Rett før jul, ved vintersolverv, når mørketida sin største utbredelse. Øya Røst er blant de sørligste stedene hvor sola går under horisonten, mens Bodø, som har midnattssol i 5 uker om sommeren, faktisk ikke har ordentlig mørketid. Riktignok gjemmer sola seg bak Børvasstindan, men helt under horisonten er hun ikke. Men så begynner hun å krype nordover, og allerede tidlig i januar skinner hun ytterst i Lofoten. Lenger nord må man venter lenger, men litt over midten av januar er sola tilbake over hele Nord-Norge. Har du en spiss tind i sør, må du kanskje vente til februar, men du ser i alle fall sola på andre sida av fjorden eller på fjelltoppene.
Sola ble dyrket i Hadsel for 1500 år siden
Den 18. januar kommer soløyet over Nissvasstinden på Austvågøya lengst sør i Vesterålen, og solstrålene treffer kirkegården ved Hadsel kirke på Hadseløya. Her lyser den opp toppen av en halvannen meter høy bauta som kanskje ble reist for 1500 år siden, mens kirkegården og kirken fremdeles er skyggelagt. Det er funnet beinrester av dyr og bålrester, som tyder på ofringer, så man kan tenke seg at steinen har inngått i en solkultus, en lokal utgave av Stonehenge. Det er nok ikke tilfeldig at den nye religionen valgte å bygge sin kirke på dette gamle kultstedet.
På soldagen spiser Tromsø boller
I Tromsø er det tradisjon å spise berlinerboller den 21. januar, i de senere år omdøpt til solboller. Berlinerboller med sukkerdryss har ikke fyll, mens melisglasur utenpå indikerer bringebærfyll. Vaniljefyll, markert med strødd melis utenpå, er en nyere variant. Byens bakerier jobber hele natten, og en omfattende operasjon er nødvendig for at alle butikker, kontorer, skoler og barnehager skal få del i smultduften. Med varme klær, kakao på termos og solboller venter så tusenvis på utsiktspunkter på Tromsøya for å få et glimt av de første solstrålene på to måneder.
I Vardø får ungene fri fra skolen
Vardøhus festning markerer at sola viser seg for første gang over Varangerfjorden i sør ved å skyte en solsalutt med de gamle kanonene. Datoen varierer med været, men når man faktisk kan se sola, hilses den høytidelig. Skolebarna får da fri resten av dagen. I Vardø når sola middagshøyden før klokka 11 om formiddagen, siden byen ligger øst for Istanbul og Alexandria, så det er nesten en hel dag til å kaste snøball og kjøre på akebrett.
Longyearbyen fester en hel uke
Den nordligste bosettingen, nemlig Longyearbyen på Svalbard, feirer naturligvis sist. 8. mars toger store deler av befolkningen bort til trappa på det gamle sykehuset, og bivåner at sola stikker fram over Longyearbreen og fjellene i sør. Dette er startsskuddet på et tyvetalls arrangementer med konserter, barnefest, utegudstjeneste, kunstutstillinger og fest med bastskjørt og paraplydrinker. Svalbardianerne jobber hardt og fester hardt.
Hvem ser sola først?
Nord-Norge er full av fjell, så det er ofte stor forskjell på når sola kommer over horisonten og når den faktisk er synlig i bygd og by. I bygdene under Lyngsalpene er det prestisje i å se sola først, så fra de skyggefulle bygdene går flinke skiløpere opp til de rosafargede fjelltoppene og ser sola over alpelandskapet. Så setter de utfor, og svinger seg hjem nedover fjellsidene i puddersnøen mens lyset ennå er der.
Det feires i stort og smått
Skoler, barnehager og arbeidsplasser i hele området nord for Polarsirkelen markerer at sola er tilbake med boller, brus og konserter. I Svolvær står skolebarna på Svinøybrua og ser sola stige over Vestfjorden. Montesorriskolen i Narvik sender opp ballonger de har laget selv. I Honningsvåg feirer de med kulturfestivalen Sunshine, med alt det lille, men aktive samfunnet lengst nord kan mønstre.
Praktisk informasjon om soldagen
Det er den dagen sola kommer tilbake etter mørketiden.
Så klart. Husk at vi ikke ser sola nord for Polarsirkelen en periode på vinteren. Det at sola kommer tilbake, er selvsagt all grunn til å feire.
Se det er ikke helt lett, siden dagen varierer med breddegrad, topografi og lokale tradisjoner. I Vardø feirer de den første dagen de faktisk ser sola i sør, altså må det godvær til. I Tromsø feirer man den 21., som er når sola sitter fram i et skar mot sør og er synlig i sentrum. På Kvaløysletta, en bydel 10 km borte, feirer de to dager før, siden de har en annen vinkel på fjellene og ser den tidligere. Man må rett og slett bare spørre.
