innsats for tørrfisken, blir tatt opp i lauget La Venerabile Confraternita del Bacalà alla Vicentina eller slått til ridder med en ekte skrei fra Røst. I Sandrigo finnes plassen Piazzetta Røst, og på Røst finnes Isola di Sandrigo.
Querini-operaen og drømmen om Venezia
Querini-operaen er en forestilling som tar publikum med på en reise gjennom historien om Pietro Querini. Forestillingen utspiller seg i spektakulære, historiske omgivelser på Røst og i Venezia, der selve omgivelsene utgjør en stor del av det scenografiske uttrykket og skaper en unik opplevelse. Gjennom drama, kjærlighet og lengsel forteller Querini-operaen en gripende historie om møtet mellom to vidt forskjellige kulturer.
“Dette må være det mest gripende musikkteaterverket som noensinne er skrevet om tørrfisk.”
Financial Times 2014
Musikken er komponert av Henning Sommerro, og librettoen er skrevet av Ragnar Olsen. Musikken beveger seg mellom klassisk opera, gregoriansk sang, norsk folkemusikk og samtidsmusikk. I forestillingen får publikum oppleve sang på flere språk:
De italienske rollene fremføres på italiensk, lofotværingene synger på sin egen dialekt, og stykkets hovedperson – Skarven – er en mytisk sjøfugl som synger på engelsk. Dette grepet forsterker opplevelsen av å måtte forstå hverandre uten å bruke selve ordet.
Da Bodø – hovedstaden i Nordland – ble Europeisk kulturhovedstad i 2024, var tiden inne for å virkeliggjøre drømmen om å ta Querini-operaen til Venezia! Og drømmen gikk i oppfyllelse i Venezia 27.–29. oktober 2023! Historien om folket i nord skal formidles til et internasjonalt publikum, og her kan du lese alt om denne spektakulære begivenheten som fant sted i de historiske lokalene til Arsenale Nord. Les mer om Querini-operaen.
Tørrfisken som finansierte Nidarosdomen
Eksporten av tørrfisk – tørket torsk – la det økonomiske grunnlaget for at Norge kunne bli en selvstendig stat. Virksomheten kan ha startet så tidlig som i perioden 570–800 e.Kr. Paven i Roma bidro til at norsk fisk fikk et enormt marked; kirken bestemte nemlig at man ikke skulle spise kjøtt i fastetiden. Fastetiden utgjorde til sammen en tredjedel av året. Dette ga Norge enorme muligheter i markeder som Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Etter hvert, på 1500-tallet, tok jektefarten over som den viktigste transportmåten sørover til markedene, via Kjerringøy, Trondheim og Bergen.
«Den viktigste nasjonsbyggeren var faktisk torskefisket i nord.»
Forfatteren Frank A. Jenssen hevder at uten torsken ville det heller ikke ha vært noen vikinger. Våpnene deres besto ikke bare av sverd, spyd og buer, men også av tørrfisken – som kystbefolkningen hadde lært å tørke i mangel på salt, og som var helt avgjørende både som handelsvare og som proviant om bord på skipene. På 1100-tallet lot kong Øystein oppføre rorbuer for statens regning. Tanken var at fiskerne skulle få bedre arbeidsforhold, slik at de kunne bidra til økte skatteinntekter for stat og kirke. Disse inntektene finansierte byråkratiet, kongehuset og kirker som Nidarosdomen.
Lær mer om denne kulturarvruten
Via Querinissima er en ideell forening og en moderne kulturarvrute som skal følge Querinis reiserute til sjøs og til lands, styrke verdiene solidaritet og gjestfrihet, samt fremme langsom og kulturell turisme. Les mer på viaquerinissima.net.
Den norske partneren er Nordland fylkeskommune. Les mer om deres mål og perspektiver på dette europeiske samarbeidet på «En reise i tid og rom».
«Dette er starten på å bygge europeisk samhold knyttet til reiseliv, kultur og matopplevelser. Kulturarvruten åpner for felles utvikling ved å ta i bruk vår felles historie i en ny og moderne form. Forhåpentligvis vil dette skape reiselyst basert på vår felles historie og mattradisjoner.»
Christian Torset, Fylkesråd for kultur og miljø
Praktisk reiseinformasjon
Francesco Negri hadde reist i tre år da han ankom Nordkapp i 1664. I dag kan du ta turen på bare tre timer fra de fleste steder i Europa. Bodø lufthavn har daglige direkteflygninger til og fra Oslo, Trondheim og Bergen, samt direkteforbindelser til København, Stockholm, Helsinki og Munchen i sommerhalvåret. Evenes lufthavn har direkteflyvninger fra Oslo flere dager i uken, samt flere sesongbaserte ruter fra utlandet. Les mer om hvordan du flyr til Nord-Norge. Nordlandsbanen utgjør den nordlige delen av det norske jernbanenettet. Du kan ta tog fra Oslo til Trondheim og deretter bytte til Nordlandsbanen, som går via Mosjøen, Mo i Rana og Fauske til Bodø. Det tilbys både nattog med sovevogner og dagtog. Billetter kan bestilles på nettsidene til SJ Nord.
Mange besøkende tar fergen fra Bodø på fastlandet til Moskenes i ytterste enden av kjedet, samt til utkantsamfunnene Værøy og Røst. Du kan faktisk kjøre til Lofoten, du følger bare E10 fra Narvik hele veien forbi Svolvær ut til Å. Katamaranlinjen Nordlandsekspressen seiler fra Bodø til Skrova og Svolvær. Les mer og finn din billett på Reis Nordland. Kystruten (Hurtigruten og Havila Kystruten) seiler hver dag fra Bodø kl. 15, og krysser til Stamsund på ca. 4 timer før den fortsetter til Svolvær, seiler langs Lofoten. Endelig kan du ta de små, grønne flyene til flyselskapet Widerøe fra Bodø til Svolvær, Leknes og Røst. Les mer hos Widerøe.
Du kan besøke Lofoten hele året. Se de 10 beste opplevelsene og de beste overnattingstilbudene hos Visit Lofoten.