Laksforsen er med sine 17 meter høye fall langt fra Norges høyeste foss. Det er den store vassføringa som gjør den til et imponerende skue. Her kan det strømme 1800 kubikkmeter vann per sekund, og museumssalen på Laksforsen kan fylles på 2/10 sekund. Det er altså enorme mengder vann det er snakk om.
Vannstanden er skiftende
Høsten 2014 steg vannstanden fra 200 kubikkmeter i sekundet til 1300 kubikkmeter over natta. Store nedbørmengder kan få Vefsna til å mangedoble vassføringa. Dette skyldes det grunnlendte terrenget, – regnet suges ikke opp av jordsmonnet, men havner direkte i elva. Vefsna er som størst under snøsmeltinga om våren, men også heftige sommerbyger og høstregn får elva til å stige raskt. Om vinteren er vannstanden på det laveste.
Du kan også padle ned fossen
Tro det eller ei; noen padler faktisk i elvekajakk ned Laksforsen. Vefsna og de mange sideelvene er blant verdens beste steder å drive elvepadling. Det finnes alt fra rolige partier for nybegynnere via strie stryk til selve c-momentet, som er å padle ned Laksforsen.
Mer om Laksforsen
Laksforsen er en foss i elva Vefsna, i Grane kommune i den indre delen av Helgeland. Fossen ligger langs E6, og er lett å besøke.
Det er et lite galleri med utstillinger i samme lokale som kafeen. Ta en titt her, og les mer på Helgeland Museums hjemmesider.
Vefsna er en stor lakseelv
Vefsna er en av landets aller beste lakseelver, og laksefisket var fra gammelt av en viktig ressurs for folket langs elva. De fisket med garn, not og rykkjarstella, en dregg med tre kroker. Onnehjelper hadde i arbeidskontrakten sin at de ikke skulle få laks til middag mer enn 5 ganger i uka. Det var nemlig alltid nok laks om sommeren, og i Mosjøen ble til og med vefsnlaksen lagt på boks i olje.
Lakselordene kom fra England
Fra 1850-tallet og utover kom imidlertid de britiske «lakselordene» for å fiske laks. Disse medlemmene av aristokratiet hadde så mye penger at de ikke trengte å arbeide, så når det ble telegrafert at laksen holdt på å gå opp i Vefsna, satte de seg på båten til Norge og tok seg opp i dalen. På ett fiskested, nemlig Forsjordforsen, kunne engelskmennene ta 6 tonn laks på en sommer.
Lakselordene skapte arbeidsplasser
Lakselordene leide seg først inn på gårdene. Folket på gården flyttet ut, og overlot hovedhuset til engelskmennene mot betaling. Det var også jobb å få som roer. Etter hvert bygde engelskmennene egne villaer, en av dem fra 1935 er å se på andre siden av Laksforsen. Lakselordene kom fram til 1964, da fiskerett for utlendinger ble avsluttet.
Ålvfæring er en egen båttype
En gammel båttype for å ro Vefsna er den såkalte «ålvfæringen» (ålv er lokal uttale av elv), som er spesielt tilpasset strøm og grunner. Den har knapt kjøl, og en fem meters båt veier bare rundt 70 kilo. Båtene ble bygd hjemme i stua på gårdene, siden det var lys og varme der inne, og så måtte man ta ut stuevinduet for å få båten ut. Ålvfæringen ble liketil fraktet av engelskmennene både til Canada og Singapore.
Gyrodactilus har herjet i Vefsna
Lakseparasitten gyrodactilus salaris, som har herjet i mange norske lakseelver, har også rammet Vefsna, hvor det i førti år gikk stadig nedover med laksebestanden. I 2011-12 ble derfor elva rotenonbehandlet nedenfor Laksforsen. Rotenon er en gift som dreper all fisk. Nå er laksen på vei inn i stort antall, og fra 2017 vil elva sannsynligvis åpnes for laksefiske nedenfor fossen. Det er også en bestand med sjøørret og elveørret, og i Vefsna er det også harr.
