Hurtigruten, veteran langs kysten

Den legendariske Hurtigruten har i over 100 år pløyd kystfarvannet mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruten startet som samferdselsrevolusjon, og har i dag et drag av tradisjon, kulturkultur og nostalgi, selv om komforten tilhører 2000-tallet.

Et fartsvidunder

2. juli 1893 la ”Vesteraalen” ut fra Trondheim med legendariske Richard With som kaptein. With hadde lenge sett seg lei på de dårlige kommunikasjonene mellom nord og sør. Dampskipene anløp all slags småsteder, og det tok all verdens tid. Nå seilte han rett til Bodø, og under døgnet senere lå han på reden i Bodø. Hornorkestre og borgere i sin beste stas skuet på fartsvidunderet, før det la fra og seilte til Tromsø. Her skjedde det samme; hele byen sto nede på Prostneset, og de kunne knapt tro at båten bare to dager tidligere hadde vært i Trondheim. Hammerfest ble anløpt midt på natta, uten at det la noen demper på feiringen. Farten og en rasjonell ruteplan gjorde ruta til et samferdelsmessig gigantsprang fremover, og man døpte skipene til ”Hurtigruten”.

Utbygging

Nord-Norge hadde på dette tidspunktet knapt veier og ingen jernbane. Hurtigruten betydde raskere transport og mer regelmessige rutetider. I 1907 ble det to ukentlige rundturer Bergen –Vadsø, fra 1914 ble det fem ukentlige turer Bergen – Kirkenes. I 1936 ble det én båt hver dag, og fra 1953 startet alle seilingene i Bergen. Fra 1922 gikk Hurtigruta gjennom Vesterålen etter at Risøyrenna hadde blitt mudret opp, tidligere gikk den Tjeldsundet.

2. verdenskrig

Hurtigruten møtte store utfordringer under 2. verdenskrig. Flere skip ble senket, og Hurtigruten var nødt til å snu i Tromsø. Mindre fartøyer gikk så fra Tromsø til Kirkenes, den såkalte erstatningsruta, som var mindre sårbare for sovjetiske bombeangrep. En stor del av tonnasjen gikk tapt under krigen.

Glanstiden

Oppbyggingen av Hurtigruten etter krigen startet med legendariske Erling Jarl fra 1949, og i rask rekkefølge kom 3 skip til fra Ancona i Italia, betalt med klippfisk.de neste 3 kom fra Aalborg i Danmark 1951-52. I 1956 leverte Blum&Voss i Hamburg 3 skip, mens tilbudet ble komplettert med 4 norskbygde skip i 1960 og 1964. I denne vekstperioden i Nord-Norge utgjorde Hurtigruten nerven i kommunikasjonene mellom nord og sør, og passasjerantallet og godsmengden økte år for år. Det hele ble avviklet med presisjon og i imponerende skarp rute.

Nye tider, ny konkurranse

I 1962 ble Nordlandsbanen videreført til Bodø, i 1964 åpnet Tromsø lufthavn, og fra midten av 1960-tallet ble kortbanenettet utbygd i Nord-Norge. Dermed tapte Hurtigruten passasjerer og gods. I tillegg begynte skipene å bli ganske gamle.

Fornyelse

På slutten av 1970-tallet ble imidlertid flåten fornyet med tre skip. På denne tiden gikk Hurtigruten fra å være en uoppdaget perle for viderekomne turister til å bli et godt markedsført turistprodukt. Etter hvert ble turistene mer tallrike om bord. På 1990-tallet ble så de fleste av de øvrige skipene byttet ut med nybygg, slik at flåten i dag fremstår som stort sett moderne og komfortabel.