Få skikkelser fra den norske vikingtiden fascinerer oss slik som Tore Hund, den mektige høvdingen på Bjarkøy og Olav den helliges banemann. Hans hjemsted på Bjarkøy ånder av historie og innbyr besøkende til slentrende oppdagelsesferd i vakre landskaper.
Da jeg var 10 år gammel, ga bestefaren min meg «Heimskringla», sagaen om de norske kongene skrevet av den islandske Snorre Sturlason. Dette var klar melding: Kjenn din historie, gutt. Og ingen historie kunne fange en 10 år gammel gutts fantasi som konflikten mellom Tore Hund og kong Olav. Jeg gikk derfor i land på Bjarkøy fra hurtigbåten med beven og forventning. Bjørn Johannessen, lederen for historielaget på Bjarkøy, ventet for å ta meg med på tur med Tore Hund som tema.
Vikingetidas Rolls Royce hadde garasjen sin oppi bakken
Vi trengte ikke å gå langt opp bakken fra kaia før vi kom til den store nauststufta. Gresset stakk opp av nyfalt aprilsnø, og vi kunne føle høydeforskjellen på det ujevne underlaget. Dette er tuftene av Tore Hunds båthus. Jernstenger er plassert langs veggene, slik at vi så omrisset av naustet. Utfra det kunne vi se omtrent hvor stort skipet hadde vært. Gokstadskipet, det største bevarte vikingskipet, ble rodd av 32 menn og er 23 meter langt. Skipet på Bjarkøy kan ha vært opp mot 30 meter langt og ble rodd av 40 menn. Det må ha vært et syn egnet til både å imponere og skremme.
Er det virkelig Tore Hunds naust?
Vi kan ikke vite utover enhver tvil at det virkelig er Tore Hunds naust vi ser. Alt tyder imidlertid på det, siden et skip av denne størrelsen ville ha tilhørt de mektigste i området, nemlig Bjarkøyætta. I tillegg vet vi Nord-Norge var et land med store skip, slik som Ormen, et gigantisk skip erobret fra høvdingen Rauðr inn rammi (Raud den ramme) nær Bodø. En båt sydd sammen med lærreimer fra vikingtida i Øksnes i Vesterålen viser at samiske og norske båtbyggingsteknikker ble brukt om hverandre. Personlig er jeg ikke i tvil; dette er Tore Hunds naust.
Kulturlandskapet minner om vikingtida
Vi så oppover bakken fra båthuset og så at husene lå i rekke over jordene. Husene er fra ulike tidsaldre, og det hele er fargerikt og vakkert. I vikingtida var det antakelig færre, men større hus i dette området, med plass til husdyr i den ene enden og mennesker i den andre. Det er lett å forestille seg at Tore Hunds gård lå i bakken bak naustet med utsyn over Vågen, men det finnes ingen spor etter det. I fjæra nedenfor skipet er det en rekke rødmalte naust, noen gamle og noen nye. På grunn av landstigningen etter istida står disse naustene betydelig lavere enn Tore Hunds stornaust.
Dramaet om Tore Hund – en rask oppsummering
Høvdingesetet på Bjarkøy går muligens helt tilbake til 2-300-tallet. Tore Hund var kanskje født rundt 980-90, og var dermed en del av dette dynastiet. Han var altså høvding, stormann, på Bjarkøy. Han kunne sannsynligvis snakke i alle fall noe samisk, og var kanskje både beslektet og inngiftet i ledende samiske familier.
Kong Olav Digre, senere Olav den helllige, arbeidet for å styrke kongemakten og omvende hele Norge til kristendommen fra da han ble valgt til konge i 1015. Dette skjedde med vikingtidas bruk av makt. Tore Hund fryktet da at hans makt og innflytelse her lengst i nord kunne svekkes. Dermed allierte han seg med høvdinger og stormenn sørover leia til Trøndelag og Vestlandet. Dette ble en formidable opposisjon til kongen.
Tidlig på 1020-tallet sviktet kornhøsten i nord. Kong Olav innførte utførselsforbud av korn til de oppsetsige håløyhøvdingene. Da Tores nevø Asbjørn så seilte sørover for å kjøpe kort, turte ingen selge ham noe. Han drepte da en av kongens årmenn (gårdsbestyrere), Tore Sel, som gav ham tilnavnet Asbjørn Selsbane. Da kunne han kjøpe korn fra frendene sine. Imidlertid ble Asbjørn drept av en annen av kongens menn på tur til Lofoten i 1024. Asbjørns mor, Tores søster Sigrid, gav da spydet som drepte Asbjørn til Tore Hund. Dermed var Tore sterkt oppfordret til å hevne Asbjørn. Konflikten hadde altså blitt personlig.
