Turen til Kjøttvikvarden går i arktisk kystlandskap

Vandring i Hammerfest-området inkluderer gjerne en båttur. Vi ser skeptisk på været i det vi går om bord i Bygderuta i Sørøysund i havna i Hammerfest. Duskregn og lavt skydekke veksler med solglimt. Underveis holder en flokk springere delfinshow for oss mellom to anløp på ørsmå steder på Sørøya. Etter en times tid kommer vi til Akkarfjord, hvor løypa begynner.

Turen starter med en båttur til Akkarfjord

Akkarfjord er det største stedet på hele den nordøstre halvparten av Sørøya, men det bor bare ca. 70 mennesker her. Vi går i land mens sola skinner et lite øyeblikk, men snart møter vi motvind og regn. En kjerrevei fører oppover bakkene bak Akkarfjord opp i et fjellandskap med flere vann. Etter ganske kort tid flater det ut, og heller svakt nedover mot vestsiden av øya.

Grusveien fører tvers over øya

Ved Gamvikvannet, som er omgitt av frodig småskog, går vi inn i en åpen hytte og søker ly for regnet. Kjeks og termoskaffe får humøret opp, og når vi går videre kommer sola igjennom. Utenfor vestkysten av Sørøya ligger det en rekke bratte klippeøyer som tegner seg svarte mot horisonten, så ulikt det grønne heilandskapet vi går igjennom. Mot sør ligger det en vandrende sanddyne som er kastet langt opp i fjellsiden av nordavinden under heftige vinterstormer.

Gamvik er en frodig flekk mellom hav og vidde

Gamvik er et sauebruk som ligger for seg selv på yttersida av Sørøya. Plutselig går vi mellom velpleide slåtteenger og langs gjerder i landlig idyll som kunne vært et sted på Vestlandet. Her slutter kjerreveien, og vi går på steinete stier og mye godt på myk og fjærende lyng og mose. Noen steder hopper vi fra tue til tue gjennom myra, andre steder går vi på en brant langs et vann. Terrenget gir variasjon både for fotsålene og for øyet.

Til slutt når vi toppen

Kjøttvikvarden er et 9 meter høyt seilingsmerke, satt opp i 1853 på det 320 meter høye Kjøttvikfjellet. Det er rett og slett et solid murtårn ment for å sees langt til havs. Der vi kommer fra sørsiden, ser vi merket godt mens tåkedottene driver. Underlaget går langsomt over fra lyng og gress til stein når vi på kort tid stiger et par hundre meter. I det vi når toppen, åpner tåka seg og vi har fritt utsyn over Nordishavet som slår mot klippene 300 meter under oss. Vi føler at vi har nådd til veis ende, og at turen har fått sitt naturlige punktum.

Dette er ikke tøft, men det blir en skikkelig dagstur

Vår tur tok 5-6 timer, inkludert flere pauser, og vi gikk ca. 20 km. Vi var ikke spesielt heldige med været, men vindbukse, jakke, lue og votter holdt oss tørre og varme. Vi gikk samme vei frem og tilbake, men senere på sommeren tørker det opp, og man kan prøve seg på en rundløype som gir større variasjon. Merkingen er ikke fullstendig, så vi anbefaler å kjøpe et av de utmerkede kartene som selges på turistinformasjonen i Hammerfest sentrum. Ellers er landskapet lett å lese. De fleste som går turen, tar båten frem og tilbake fra Hammerfest. Imidlertid finnes det enkel overnatting i Akkarfjord og Gamvik Gjestegård er et vakkert sted for seg selv helt ute i havet på vestsiden av øya.

Ta med flere matpakker og godt med klær

I forhold til mye annet i Nord-Norge er jo en makshøyde på 320 meter ikke så mye. Terrenget er også lettgått og variert uten luftige partier. Imidlertid krever lengden på 20 kilometer sin kvinne, og man bør ha full førlighet i rygg, knær og føtter. En ryggsekk med ekstra varme klær bør ikke mangle, selv om det også meldes om bading på varme sommerdager.

Du kan også fortsette til Tarhalsen

Om du ikke synes 20 km er langt nok, kan du ta turen til Tarhalsen, som er den ytterste spissen av Sørøya. Ruta ble brukt av fyrvokteren, og kalles derfor for Fyrvokterstien. Vi tok ikke turen, men på en varmere dag enn vi opplevde, kan den anbefales for alle som er vant til å gå et stykke. Les mer om det på Ut.no. Visit Hammerfest informerer rikelig på siden sider.