Polaria forklarer Arktis

Rett utenfor sentrum av Tromsø, Porten til Ishavet, i et bygg utformet som isblokker som kalves i sjøen, ligger Polaria, et publikumssenter som formidler alle forhold rundt Arktis og forskning i polarstrøkene. Først ledes man inn i kinoen for en film på fem skjermer før man går gjennom et opplevelsesområde fullt av akvarier og spennende utstillinger.

Alkekonge kalles «tromsøværing»

Alkekongen er en liten, svart og hvit fugl i nær slekt med alke, lomvi og lunde. Men i motsetning til dem utsteder den en høy, skjærende og konstant lyd. Derfor kalles den humoristisk for «tromsøværing» på Svalbard. I Ivo Caprinos film «Svalbard – Arktisk villmark» følger vi alkekongen over de pyramideformede tindene, de brede fjordene og isbreene på Svalbard. Nærbilder viser de skjøre, fargesterke små blomstene på tundraen, mens bråket fra fuglefjellene, vraltende hvalross og isbjørn fra isflak til isflak viser faunaen på øygruppen. Noen steder får vi også øye på rustent jern og sølvskimrende treplanker fra den gamle fangstvirksomheten.

Nordlysfilmen forklarer hvorfor vi har nordlys

Nordlysfilmen på åtte og et halvt minutt gir en rask og enkel forklaring på fenomenet. Plasmaen fra overflata på sola som rives løs under solstormer og sendes ut i verdensrommet. Når den når jordas magnetfelt, ledes plasmaen mot jordas magnetfelt. Kommer den inn fra dagsida av planeten, blir den til dagsnordlyset, som bare kan sees på Svalbard og andre høyarktiske steder. Kommer den inn fra nattsida i en eksplosjonsartet bevegelse, skapes de store nordlysene når partiklene treffer det øvre sjiktet i atmosfæren. Så vises en samling fantastiske nordlysopptak fra Tromsø-området, både fra selve byen og fra områdene rundt.

Issmeltingen er skremmende

Fra kinosalen ledes man inn i en utstilling om en av de mest bekymringsfulle sidene ved den klimaendringen vi er vitne til, nemlig issmeltingen. Ved hjelp av knapper kan man sette på små filmer om ulike sider ved livet i Arktis; isbreer i sommersol hvor vannet fosser og frontene raser ut, historiske bilder som viser hvordan breene har trukket seg tilbake. Filmsnuttene laget av BBC viser de enorme kreftene som er i sving når isen nå har begynt å røre på seg.

Storkobba jakter med barten sin

Selbassenget er kanskje den delen som vekker størst begeistring. Her finnes det to selarter, nemlig storkobba og steinkobba. De er ganske ulike av seg. Storkobba kalles bartesel på andre språk, fordi den har store værhår. Dem bruker den til å lete opp skjell og småfisk på bunnen. Leveområdene til Storkobba er i havområdene rundt Svalbard, hvor det er mørkt om vinteren. Den er dermed henvist til å føle seg fram med barten. Storkobbene er også ganske sedate, siden byttet ligger på bunnen. Man ser dem gjerne svømmende i moderat fart, gjerne på ryggen, gjennom selbassenget.

Steinkobba er en torpedo i vannet

Steinkobbene er mer fartsfylte seler. De lever langs Norskekysten og i Nordsjøbassenget, og fanger fisk. Dermed svømmer de raskt for å ta igjen fisken, og i selbassenget på Polaria skyter de gjennom vannet som en torpedo. Så spretter de opp på avsatsen ved bassenget, glir over og stuper ned i bassenget igjen. Med en gang det kommer gjester, svømmer de bort og kikker. Man må undres hvem som har mest glede av å se på hvem.

Selforing er både mat og underholdning

To ganger om dagen blir selene foret. Da benyttes anledningen til å trene selene. Dette er først og fremst for å gi dem noen utfordringer, litt å jobbe med. Hopp gjennom ringer, lek med ball, små piruetter og mye annet tar tid å lære, og gjør at selene blir utfordret. Dette samler gjerne et stort publikum, noe selene ser ut til å synes er morsomt.

Akvarier med nordnorsk fisk

Et stort akvarium viser fisker som er alminnelig utbredt i nordnorske farvann. Mest slående er steinbiten, som det finnes flere slag av. De er sosiale, og legger seg i store klynger oppå hverandre. Kveiter med forvridd hode går nesten i ett med bunnen, og også flyndrene er godt kamuflert. Den skjeggete torsken og seien er derimot mer konvensjonell i formen.

Blå kongekrabber er albinoer

I et av de store akvariene ser vi flere kongekrabber, de fleste rødbrune, men noen er også blålige albinoer. Kongekrabbene stammer fra det nordlige Stillehavet og ble satt ut av russerne i Barentshavet på 1970-tallet. Noen av akvariene kan man stikke fingeren nedi, for eksempel ned til sjøanemonene. Da kjenner man det lille stikket av giften disse bruker for å bedøve småfisken de spiser. Små akvarier viser fram alskens små, fargerike fisker og sjøskapninger man ellers finner i arktiske farvann.

Styr M/S Polaria under Tromsøbrua

Polaria er en favoritt for barna. Det finnes et lekeareal for småbarna med puter og arktiske lekedyr. De litt større barna kan gå opp på kommandobrua på M/S Polaria og styre båten ved hjelp av en simulator under Tromsøbrua og helt ut på åpent hav. Polaria har også en kalender med ulike tilstelninger rettet mot små og større barn. Det er også en særdeles rikholdig butikk og en kafe.