I 1028 ble Olav fradømt kongemakten av Tore og hans mektige allierte. I stedet ble Knut den mektige av Danmark og England Norges konge. Olav flyktet til Gardarike (Russland). I 1030 vendte han tilbake for å kreve Norge tilbake. Høvdingene fylket seg mot ham, og på Stiklestad i Verdal støtte de to mot hverandre. Tore var klar med spydet Selshevneren, det som drepte Asbjørn, og drepte Olav og gjenopprettet familiens ære. Stormennene hadde endelig fått has på Olav.
I følge sagaen pleide Tore liket til kongen. Sårene på Tores hånd ble leget av kongens blod, og kongens ansikt var fredfylt som om han sov. Undre skjedde ved graven, og Olav ble en helgen. Tore reiste på pilegrimsferd til Jorsal – Jerusalen- og kom aldri hjem, sier Heimskringla. Andre kilder gir litt andre forklaringen.
Det store dramaet er skrevet av den mesterlige sagaskriveren Snorri Sturluson, i dag gjerne stavet Snorre Sturlason. I verket hans Heimskringla beskriver han Sankt Olav, Tore Hund og dramaet i detalj. Det hele er imidlertid skrevet rundt 1220 på Island, rundt 190 år etter det hele skjedde. Selv om Snorre siterer flere samtidige skalder, må vi anta at han har tatt seg noen friheter. Hvor mange friheter han tok seg, skrives det doktorgrader på. Dramaet er også nevnt i andre skrifter fra Island og Norge på 1100- og 1200-tallet.
Hovedkildene for denne artikkelen er Bjørn Johannessen, leder i historielaget, som tok meg med på runde, samt heftet «Fotefar mot nord». Fotefar mot nord – prosjektet presenterer én historisk attraksjon fra hver kommune, og kom ut til årtusenskiftet. Bjarkøy var egen kommune på den tida, og valgte da det historiske landskapet som sitt bidrag. Heftet kan leses digitalt på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Anbefales!
Tore Hund-minnesmerket forteller historien
Vi gikk noen få avslappede meter oppover til Tore Hund-minnesmerket, som ble reist i 1980. Relieffene, laget av Svein Haavarsholm, skildrer historien om Tore, Asbjørn og Sigrid. Herfra er utsikten fantastisk, med Vågen nedenfor og kirken oppe i lia.
Kirken stammer fra 1765
Kirken på Bjarkøy har en interessant historie. Etter slaget ved Stiklestad i 1030 gikk innbyggerne på Bjarkøy over til kristendommen. En kirke er nevnt så langt tilbake som 1264, men den kan ha eksistert enda tidligere. På 1700-tallet ble kirken revet, og den nåværende kirken ble bygget på naboøya Sandsøy i 1765. I 1885 ble den flyttet til Bjarkøy fordi så mange hadde blitt baptister på Bjarkøy. For å motvirke at folk vendte seg fra statskirken, bestemte man seg for å flytte kirken. Bjørn sa at det til og med var oppe i Stortinget. Sandsøykirken ble tatt fra hverandre, og tømmeret ble nummerert og merket før det ble fløtet til Bjarkøy. Det er høyreist kirke med et statelig midttårn.
Følg sporene etter Tore Hund på Bjarkøy
Det er korte avstander mellom fine steder på Bjarkøya. Turen går fint til fots eller på sykkel.
Bjarkøy hurtigbåtkai
De fleste kommer sjøveien til Bjarkøy
Tore Hunds naust
Jernstenger viser omrisset av naustet til et 30 meter langt vikingskip
Tore Hund-bautaen
Minnesmerket over Tore Hund fra 1980. Flott utsikt!
Bjarkøy kirke
Statelig trekirke, omgitt av en vemodig vakker kirkegård
Pila
Bautastein fra jernalderen
Ole Ottesastua
Hus fra 1870, lokalmuseum, som står på gårdshaugen som er over 2000 år gammel. I lia bak ligger Frihågen med mange graver.
