Empiren er en internasjonal stilretning inspirert av antikkens Hellas og Roma, men i Tromsø får empiren en lokal vri, man bruker nemlig tre i stedet for stein. Hvite portaler med halvsøyler og tannmønster i vindusomrammingen, det er tre alt sammen. Siden Tromsø vokste fram tidlig på 1800-tallet, er den preget av empirestilen, og sentrum danner en av Norges viktigste empirekonsentrasjoner.
Vi snakker om gårder, ikke hus
Rike kjøpmenn i den fremvoksende byen bygde anlegg med hovedhus malt i grått, hvitt eller gult. I bakgården bodde tjenerskap og husdyr, og her bygde man mer beskjedne hus malt i billig, rød tranmaling. Bakgårdene har ikke tålt tida like godt som hovedbygningen, men noen steder finnes det godt bevarte bakgårder.
Bergenspanel er vannrett, trondheimspanel loddrett
Kjøpmennene var gjerne yngre sønner fra kjøpmannsfamilier i Bergen og Trondheim som dro nordover for å ta del i den rivende utviklingen i fiskeriene. De tok med seg byggetradisjonene fra hjembyen. Dette gjenkjenner man på husene, liggende panel fra Bergen og stående panel fra Trondheim. På et trondheimshus står døra midt på fasaden, på et bergenshus er det en dør i hver ende.
Arbeiderhusene er små med rare former
Nord i sentrum, der solforholdene er dårligere, samt sør for det gamle sentrum, bodde arbeiderne. Arbeiderhusene er mer beskjedne, og gjerne malt i den billigere røde fargen, men også i den blå fargen som sies å være kommet fra Karelen med de russiske pomorene. Noen av dem har en merkelig form, fordi de har små påbygg tilføyd ettersom arbeiderfamilien hadde råd.
En gang hadde Tromsø en sammenhengende bryggerekke
Brygger er betegnelsen på lagerhus, pakkhus, langs stranda. De ble bygd på påler ut i vannet, slik at man kunne losse og laste. Foto fra så sent som etter krigen viser at hele byens sjøside var dekket av brygger. Branner og riving gikk imidlertid hardt utover bryggene, men noen få står ennå igjen i Tromsø.
Nygotikk og sveitser kom på moten etter 1850
Fra rundt 1850 ble empiren trengt til side av historismen. Historismen søkte inspirasjon i hele historien, ikke bare antikken. I Tromsø blir stilen selvsagt ”oversatt” til tre. Tromsø Domkirke og den lille Vår Frue Kirke ble begge bygd i nygotikk. Den fargerike sveitserstilen med de festlige utskjæringene preger både bygårder og villaer i utkanten av sentrum. Kiosker inspirert av Midt-Østen prydet alle hjørner, og en håndfull er bevart.
Murtvang ble innført etter bybrannen i Ålesund
Bybrannen i Ålesund i 1904 gjorde et så sterkt inntrykk på nasjonen at det ble innført murtvang i alle kjøpsteder. I sentrum finnes det et antall fine hus i jugendstil, art nouveau, den stilarten som preget det tidlige 20. århundre. De store endringene i bybildet kom imidlertid først på 1960-tallet, da Tromsø var en av landets raskest voksende byer, og det gamle måtte vike for det nye. Først utpå syttitallet slo bevaringstanken rot, og i dag fremstår Tromsø sentrum som en uryddig blanding av gammelt og nytt. Billedskjønt blir det nok aldri, men det blir heller aldri kjedelig.
