Til Mollisfossen kommer du bare med elvebåt

En lang, slank elvebåt med båtfører som også er kjentmann tar oss med oppover elva. Langs elva vokser det bjørk, older og asp, og på moene lenger opp vokser det tett furuskog. Hist og her ser vi båter dradd opp på elvebredden og oppslåtte telt. Det er laksesesong, og midt på dagen sover laksefiskerne. Etter hvert blir landskapet villere, og de bratte fjellsidene rykker nærmere elva så dalen blir trang som et juv. Små bekkestrenger pryder bart fjell og styrter nedover ulendte urer.

Elvebåter er stødige

Båtføreren kjører midt i elva, men skjærer plutselig over til elvebranten, og vi dukker under lave bjørkegreiner. Noen steder deler elva seg i flere løp, andre steder har elva lagt opp banker av rullestein, og innimellom stryker båten tett forbi kampesteiner på elvebunnen. Plutselig kjenner vi de krappe, små slagene mot båtsida oppover et stryk, og like plutselig er vannet rolig igjen. Et par ganger kjenner vi at båten er borti bunnen, det er ikke til å unngå på sensommeren. Føreren kjenner elva som sin egen bukselomme, og vet hvor det er tryggest.

Vi nærmer oss fossen

Vi ser fossen styrte ned bergveggen allerede fra elva. Vi blir satt i land, og går innover skogen mens vi hørte fosseduren og ser det glimter i hvitt mellom hvite bjørkelegger. Så åpenbarer fossen seg i all sin prakt over en blomstereng fylt med storkenebb, ballblom og tjæreblom. Synet er overveldende, og ord er overflødige. Og det er like greit, for man hører knapt hverandre i fossebrølet.

Regnbuen skinner i sola

Helt inntil ser vi ned i kulpen under fossen, hvor sollyset skaper en regnbue mot fossedisen. Der vannet styrter ned i kulpen, skapes det er en sterk vind som feier opp over haugen på motsatt side. Vinden er fylt med fossedis som glitrer i sola i en evig dusj. Vi tar selvsagt masse bilder, men bruker mest tid på å se oppover vannmassene til gjelet høyt der oppe. Etterpå drikker vi bålkaffe nede ved elva, og stemningen er løftet etter det vi har sett.

Ikke mange reiser til Mollisfossen

Mollisfossen har et fall på 269 meter, derav 140 meter fritt fall. Den ligger i elva Mollešjohka, rett før den renner inn i Reisaelva. Fossen er Nord-Norges høyeste, og en av Norges flotteste fossefall. Siden den ligger så avsides til, er det ikke så mange som reiser hit hvert år. Imidlertid er det fast båtskyss med elvebåt oppover om sommeren. Turen tar ca. 1 time hver vei, og inkluderer en liten time ved Mollisfossen mens båtføreren koker kaffe på bålet nede ved elvebredden.

Fossen er innfallsport til villmarka

Mollisfossen er ved inngangen til Reisa nasjonalpark, et stort urørt villmarksområde som strekker seg over hele den indre delen av Nordreisa, samt i Kautokeino kommune i Finnmark. De fjellvante legger ut på lengre overnattingsturer som ender i Kautokeino eller i Kilpisjärvi i Finland, fantastiske fotturer som betinger både fysikk, erfaring og godt utstyr. Kortere turer, for eksempel til Nedrefosshytta og Imofossen, er imidlertid lettere tilgjengelige. Da må man imidlertid gjøre en avtale med båtselskapene, slik at man blir hentet. Det er også mulig å slepe en kano oppover elva, og så padle ned på egenhånd. Reisaelva er en av Norges beste lakseelver, og det tas også stor sjøørret her. Fiskerne bruker selvsagt elvebåt som transportmiddel.

De fleste kan ta en tur til Mollisfossen

En båttur til Mollisfossen er ganske enkel. Det er bare noen få minutter å gå oppe ved fossen, så hit kan både barn, eldre og mange funksjonshemmede komme. Sånn sett er dette en enestående mulighet til å komme ut i urørt villmark. Det tar en knapp time å kjøre fra kommunesenteret Storslett oppover småbygdene i Reisadalen til Bilto eller Saraelv, der veien slutter og villmarka overtar helt.

To selskaper tilbyr turer på Reisaelva, og turer bør forhåndsbestilles.

Saraelv Adventure på Saraelv aller øverst i dalen
Svartfoss Adventure i nabobygda Bilto