Øversgårdsvika
Gå ned til sjøen og se noen synlige graver langs leia, samt tuftene etter et par store naust. Utsikten er ikke dum, den heller.
Tore Hund-veien
Vi la inn denne markøren, slik at du får med deg den fine bebyggelsen i denne området.
Butikken
Nærbutikken har en fin, liten kafe.
Kirkegården er full av gamle graver
Kirken er omgitt av en kirkegård med fine, gamle gravsteiner. Mange av gravene blir imidlertid ikke lenger tatt vare på, fordi det ikke lenger finnes nære pårørende. Tela om vinteren får da noen av de store, monumentale støttene til å velte. Ordensmennesker spør seg hvorfor ingen bryr seg med å rette dem opp igjen, men Bjørn forklarte at dette er en bevisst beslutning. De gamle gravene blir overlatt til elementene, de slites av vind, regn og snø, og blir overgrodd med mose og lav. Da får kirkegården et preg av langsomt forfall som er vakkert på sin måte, passende for et sted med en slik historie.
Troll har det med å krangle
«Pila» er en forhistorisk bautastein som står langs gjerdet mellom to gårder, en kort spasertur oppover fra kirken. Ifølge sagnet ville Kvæfjordtrollet ødelegge kirken på Bjarkøy, og han sendte en pil fra fjorden sin mot øya. Men siden troll har dårlig syn, landet den et stykke borte. Ironisk nok har de i Kvæfjord en lignende bautastein. Kvæfjærdingene påstår hardnakket dette er en pil trollet Tore Hund fra Bjarkøy sendte mot kirken deres, men den mistet fart da den sneiet borti en fjelltopp. Kirker var tydeligvis utsatt i gamle dager.
Pila markerer kanskje en grav
Hva “Pila” egentlig er for noe, er litt usikkert. Den synes å ha sammenheng med gamle graver, enten på toppen av røysa eller for å markere omrisset. Slike bautasteiner stammer for det meste fra jernaleren. En gang var det flere bautasteiner i kulturlandskapet på Bjarkøy, men gjennom århundrene ble de ødelagt. Noen sto i veien, andre ganger trengte man steinen. Pila ble kanskje reddet fordi den står i grensegjerdet mellom to eiendommer.
Øvergård er et annet sted Tore Hund kunne ha bodd
Øvergård er et av stedene med lengst sammenhengende bosetting på øya. Hus har blitt bygd her, forfalt og forsvunnet, og nye hus har blitt bygd oppå i minst 2000 år. Gårdshaugen her er 100-150 meter i omkrets, og kulturlagene er halvannen meter dype. I dag står det hus her av ulik alder, så det har ikke vært gjennomført noen arkeologiske utgravninger. Kanskje det var her Tore Hund bodde? Utsikten mot Vågen i nord og Øvergårdsvika og videre mot fjellene på Grytøya i sør er i alle fall en høvding verdig.
Ole Ottesen-stua er blant de eldste husene på Bjarkøy
Husene på Øvergård var av forskjellig alder. En av de eldste er Ole Ottesen-stua, oppkalt etter den første beboeren. Den ble bygget rundt 1870, og det sies at tømmeret kom fra et russisk skip som forliste ved Bjarkøy. Ole Ottesen og kona Nikoline bodde her med sju barn og besteforeldre. Huset er godt bevart med mye fin, gammel innredning. Selv om det vanligvis er stengt, kan man kontakte det lokale historielaget for en omvisning. Min omviser Bjørn viser ofte besøkende rundt der inne. Det greieste er nok å kontakte dem på forhånd. Hvis du har vært så lur og ta med kaffe på termos, er de sørvendte benkene utenfor låven et bra sted for kaffepause. Men pass å på å drikke kaffen mens den er varm, den kan fort bli glemt med den utsikten.
Fra Frihågen har forfedrene god utsikt
En bratt skråning bak Øvergård er stedet der mennesker ble gravlagt i førkristen tid. Den gang mente man at de døde fortsatt var en del av samfunnet, så det var viktig å gi dem et sted med utsikt i alle retninger. Her er det funnet 12 graver, hvorav noen er utgravd. Lite har blitt funnet, sannsynligvis på grunn av gravplyndring. Graver ble ofte plyndret kort tid etter begravelsen. Terrenget er bratt og ujevnt, men med gode sko kommer du deg rundt.
