Vafler gjør Nord-Norge glad

Du har kommet deg om bord på ferga, og er klar til å krysse fjorden. Selvsagt går du opp til utsiktssalongen øverst. Eller, om dette er ei gammel ferge, ned til slitt linoleum og respateks i kafeen under bildekket. Det dufter nytrukket kaffe, og da ledes du inn i fristelse. På et metallfat ligger nemlig vaflene som takstein, gjerne dekket med plastfilm. Rømme, syltetøy og kanskje brunost står framme. Hvem kan motstå det? Når du skulle stått ute og tatt bilder av landskapet, ender du opp med å gomle vafler. Med syltetøy på haka.

Vafler er over alt

Museet du besøker, har gjerne en enkel kafe med kaffe og te til salgs. Da er det gjerne vafler til salgs. Noen steder må du til og med steke dem selv. Går du på fotballkamp, står foreldrene og selger vafler i pausen. Inntektene går selvsagt til idrettslaget.  På Havly, Fiskarheimen på Røst, står vaflene klare fra ni om mårran. Dette er selvsagt en glitrende anledning for deg til å møte folk. På bittelille Myken bor det en håndfull mennesker, så butikken er åpen bare to timer om dagen. Men flere ganger i uka setter de fram vafler, og da samles folk for en prat. Spiser du ikke vafler, får du rett og slett ikke med deg alle nyhetene fra lokalsamfunnet. Rundt i Nord-Norge er sosiale begivenheter gjerne ledsaget av vafler.

Måsegg blir det gode vafler av

Uten egg kan du ikke lage vafler. I Nord-Norge har alltid egg fra sjøfugl vært mye brukt i hekketida i mai-juni. Alle vet at du bare kan ta ett eller to egg fra et reir, enten det er fra måse eller ærfugl. Da fortsetter fuglene å hekke. Tar du alle eggene, er sjansen stor for at fuglene avslutter hekkingen for i år. Nordlendingene har et nært forhold til sjøfuglene, så reirplyndring er ikke velsett.

Mange typer egg kan brukes

Rogn i vaflene er en større overraskelse. I januar-februar er vinterfisket, eller lofotfisket, i full sving. Fersk rogn finnes i mengder. Rogn er jo fiskeegg, og de fungerer like godt i vafler som fugleegg. Du kan lage vanlige, søte vafler, det er ingen smak av salt eller sjømat. I mars begynner imidlertid rogna å bli svært utviklet og grov, og tida for rognvafler er forbi.

Hva liker du oppå vaflene?

Det er gjerne søte ting som serveres oppå vaflene. Syltetøy er alltid populært, og man kan være heldig å få hjemmelaget syltetøy av bringebær og jordbær, eller fra blåbær og molte. Noen liker til og med trollkrem på vaflene. Rømme og brunost er også populært. Nordpå fyller man gjerne brettede vafler med gomme. Gomme er et melkeprodukt som kornete som cottage cheese, men både litt surere og litt søtere, og gjerne tilsatt rosiner og kanel. Mer kontroversielt, man må regne med kommentarer, er vafler med hvitost.

Salte vafler er godt til lunsj

Akkurat som det finnes pannekaker med salt fyll, finnes det saltmatsvafler. Det er bare å kutte ut sukkeret i røra. På Helgeland kan du få «høna mæ ægg» (noen steder uttalt ækk), som altså er vafler med kokte egg. Et annet fyll mange liker er kørv, som er noe mellom en pølse og kjøttpudding. Vår favoritt er likevel Jektefartsmuseet i Bodø. De serverer  surdeigsvafler med mange slags toppinger, mest spesielt er surdeigsvafler med tørrfisk.

Vaffeldagen feires 25. mars

Vaffeldagen er en ganske ny tradisjon i Norge. Den er avledet av Maria budskapsdag, en festdag i kirkeåret. Det var en helligdag fram til 1770, da mange helligdager ble kuttet i Danmark-Norge. Denne dagen kalles også marimesse, og i Sverige var den kjent som vårfrumesse (av «vår frue»). Vårfru ble etter hvert misforstått til våfla, vaffel. Slik oppsto vaffeldagen. I Nord-Norge er dagen mest kjent som Den store brennevinsdagen under lofotfisket. Rogna var nå kommet så langt at den ikke kunne saltes lengre. Da solgte fiskerne rogna til oppkjøperne og hadde penger mellom hendene. Det ble feiret med en tår eller to, som fort kunne bli litt mye.