Tirpitz var på alle måter et enormt skip. Lengden var på 823 fot, eller 251 meter, og skipet hadde fullastet en vekt på over 50 000 tonn. Selve stålet i skipssida hadde en tykkelse på 30cm. 8 av kanonene på Tirpitz hadde en diameter i løpet på 38cm, noen av de største skipskanonene som noen gang er laget. Tirpitz hadde en mannskap på over 2600, derav 100 offiserer. Skipet hadde en fart på 30 knop, dobbelt så raskt som Hurtigruten, som var raskere enn noen av de allierte krigsskipene. Til sammen var altså Tirpitz et formidabelt våpen.
Murmanskkonvoiene
Hvorfor skulle Det tredje riket sende opp det største skipet til en utkant som Nord-Norge? Svaret er Murmanskkonvoiene, lasteskip fulle av tankvogner, ammunisjon og annet krigsmateriell. Dette ble produsert i Storbritannia og USA og sendt til Murmansk for å styrke Sovjetunionens krigsinnsats. Hitler ønsket selvsagt å stoppe denne transporten. Baktanken var også å binde opp allierte sjøstridsstyrker og hindre et alliert angrep på det tyskokkuperte Norge.
Ofte stilte spørsmål om Tirpitz
Etter bombingen av skipet ble Tirpitz hugget opp. Skipet er i dag blant annet brukt som grøftelokk i Oslo på gateplan.
Det som er igjen av Tirpitz ligger på bunn ved Håkøya. Det tar ca. 15 minutter å kjøre fra Tromsø til Håkøya.
Ja, man kan se spor av Tirpitz under vann. Fra luften kan man også se bombekratrene som omkranser stedet hvor skipet sank.q3
Tirpitz ble modifisert under krigen, og ble etter hvert ca. 2000 tonn tyngre enn søsterskipet Bismarck.
Tirpitz lå i ro i Altafjorden
Tirpitz ble sendt til Norge i januar 1942, og lå lenge i Trondheimsfjorden. I mars 1942 ble hun for første gang angrepet av britiske fly, uten hell. I september 1942 angrep Tirpitz gruvesamfunnene på Svalbard, det eneste større angrepet Tirpitz sto for. Fra mars 1943 lå imidlertid Tirpitz det meste av tida i Kåfjorden i Alta på grunn av drivstoffmangel. Kåfjorden var langt å fly fra Storbritannia, og innseilingen var lett å beskytte. Tirpitz lå derfor godt beskyttet som en konstant trussel mot britisk og sovjetisk krigføring.
Operasjon Source
Winston Churchill så Tirpitz som en hovedtrussel mot alliert skipsfart, og britene satte derfor alt inn på å senke Tirpitz. I september 1943 lurte derfor britiske mini-ubåter seg forbi ubåtnettene i Kåfjorden, og lyktes i en dristig manøver å plante eksplosiver på skipssiden. Eksplosjonene slo imidlertid ikke ut som planlagt, Tirpitz fikk en 18 meter lang revne i skipssiden, men ble ikke slått ut. Reparasjonene var ferdige i april 1944.
Flere angrep
I perioden april –oktober 1944 gjennomførte de allierte seks angrep på Tirpitz. Ingen av disse satte Tirpitz helt ute av spill. De gjorde det imidlertid nødvendig med stadig nye reparasjoner, en stor påkjenning for et Tyskland med knappe ressurser. Tyskland var også i ferd med å trekke seg tilbake fra Finnmark. Derfor ble Tirpitz i oktober 1944 flyttet til Håkøybotn ved Tromsø for å fungere som en flytende festning ved den nye frontlinja.
Endelikt i Tromsø
12. november 1944 fløy en skvadron med 32 britiske lancasterfly over svensk territorium opp til Tromsø. Med seg hadde de såkalte tallboys, 5 tonn tunge bomber beregnet på det tykke stålet på Tirpitz’ skipsside. Tirpitz ble truffet tre ganger, tippet rundt og sank i løpet av 11 minutter. Eksakt antall døde er vanskelig å fastslå, men ligger et sted mellom 950 og 1200. 200 mann ble reddet ut av skipet. Tirpitz var endelig satt ut av spill, og lå med kjølen i været på grunt vann.
Minner fra Tirpitz i Nord-Norge
I en tyskerbrakke i Kåfjord i Alta er Tirpitzmuseet innredet. Her fortelles den dramatiske historien om de mange angrepene på Tirpitz i Altafjorden. Forsvarsmuseet i Tromsø ligger i en bunker fra 2. verdenskrig, og stedet forteller forteller om den dramatiske senkingen av Tirpitz. Begge steder finnes et stort antall gjenstander fra Tirpitz, og Tirpitz-historien settes i sammenheng med øvrige krigshendelser i området. En beskjeden minnestein står på en strand på den lille Håkøya, nærmest mulig stedet Tirpitz ble senket. Rustne rester av ubåtnettet rundt båten kan ennå ses. Selve skipet er imidlertid for lengst borte, det ble hogd opp i løpet av ti etterkrigsår.