Øvergårdsvika har mange synlige graver
Hadde du bodd på Bjarkøy for vel tusen år siden, hadde du nok blitt begravd i Øvergårdsvika. Gravene her er de mest synlige for det utrente øyet, i hvert fall hvis du vet hva du skal se etter. Små hauger ble bygget langs stranda, slik at de kunne sees fra sjøen. Det er også rester av to ganske store båthus, omtrent 20 meter lange, i området. Det er en sti ned til sjøen og en benk å sitte på, du kan jo velge om du vil snu deg mot gravene oppi bakken eller ut mot sundet med Grytøya på andre sida.
På Sandmælen samlet folk seg i jernalderen
Ikke synlig for det blotte øye, men utgravd på 1950-tallet, er Sandmælen ringtun. Ringtun er et fenomen langs kysten nordover fra Vestlandet, en gruppe hus bygget i en sirkel rundt en sentral gårdsplass. Det virker ikke som om folk har bodd her fast, siden det er grunne kulturlag og ingen spor av husdyr. Folk ser ut til å ha samlet seg her i deler av året. Kanskje kvinner og menn fra hele fjordsystemet rundt Bjarkøy bodde her mens de deltok i religiøse ritualer og var med på tinget. En annen mulighet er at krigerne bodde her deler av året; en slags tidlig militærleir eller heimevernskaserne.
En gang gikk det tog på Bjarkøy
Bjarkøy har til og med sin egen jernbane, om enn veldig kort. På begynnelsen av 1900-tallet ble det oppdaget jernmalmforekomster i lia på vestsida av bygda. En kort jernbanelinje ble bygget for å transportere malm til havna. Det var drift i noen år, men i 1909 ble verket lagt ned. I dag er jernbanen stort sett borte, men man kan fortsatt se «Bjarkøyloket» under et tak nordvest for havna. Det er også mulig å gå opp til selve gruvene, det er en enkel tur.
Sporene er utviskede, men historien føles på kroppen
Etter turen min rundt historiske Bjarkøy tenkte jeg over det jeg hadde sett. Det er svært lite å se fra Tore Hunds tid med det blotte øye. Det krever et trent øye å se gamle graver, og naustet reiser seg bare få centimenter over bakken. Likevel utstråler landskapet på Bjarkøy historie; hus fra ulike tidsperioder finnes blant grønne jorder beskyttet av klipper og åser. Du trenger bare lukke øynene og se for deg vikingskipene og staselige vikinghus på Bjarkøy, det var nemlig her alt skjedde for tusen år siden.
Tilbring dagen på Bjarkøy – eller bli natta over
Hvis du bor i Harstad, er det lett å ta en dagstur med hurtigbåt til Bjarkøy. Båter går om morgenen de fleste dager; du kan tilbringe flere timer der og så dra tilbake til Harstad. Det kan være en god idé å ta med en termos med kaffe. Imidlertid er det en liten butikk midt mellom alle punktene som er nevnt i artikkelen, og den er åpen alle dager unntatt søndag. I kaffekroken her får du kjøpt kaffe og en brødskive til lunsj. Ønsker du å overnatte, finnes det gjestehus og feriehus. Med litt planlegging kan det bli er artig opphold. Her er nok Turistinformasjonen den beste til å hjelpe deg.
Praktisk om Bjarkøy
Bjarkøy er en del av et øyrike med hundrevis av øyer, holmer og skjær nord for Harstad. Fem av de største øyene er bebodd. Det hele ligger på 69 grader nord.
Det enkleste er å ta hurtigbåten fra Harstad til «Bjarkøystedene». Den går 2 til 4 ganger om dagen, med flest avganger tirsdag og torsdag. Sjekk hjemmesida til Troms Fylkestrafikk, eller spør i Turistinformasjonen i Harstad. Har du egen bil, kan du kjøre til Bjarkøy. Da er det en kort fergestrekning fra Stornes på Hinnøya (samme øy som Harstad) til Bjørnerå på Grytøya og så en tunnel fra Grytøya til Bjarkøy. Kjøreavstand er ca. 35 kilometer.
Avstanden er 35 km, og det er en kort fergeoverfart. Det er lite trafikk. Det eneste hinderet er tunnellen, som kan virke litt skremmende. Ha lys på sykkelen og refleksvest, så går det bra. Du kan velge å reise én av veiene med hurtigbåt.
Et par steder har overnatting. Sjekk med Visit Harstad.