Mennesker og ærfugl inngår i et gjensidig avhengighetsforhold i dunværene langs kysten. Menneskene tilbyr beskyttelse, og får myke, deilige dun igjen. I verdensarvområdet på Vega holdes tradisjonene ved like.
Ingenting er så mykt og luftig som duna fra ea, ærfuglhunnen. Under rugingen napper hun ut små dun for å varme eggene, og disse har små mothaker som hekter seg fast i hverandre og skaper en luftig, lett substans som holder på varmen. Dermed er dyner av edderdun de letteste og varmeste som finnes, bedre enn ande- og gåsedun. I dag koster en dyne fra Vega rundt 40 000 kroner.
Kort informasjon om dunvær på Helgeland
Vega er en stor øy utenfor Brønnøysund lengst sør i Nord-Norge. Den er omgitt av 6500 småøyer, og disse småøyene inngår i verdensarvområdet.
Brønnøysund har flyplass, hurtigruteanløp og helårlig, fergefri veiforbindelse. Vega har hurtigbåt fra Brønnøysund og bilferge fra Horn til Igerøy.
Gjennom sommersesongen finnes det ulike båttilbud. For å få vite mer, kan du kontakte Vega Turistkontor. Verdensarvsenteret er de som vet mest om den gamle dunværkulturen.
Menneskene beskytter ærfuglene
Mange farer lurer i et ærfuglliv. Ea er utsatt for oter og mink når hun ligger på reir, mens den lysende, hvite ekallen, ærfuglhannen, fort kan bli tatt av havørn når han dykker i havet. Måse og kråke tar egg og unger. Alle disse skyr imidlertid mennesker, så ærfuglene lever et tryggere liv når ei dunkjerring, husmora på et bruk ute i øyene, passer på.
Et dunvær er et boligfelt for ærfugler
For å få mest mulig dun, er det viktig å ha flest mulig fugler på gården. Da må man sørge for at ærfuglene trives. En hvelvet nordlandsbåt, en tom sjark, en kjellermur med mange åpninger eller en kasse av spikret plank med mange dører; alt kan bli til en høvelig reirplass. Ærfuglene kan med andre ord velge mellom leiligheter, rekkehus eller enebolig. Allerede ved påsketider samles blæretang som det lages reir av, slik at alt er klart.
Ærfuglene drar på visning før de legger egg
I april går ærfuglparene i land. Ea og ekallen spankulerer rundt i dunværet på visning for å inspisere boforholdene, ea ofte med et kritisk blikk. «Dette var da trangt» kvekker hun til kallen. Det kan være ekallen til slutt må gjøre kort prosess og føyse henne inn i et av husene. Hun legger så rundt fem egg, og de ruges i 28 dager. I denne perioden tar hun ikke til seg næring. Ekallen går langt til havs i denne perioden og myter, skifter fjær. Ea kan få hjelp med ungene i denne tida av en ærfuglpeppermø, ei vare.
I 28 dager hersker absolutt ro i dunværet
Livet i et dunvær i rugetida roterer rundt eene, som absolutt ikke må forstyrres. Katta sperres inne i fjøsen, uskikkelige guttunger sendes av gårde, og dunkjerringa går faste runder for å inspisere at eene er trygge. Etter sankthans følger de små etter mor til sjøen og forsvinner til havs. Rundt én av fem eunger overlever til de blir voksne.
Jobben for kystkvinnene kommer etter sankthans
Når efuggeln er reist, begynner jobben med å samle inn og rense duna. Sand, ekskrementer, eggeskall, alt plukkes ut. Jobben blir gjort med en rist-aktig gjenstand, den såkalte dunharpa. Det tar omtrent en uke å rense dun nok til én dyne. Tidligere ble duna solgt til dunkjøpere på markeder som det på Tilrem i Brønnøy eller Bjørn på Dønna. Oppkjøperen tok da gjerne en dundott fra sekken og gned den mellom fingrene over et speil. Kom det partikler fra dundotten, fikk dunkjerringa dårligere betalt. I dag renses det meste maskinelt, men noen dunharper er ennå bruk på Vegaøyan.
Dunvær er en truet kultur
Det bor ikke lenger så mange på holmer ute i havgapet i Nord-Norge. Etter krigen ble det gitt fraflyttingstilskudd, slik at samfunnet skulle spare seg strøm, vann og skole til den ytterste nøgne ø. Å sitte en uke ved ei dunharpe for en dyne er også færre villige til. På småøyene ved Vega blir derfor fuglevoktere godtgjort for å se etter ærfuglen i rugetida, og fuglevokterne er gjerne etterkommere etter de opprinnelige øyboerne.
Dunvær inngår i verdensarven
Øymylderet på Helgeland har alltid vært et viktig tyngdepunkt for dunproduksjon. De 6500 øyene rundt Vega har rikelig næringstilgang for ærfuglene, og her har det gjennom alle tider vært mange dunvær. Den gamle dunværtradisjonen er best bevart akkurat her, og det var en av hovedårsakene til at Vegaøyan ble skrevet inn i UNESCOS verdensarvsliste.
Dunværene krever litt planlegging
Det nye verdensarvsenteret setter det hele i sammenheng. Når konteksten er på plass, må du tar turen ut til Vegaøyan. I sommersesongen går det båter ut til øyene. Det er også flere særpregede overnattingssteder her ute. Midt i rugesesongen stenger disse imidlertid, man kan da ikke slippe turister løs når ea ligger på reir, og man til og med har sperra katta inne!
