Se Alta Canyon fra en annen vinkel


Det mektige juvet i Sautso er et mektig skue og et mål for turgåere i Nord-Norge. Magnus Askeland vet imidlertid om en annen sti som gir et annet utsyn enn det vanlige. Her forteller han hvordan det gjøres.

Det største elvegjelet i Nord-Europa er gravd ut av en av verdens beste lakselver. Juvet i Sautso, stavet Čávžu i moderne nordsamisk rettskrivning, har vært hyppig besøkt av turister i lang tid. Stort sett går folk imidlertid, så langt jeg kan se, opp på vestsiden. Her går det et mye brukt sti til et utsiktspunkt, og turen er ca. 6 km én vei. Utsikten der er fantastisk, men jeg synes det ser enda mer imponerende og fotovennlig ut fra østsiden av canyonen, og det gjelder hele året.

Turen starter ved Jotka

Kjør opp til vatnet Jotka hvor det er rikelig med parkering. Turen er sånn 3-4 km én vei. Hvis du ikke har lyst til å gå for langt, kan du sykle på veien som går til Altaelvedammen eller vandre dit. Det er sannsynligvis den raskeste veien til utsiktspunktet. Det kan enkelt gjøres med terrengsko. Fra veien er det rundt 800-900 meter på en sykkelsti til et mobiltårn. Derfra kan du nesten se Sautso, populært kalt, Alta Canyon fra det best mulige stedet! Bare et par hundre meter til fots, og du er på det beste stedet.

Veien kan stenges på grunn av rein

Det er et fantastisk sted å besøke hele året. Veien opp til Jotka stenger imidlertid i mai og oktober på grunn av kalvingssesongen og reinflyttingen om høsten. Disse datoene kan variere litt, og om våren varer kalvingssesongen ofte fra mai til midten av juni.

Herfra er det fint å se midnattssola

Det er et fantastisk sted å være i midnattssoltudeb i juni og juli. Bare husk å ta med myggmiddel. Det kan være en skikkelig kamp om luft på en stille midtsommerkveld hvis du ikke er forberedt på de arktiske plageåndene. Det er nok av rovfuglarter som hekker i canyonveggene. De inkluderer kongeørn, fjellvåk og den raskeste skapningen som noen gang har levd på jorda, vandrefalken.

September er den beste tiden

Jeg liker aller best å besøke Alta Canyon  i september. Høstfargene gjør bare alt et par hakk penere. Hvis du er der på en klar kveld kan du til og med se nordlyset danse over veggene i juvet, og speile seg i Altaelva nedenfor.

Løst og fast om Alta Canyon

Juvet, elvehjelet, skrives på moderne nordsamisk Čávžu. Før samisk stavemåte ble helt standardisert, ble det ofte stavet Sautso, som i dag er den offisielle stavemåten på norsk. På offisielle kart brukes begge skrivemåtene. Et juv eller et hjel heter på amerikansk engelsk canyon. Dette kommer fra spansk cañón, rør eller tube, som i Mexico også brukes om elvehjel og dype daler. Det er ganske vanlig å snakke om Alta Canyon i Alta og i frilufts- og vandrekretser, selv om det ikke er godkjent av kartverket.

Čávžu, norsk Sautso, ofte kalt Alta Canyon er rundt 10 kilometer lang og 300 til 420 meter dyp. Selv om slikt er litt vanskelig å måle, er Alta Canyon dermed en av Europas mest imponerende elvehjel.

Elvehjelet er en del av det store Alta-Kautokeinovassdraget. Fra den finske grensa sør for Guovdageaidnu/Kautokeino renner elva, for det meste ganske rolig over den endeløse, vestlige delen av Finnmarksvidda, med mange sideelver. Når elva skal ned mot Altafjorden, har den imidlertid gravd ut et gjel.

Utbyggingen av kraftverket i Altaelva var en omstridt sak som fremkalte adskillig politisk uro og sivil ulydighet i årene 1978-81. Både miljøaspektet og samenes rettigheter var faktorer. Dammen begynte å produsere strøm i 1987. Som følge av diskusjonen kom spørsmålet om samiske rettigheter fram i den offentlige bevisstheten, med det første valget til Sametinget i 1989. Alta kraftverk har også blitt en uoffisiell måleenhet. Når man ønsker å illustrerer størrelsen på for eksempel et vindkraftverk eller forbruk av strøm, sier man ofte «det tilsvarer x antall Altakraftverk».

Reinflytting er et fenomen som går tilbake til istida. Reinen beiter om vinteren på Finnmarksvidda, hvor det tynne snølaget gjør det lett å finne reinlav. Om sommeren må imildertid laven vokse opp igjen, og det venter friskt gress på kysten. Dermed flytter reinen seg dit. Fra 15-1600-tallet har reinen vært tamrein, men har beholdt det samme flyttemønsteret. Hver vår går reinen forbi kraftverket på vei til kysten, og hver høst går den innover til vidda igjen. Dette er et tid med arbeid døgnet rundt for reinen, og du bør unngå å forstyrre. Unngå motorisert ferdsel, og ha kontroll med hunden.

Visit Alta opererer en fyldig hjemmeside med informasjon om alt som er å gjøre i Alta.