Hildurs Urterarium ved Brønnøysund tar vare på gammel visdom

Hildur er navnet på ei nå over nitti år gammel gårdkjerring på en av Tilrem-gårdene ved Brønnøysund sør på Helgeland. I mange år drev hun melkebruk og oppdro barn. Da hun og mannen Torbjørn overlot gårdsdriften til neste generasjon i 1988, virkeliggjorde hun sin drøm om å skape en urtehage og restaurant . I dag drives Hildurs av andre og tredje generasjon. Hildur steller imidlertid ennå de rundt 250 ulike urteslagene i hagen.

Urtehagen har botemiddel mot det meste

I urtehagen finnes både giftplanter, krydderplanter, medisinplanter og duftende urter. Hestespreng gis til hester med kolikk, mens hasselurten får overmette ølhunder til å spy, slik at de kan drikke mer. Myrplanten pors gir smak til likører, mens takløk plantes på torvtak for å fange gnister fra pipa. Giftplanten belladonnaurt (Italiensk: Vakker kvinne) får pupillene til å utvide seg og bli vakrere. Løpstikke er et afrodisiakum som også hjelper kyrne i brunst. Kjempenattlys skal etter sigende hjelpe kvinner gjennom menstruasjon, overgangsalder og generelle nedturer, og er sånn sett en miljøskaper. Hildur, Laila og Aina, som står for omvisningene, er opptatt av folketru, men tar de påståtte effektene med en solid klype salt.

Bibelhagen har de mest varmekjære plantene

Innerst ligger Bibelhagen, med planter som nevnes i Skriften. Mange av disse er varmekjære, og flyttes inn på vinteren, slik som laurbærtre, fiken, granateple og oliven. I det milde helgelandsklimaet gror det epler, og Hildur har sørget for den berømte slangen i paradiset. Bibelhagen framstår som et lite alter, og hver sommer vies folk her. Hittil har alle de over 30 viede parene holdt i hop.

Fra urtehage til restaurant

Veien fra urtehage til restaurant er kanskje ikke så lang. Tross alt laget Hildur både krydderbrød og en urtesuppe til sine gjester. Snart ble det dekket bord inne i stua på det 250 år gamle hovedhuset på gården. Blant sjeselonger, stoppede sofaer og ombygde parafinlamper fra vidt ulike stilperioder under et lavt bjelketak blir det en hyggelig stemning man trygt kan kalle hjemlig. Nå er det eldstesønn Atle og svigerdatter Laila som har overtatt hovedhuset, og inviterer sine spisegjester inn i sitt private hjem. Ennå nytes kaffen og akevitten i de gamle stuene, mens middagen inntas i den nyere Sagastua. Den er innredet i vikingstil, en anerkjennelse av de mange fornminnene i området.

Råvarene kommer fra Helgeland

Restauranten konsenterer seg om lokale råvarer. Kjøkkensjefen Ronny Solbakken, tredje generasjon, jakter selv både elg og rådyr i området. Ute fra Vegafjorden kommer et rikt utvalg fisk og skalldyr. Utgangarsauen, også kalt villsau, eter det samme som ville dyr, og smaker derfor av vilt. Så setter krydderne fra hagen en ekstra spiss på det hele.

Akevittbar

Krydderurter smaksetter også vårt nasjonalbrennevin, akevitten. Som en takk for sin innsats for norsk matkultur mottok Hildurs Urterarium i 2012 autorisasjon som offisiell akevittbar. Dette er en utmerkelse fra Norske Akevitters Venner. Torghatten Aquavit er utviklet av den lokale akevittforeningen, og passer utmerket til sei og lever på helgelandsk vis.

Hildurs Urterarium

Midt i det sørhelgelandske kulturlandskapet ligger gården under en prektig 150 år gammel ask med tre stammer. Det må jo stå for tro, håp og kjærlighet sier omviseren Aina Solbakken. Om sommeren kan man løse billett til selve urtehagen og galleriet, og man kan også kjøpe enkle lunsjretter i kafeen i hagen. I sommerhelgene fyrer de også opp i pizzaovnen, og serverer løvtynne pizzaer med masse krydder. I restaurant Sagastua er det bordbestilling, senest dagen i forveien hele året. En rask telefon ender med andre ord fort med en herremiddag på Tilrem.