Ølhallen i Tromsø åpnet sine dører i 1928 for å fremme god ølkultur framfor stupfyll. Nyt et glass blanding til sjorret fra pratesjuke tromsøværinger, her får du raskt selskap.
Ølhallen i Tromsø åpnet i 1928 i kjelleren på Macks bryggeri, verdens nordligste bryggeri. Siden har tromsøværingene inntatt sitt Mack-øl her i evig kveldsbelysning til sjorret av den ustoppelige praten og latteren som aldri stilner. Ingen andre steder i Tromsø føler du atmosfæren fra Ishavstida som her, men stedet følger også med i tida.
Det er Mack-øl det går i
Du går på Ølhallen for å drikke øl, og da Mack-øl. Hele utvalget fra Mack er tilgjengelig, på fat, på flaske eller begge deler. Vanlig gul mackpils, det tyngre Håkon-ølet, mørk bayer og alle de nye sortene tilbys, men Ølhallens stamkunder sverger gjerne til blanding, to deler mørk bayer og en del lys pils. Ølhallen følger imidlertid tida, og tilbyr mikroøl fra eget mikrobryggeri og fra mikrobryggerier i hele Norge. Sånn må det være når øl skal settes i høysetet.
Ofte stilte spørsmål
Ølhallen ble åpnet i 1928 for første gang.
Ja og nei. Det ligger to mikrobryggerier lenger nord i Tromsø sentrum og ett på Svalbard. Men blant de klassiske bryggeriene er Macks lengst mot nord.
Ja, mange har satt sine spor i den historiske bygningen. Kanskje aller mest kjent er Henry Rudi, mannen som også gikk under navnet isbjørnkongen. Etter en hard sesong på Ishavet var Ølhallen første stopp.
Du finner Ølhallen i sørenden av Storgata på oversida av Storgata. Det er lett å kjenne igjen bryggeriet på brua som går over Storgata noen meter lenger sør.
Neida, nå har de sånne åpningstider som andre utsteder.
På Ølhallen var man spart for kvinnfolkmas
Ølhallen var opprinnelig ikke noe sted for damer. Det fantes ikke noe dametoalett, og om kona ville ha tak i mannen, måtte hun stå på utsida og sende beskjed inn med forbipasserende. Kvinnfolkmas var man dermed helt forskånet for her inne, utidige krav om husholdningspenger fikk holde seg ute på fortauet. For øvrig stengte Ølhallen i sin tid mellom tolv og ett, så klientellet kom seg hjem til middag. Stengetid var i alle år klokka fem, slik at man kom seg hjem til kjerring og unger. Det siste er det blitt løsnet forsiktig på, så nå stenger Ølhallen omtrent når det stenger ellers i byen.
Her blir ishavshistoriene bedre for hvert år
En av Ølhallens mest kjente profiler var isbjørnkongen Henry Rudi. Han drepte over 700 isbjørn i løpet av sin fangstkarriere. Sånt blir det historier av, gjerne av det slaget som bare blir bedre med årene. For fangstfolk var Ølhallen første stopp etter overvintring på Svalbard eller måneder oppe i Ishavet. Da fangsten avtok utover i seksti- og syttiårene, levde den videre i minnet inne på Ølhallen.
Damene gjør sitt inntog
På slutten av sekstitallet våget noen studiner fra lærerskolen og fra det nærliggende søsterhjemmet seg inn, og skrekkslagne forsto stamkunder og betjening at tida var gått fra rene mannfolksteder. Drikker man øl, trenger man avlastning, og i 1970 oppsto det en liten pressgruppe (ehem..) blant jentene for å få dametoalett. Da ble det laget et flunkende nytt og moderne toalett som ble gitt til guttene, og så fikk jentene det gamle!
Studentene rykker inn
Ølhallen forandret seg med Tromsø. Inntil syttitallet var klientellet for det meste fra fisker- og fangstmiljø, og var utpreget arbeiderklassepreget. Borgerskapet ville ikke bli sett der. I 1972 åpnet Universitetet i Tromsø, og studentene og professorene inntok Ølhallen. Mange hovedfagsoppgaver gikk opp i røyk og druknet i bayer.
Lysløypa begynner på Ølhallen
Syttitallets Tromsø var ungt, politisk radikalt og skravlete. Alle flyttet plutselig inn på Ølhallen, og fredags ettermiddag måtte man brøyte seg vei mellom langhårete raddiser som diskuterte verdensrevolusjonen, damer med pelshatt og yngre fiskere med mye penger. Stemningen var elektrisk, men mens kvelden ennu var ung, stengte Ølhallen, tro mot tradisjonen. Da vandret folket videre til alle de nye utestedene som plutselig åpnet. Tromsøs berømte lysløype var et faktum, og Ølhallen var den obligatoriske starten. Mens utallige utesteder har åpnet og stengt gjennom tiår i Tromsø, holder Ølhallen stand og er like populær som alltid.
Men aller først kom Macks Bryggeri
Macks bryggeri er imidlertid enda eldre. Bakeren Ludwig Mack var en religiøs mann som var forferdet over drukkenskapen i arbeiderklassen i Tromsø. På denne tida drakk folk mest brennevin, og noen ble overstadig beruset og drakk seg fra hus og hjem. Øl har langt lavere alkoholprosent, og man må ta hyppige toalettpauser. Ludwig Mack mente derfor at øl kunne være en god erstatter som fikk ned alkoholprosenten. Så i 1877 startet han opp ølproduksjonen, godt hjulpet av sin far fra Braunschweig i Tyskland. Bryggeriet er i dag fremdeles i familiens eie, og har motsatt seg alle oppkjøpsforsøk fra bryggerigiganter sør for Polarsirkelen.
Tromsøhelga begynner på Ølhallen
Ølhallen ligger i sørenden av Storgata, og er lett å finne. Du kan delta i guidede omvisninger på bryggeriet, eller bare ta en øl sammen med stamkundene. Regn med mye skravling og latter. Fredags ettermiddag er den aller travleste dagen, da avslutter halve Tromsø arbeidsuka med en pils på Ølhallen. Klientellet er like sammensatt som Tromsø selv, med studenter og professorer, skjeggete hipstere og glade lakser; lydnivået og humøret er like høyt uansett.