Trondenes kirke er verdens nordligste middelalderkirke

Blant de norske steinkirkene fra middelalderen er Trondenes en av de mest bemerkelsesverdige. Det er en av landets største landskirker fra middelalderen. Interiøret er blant de absolutt rikeste, med skatter i gotisk stil og rokokko. Kirken er enestående godt bevart, den overlevde 1800-tallets kirkebyggeboom og riveiver helt uforandret. Endelig ligger den uendelig vakkert til ved Vågsfjorden, med vid utsikt mot hav, fjell og øyer.

Den eldste delen ble bygd 1180-1250

En gang på 1180-tallet begynte man å bygge kirken. Det gikk nok ikke fort, for koret var ikke ferdig før rundt 1250. Da var også store deler av murverket i skipet bygd, opp i høyde over vinduene. De flotte gotiske portalene var nå også på plass, med stildetaljer som kan tidfestes til 1220-tallet. Rundt 1250 var det imidlertid stopp i byggingen, kanskje man manglet penger. Dermed besto kirken i 150 år av koret, og så sto skipet uten tak.

Kirken ble fullført på 1400-tallet

Rundt 1400 satte man igang igjen; veggene ble murt helt opp, den store vestfasaden ble bygd og til slutt med tretaket lagt, en gang på 1440-tallet. Dermed sto kirken ferdig, og gikk inn i sin rikeste periode. Leilendingene på gårdene kirken eide betalte årlig 6000 kilo tørrfisk i leie, og det er lett å tenke seg at mye penger gikk til å bygge og smykke ut kirken.

Kirken var også forsvarsverk

Kirken har et tungt preg, med tykke vegger, fordi den også skulle fungere som forsvarsverk. De smale vinduene er høyt oppe på veggen, de skulle også fungere som skyteskår i en presset situasjon. Fra 1200-tallet til slutten av 1400-tallet var Nord-Norge utsatt for herjingstog fra karelerne, et finskspråklig folkeslag alliert med republikken Novgorod. Kongemakten var langt borte, så her måtte man kunne ta vare på seg selv.

Kirkeinteriøret er blant landets rikeste

Kirken har et rikt interiør med mange detaljer. Interiøret er likevel enkelt i forhold til slik det må ha fremstått i reformasjonstida. I koret finnes restene etter kalkmalerier som kanskje har prydet hele kirken, men som ble dekket over etter reformasjonen. Utsmykninger fra Trondenes har også funnet veien til andre kirker og til museer.

Alterskapene er en kunsthistorisk godbit

Kirkens klenodier er de tre alterskapene fra seinmiddelalderen. De er laget i de nordtyske hansabyene, sannsynligvis i Lübeck. Hvordan fant kunst av en slik kvalitet veien helt opp til Trondenes? Svaret ligger nok i tørrfiskhandelen og den rikdommen dette skapte langs den nordnorske kysten. Et fjerde alterskap står i dag utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Det hadde på ett eller annet tidspunkt havnet i Kvæfjord kirke, og kalles derfor Kvæfjord 1. Kvæfjord 2, som aldri har stått i Trondenes kirke, er imidlertid i dag utstilt på Trondenes Historiske Senter.

Tre alterskap danner østveggen

Mariaskapet på nordsida av høyalteret er laget mellom 1490 og 1500, og viser Jomfru Maria i sentrum, omgitt av Sankt Mikael og Sankt Kristoffer. Hovedalteret, det midterste av de tre, er noe tidligere, kanskje fra 1460-årene. Her vises et stort antall helgener og bibelske figurer som omgir Jomfru Maria. Skapet til høyre, på sørsida, av høyalteret, er Birgittaskapet, som er det seneste av de tre. Det er laget etter 1500, og viser Maria mor Anna i midten, omgitt av den hellige Birgitta og Katarina fra Vadstena. På toppen av hovedalteret står en korsfestelsesgruppe med et krusifiks, som kan stamme fra mellom 1460 og 1480.

Rokokkointeriøret harmonerer med det gotiske

Korskillet og prekestolen er i frodig rokokko fra 1792, og er utstyrt med et timeglass. Når sanda var rent ut, måtte presten stoppe prekenen. De hadde nok lett for å trekke prekenen ut på 1700-tallet. Orgelet er fra 1790, og er et av de eldste i Nord-Norge. På innsiden av norddøra henger det en alenstokk, i tilfelle folk trengte å sjekke hvor lang en alen virkelig er.

Kirken ligger i et gammelt miljø

Kirkegårdsmurene er enda eldre enn kirken, fra 1100-tallet, og skulle nok beskytte en tidligere stavkirke som sto på samme sted mot anfall fra nord og øst. På øversiden av kirken ligger innsjøen Laugen, hvor de først kristne i området ble døpt på 1000-tallet.