Fra Tranøy fyr er fullt vestfjordpanorama

Tranøy fyr ligger ytterst på Hamarøy, ut mot Vestfjorden, der skipstrafikken inn mot malmkaia i Narvik og videre nordover går. Et rød- og hvitmalt fyr rager opp over en klynge av hvite hus ute på en liten holme. Ut dit fører en rampe, en 250 meter lang gangbru, alt midt i noen hundre kilometer av Norges mest dramatiske kystlandskaper.

Alle fyr har sin skjebne

Tranøy fyr ble første gang tent i 1864, og sto på taket til det som i dag er den gamle fyrvokterboligen. Fra da av var det også fast bosetting på fyret. I 1910 fikk Tranøy en ny lykt med blinkapparat, som siden har gitt 2 lynblink hvert 6. sekund. I 1936 ble det 20 meter høye fyrtårnet i støpejern flyttet fra Moholmen i Lofoten til Tranøy, og den gamle lykta ble heist opp i tårnet. En tåkelur ble også montert. Utover 1970-tallet fulgte en gradvis modernisering, og i 1994 gikk den siste fyrvokteren av vakt.

Eternitten skjuler gamle hus

Eternitten, dette femtitallets vidunderpanel, dekker de fleste yttervegger på Tranøy fyr. Dermed må man se litt nøyere etter for å se at noen av bygningene faktisk er fra 1860-tallet, da fyret for første gang ble bygd. Noen robuste buskroser og et vell av blåklokker og tiriltunge setter farge. Tidlig på sommeren stupdykker terna mot hodene, mens ærfuglhunnen forholder seg mer flegmatisk til menneskene. Spekkhoggere, vestfjordkval (springer) og grindhval kan av og til ses rett utenfor fyret.

Fyrvokteren må ha frosset mye

Tranøy fyr lyser fremdeles opp leia. Et fyr er det imidlertid lite hjelp i på lyse sommerdager, så da kan vertskapet ta med gjester opp i selve fyrtårnet. Selve mekanikken er lite å se til i dag, fyrlykta er automatisert, men du kan se ekstrapæra som settes i automatisk om pæra skulle gå i fyrlykta. Det er denne type mekanikk som har gjort fyrvokterne overflødig. Venterommet under selve lykta er der fremdeles, og man kan bare forestille seg hvor kaldt det må ha vært å vente her i mange timer når iskalde landvinder sto på vinterstid. Kanskje var det derfor det av og til ble tomt for den spriten som skulle holde fyrlykta i gang.

Se hele Lofotenveggen helt ut til Værøy

Balkongen som løper rundt hele fyrlykta har 360 graders blikk rundt; du ser de skulpturelle toppene på Hamarøy, de imponerende Steigartindan i sør og hele Lofotveggen ut mot vest; på klare dager ser du Mosken og Værøy helt ytterst. Det første som fanger blikket ditt er imidlertid Tranøy fyr sett ovenfra; brua fra fastlandet, bygningene, det klare, gjennomsiktige vannet, og du ser hvor langt fra all annen bebyggelse det ligger.

Fyrvokterlivet var ensomt

Tranøy, liksom alle fyr langs kysten, hadde en fyrvokterfamilie boende. De alte opp sau, en gris og ei ku og fisket litt. På forsommeren lå det opptil 300 ee (ærfuglhunner) på reir over alt, så det var bare å lette på ei e, så kunne man forsyne seg med egg. Fyrvokterbarna hadde imidlertid lang skolevei, og gikk 11 kilometer hver vei til skolen. Det gjorde de imidlertid gjerne, å se andre barn var nemlig et savn.

Du kan bo på Tranøy fyr

Bygningene på Tranøy fyr er delt inn i små og store enheter; ensengskammers, dobbeltrom og flersengsrom, delt eller eget bad, alt ettersom. Et par kjøkken for selvhushold finnes også. Dette er et sommertilbud, isolasjon og strøm- og vannforsyning er foreløpig ikke rustet for et vinteropphold. Noen gjester gjør slett ingenting annet enn å gå litt rundt og snuse inn sjølufta, dukke seg når terna stuper og drikke kaffe med driverparet Inger og Villy. Mer energiske gjester bruker Tranøy som utgangspunkt for å besøke de mange severdighetene på veien utover fra E6.

Interiøret er som hos bestemor

Da jeg så meg rundt inne i bygningene, slo det meg; dette er som hjemme hos bestemor. De malte, litt bratte trappeløpene, veggpanel i klare farger, kjøkkenskap med dører som glir til side, stoler i plast; de gamle husene er pusset opp i ulike etapper gjennom det 20. århundre, og det hele blir litt sånn landsens sammensatt, slik det var før vi kunne unne oss den luksus å innrede en hel stue i samme stil. Man nikker gjenkjennende, og føler seg hjemme, måtte interiørarkitektene aldri få slippe til.

Ta kaffen her, eller spis middag

Det rødmalte naustet innest på holmen er der det skjer på Tranøy fyr; det serveres kaffe som seg hør og bør, vi spiste gulrotkake til kaffen. Lokalbefolkningen på Hamarøy foretrekker imidlertid å ta middagen her, laks, bacalao og grillet tørrfisk, med litt kjøttkaker i bakhånd. Det er nemlig flust med gjengangere, den beste attesten et spisested kan få.