Helleristningene i Alta er et blikk 7000 år tilbake

6000 opptil 7000 år gamle figurer spredd langs hele Altafjorden; fiske, bjørnejakt, dyr, geometriske figurer og portretter av mennesker. Helleristningene i Alta, en del av verdensarven, tar oss med inn i steinalderens tankeverden.

Rein og elg som svømmer, du ser bare hodene som stikker opp. Mennesker i båt med fiskesnøre og en stor kveite langt der nede. Bjørnejakt om våren hvor bjørnen jages ut av hiet i en tegneserieaktig sekvens. Redskaper, dyreliv, geometriske mønstre, mennesker. Motivene på helleristningene i Alta gir noen enestående glimt inn i tankegang og hverdagsliv for noen tusen år siden.

Et mysterium hvorfor de ble laget

Det er ofte lett å se hva ristningene skal forestille, men vanskelig å vite hvorfor menneskene fant det for godt å lage dem. Kanskje illustrerte man myter og historier, kanskje spilte disse en rolle i religionsutøvelsen. Noe uttømmende svar får vi aldri, det er rett og slett ingen å spørre!

Helleristningene ligger rundt hele fjorden

Hjemmeluft, rett vest for Alta sentrum, er det største feltet, og her finner du Alta Museum. Ristninger finnes imidlertid på mange steder; Kåfjordfeltet har spesielt mange spor, kanskje dette var et godt sted å drive rein- og bjørnejakt? På Transfarelv finnes det røde hellemalerier. På Isnestoften er det flere løsblokker med helleristninger på. Noen av de merkeligste ristningene finnes på Amtmannsneset, hvor mennesker er avbildet i en mer naturtro gjengivelse. Det er fristende å tro at det er snakk om portretter av mennesker som har levd for over 3000 år siden.

Helleristningene ble laget over mange tusen år

Helleristningene har blitt til over en periode på flere tusen år. Kanskje menneskene hadde tradisjon for å samles her på sine årvisse vandringer. Når man skal datere fortidsminner i Nord-Norge, bruker man gamle strandlinjer som utgangspunkt. Under istida for 15-20 000 år siden ble landet trykket ned av ismassene. Da isen begynte å tine for rundt 17 000 år siden, begynte landet å stige langsomt. Et steinalderfunn høyt oppe i lia er dermed eldre enn et funn nærmere vannet, for menneskene i Nord-Norge har nok alltid bodd så nært sjøen de kunne. Forskerne daterer de eldste ristningene til 4200-5200 før Kristus, og de yngste til 200 f.Kr-200 e.Kr.

Bergkunsten er oppført på UNESCO-lista

Alta Museum ligger ved den største konsentrasjonen av helleristninger i Hjemmeluft. Her finnes over 3000 figurer fordelt på 85 felt. Gangstier og ramper i en lengde av 2,9 kilometer fører til et representativt utvalg av ristninger. Om sommeren arrangeres det guidede turer rundt i helleristningene. Om vinteren er feltene dekket av snø, og det er kun mulig å se selve utstillingene inne på museet. De øvrige ristningene rund Altafjorden er ikke merket eller tilrettelagt. I 1985 ble helleristningene oppført på UNESCO’s verdensarvliste. Alta Museum har også utstillinger om nordlysforskning, samekultur og om altaværingen Bjørk Wirkola.

Informasjon om helleristningene i Alta

3000 helleristninger ligger på Alta Museum i Hjemmeluft i utkanten av bebyggelsen i Alta.

Du kan se helleristningene så lenge det ikke er snø. Når de er synlig, så går man på ramper gjennom museumsområdet. Når snøen legger seg, en eller annen gang mellom oktober og desember, er det umulig å se dem.

Det går daglige bussavganger fra Alta sentrum, og du kan også kommer deg til Alta museum med egen bil.

Snøen forsvinner som regel i slutten av april eller i begynnelsen av mai.

Planlegger du tur til Alta?

Lurer du på noe mer? Sjekk ut Visit Alta sine sider for mer informasjon.