Vesterålen er de velsmakende øyene

Det grønne øyriket Vesterålen har en overflod av deilige råvarer, både fra havet og fra de grønne engene som kanter fjordene og sundene. Oppskrifter arvet gjennom slektsledd, oppbevaringsmåter beskrevet i sagaen og moderne, nyskapende tolkninger; det dukker opp mye artig på fatet – vi sier fat for tallerken nordpå – ditt i Vesterålen. Her er veiviseren din til høystemt gourmet, til hyggelige, latterlige – i ordets beste forstand – kvelder, til mat som fyller magen etter fjellturen og til smilehull og overraskelser langs en svingete vesterålsvei.

Vesterålen ligger i verdens rikeste hav

Det yrer av liv i havet rundt Vesterålen. Om vinteren er den norsk-arktiske torsken så fylt av kjærlighet at den svømmer ned til Vesterålen, Senja og Lofoten for å gyte. Siden den skrider nedover, altså vandrer, omdøpes den for anledningen til skrei. Fra januar til tidlig i april bringes det enorme mengder fisk i land i moderne fiskevær som Myre og mer tradisjonelle som Stø. Sommerfisken er derimot storseien, som kommer til kysten på seinsommeren. Ellers yrer det av kveite, uer, breiflabb, steinbit…ja, og så har vi lært oss skalldyr nordpå også etter hvert.

Hvordan oppbevarer du fisken?

Fisk og gjester lukter etter tre dager. Noe må altså gjøres om du vil ta vare på fisken. Tørrfisk henges på hjeller i et vinterklima som ikke er så kaldt at fisken fryser i stykker, og ikke så mildt at den råtner. Tørrfisk blir til lutefisk, eller den kan grilles. En halvtørr versjon er boknafesk, som ofte tørkes i spesielle bur på verandaen hos folk. Torskerogn kan røykes og bli til en delikat forrett. Saltfisk eller klippfisk har lange tradisjoner i spansk- og portugisiskspråklige land, og gjenfinnes som bacalao på vesterålsmenyene.

Markens grøde er rik selv i nord

Noe mer overraskende for de fleste er omfanget av jordbruket i nord. Saue-, geite- og storfeavl går tusenvis av år tilbake på de grønne engene langs Sortlandssundet. Gamle kulturplanter er bygg, nepe, kvann og noen krydderurter. Potet og gulrot har kommet senere. Solbær, rips, bringebær og jordbær modner sent i kjølige, lyse somre, og får en konsentrert aroma.

Flytt inn på Kvitnes gård for tradisjonskost på festlig manér

Kokken Halvar Ellingsen har forvandlet en gammel familiegård i et avsides hjørne av Vesterålen til et laboratorium for smaker fra nord. Han arbeidet seg opp på stjernestrødde restauranter i Oslo, og flyttet så hjem til Kvitnes gård for å utforske vesterålske mattradisjoner. Her er hver eneste dag en bankett med 20-30 serveringer av matvarer som er tilgjengelige akkurat nå. Grønnsakene og krydderne er dyrket av kokkene. Grisene, vaktlene, endene og kyrne er alt opp på gården. Er det ikke hjemmegjort, kommer råvarene fra Vesterålen, Lofoten og Senja. Fermentering, speking, røyking; det tilberedes på gammelmåten. Presentasjonen er derimot elegant og stilig. Slik møter tradisjon elevert matkunst. Man blir gjerne natta over, så maten fordøyes med utsikt mot fjord og fjell.

Spis deilig mat og få en god latter midt i rusten industrihistorie

Neptun på Melbu er et nedlagt, rustent industriområde for sildolje. Her har Peter, en tysk fallskjermjeger som har landet i Vesterålen, startet opp Neumann’s Røykeri og Supperclub. Pølsa lages etter hans oppskrift på Skrova, og anda, svinet og biffen er lokal. Da de forsøkte å ta bort tørrfisken fra menyen, ble det opprør lokalt. Her er det rause porsjoner av lokalmat og lattersalver fra nabobordet.

Nyksund er nærmest fiskefeltet

Når du har kommet deg helt ut til den åpne Atlanteren, til det gamle fiskeværet Nyksund, burde fisk stå på menyen. På Ekspedisjonen er det fisk som gjelder. Om vinteren er det gjerne skrei, mens om sommeren kan det være breiflabb, kveite eller noe annet sjefskokkens mange forbindelser har levert. Tørrfisk er populært her også, og «en smak av Nyksund»-platten er tolv ulike smaker fra havet. Kjøttetere går selvsagt for villsauen.

Holmvik Brygge er hjemmekos

Tvers over havna ligger Holmvik brygge, som går for hjemmelaget tradisjonsmat. Her er det torsketunger, ishavsrøye fra Sigerfjord og vesterålsfavoritter ellers. Avslutt gjerne med en solid streuselkuchen fra Tyskland. Tross alt gjenoppsto jo Nyksund med solid tysk hjelp. Her kan du slappe av og møte andre reisende over et glass etter maten.

Verdens beste fengselsmat serveres på Andenes

Andenes, fiskeværet og byen lengst nord i Vesterålen, var i grunnen aldri særlig kriminelt belastet. Det er nok derfor Arresten, byens gamle fengsel, egentlig er ganske varmt og koselig. Til lunsj serverer de høye burgere, og så legges lista høyere til middag. Da er det fersk fisk som gjelder, samt noen deilige forretter fra havet.

Ringstad Resort har en forstyrrende utsikt

Det fantastiske utsynet fra Ringstad Resort gjennom store vinduer til Lofotens mindre kjente ytterside får deg til å glemme matlysten. De ferske råvarene fra Vesterålen vil imidlertid få appetitten tilbake. Noen retter er ren tradisjon, men servert med stil og smak. Like ofte er det djervt, annerledes og nytt, slik som raviolien med torskefyll. Forseggjorte presentasjoner og viner som samstemmer, det er en nytelse.

Det gamle postkontoret har fått hvite duker og krystall

Kystlandskapene i Bø kan også nytes over en geranium gjennom et vindu med heklegardiner på Kafe Gamle Posthuset. Da det ikke gikk vei til Bø, anløp lokalbåtruta Skagakaia med post. Travelheten har imidlertid veket for avslappet nostalgi og gammeldags gjestfrihet. Gamle serviser, krystall og brettede servietter hører med, og maten på bordet er det havet har å by på akkurat nå.

På Sult blir du mett

I 1911-12 bodde Knut Hamsun på Sortland Hotell og skrev boka «Den siste glæde». Den litterære hotellgjesten minnes ennå rundt omkring på hotellet, ikke minst i restauranten. På «Sult» tar de de nemlig tittelen alvorlig, og lager burgere på lokalt oksekjøtt inne i en original spansk kull- og vedfyrt ovn. Pan, I æventyrland, Mysterier, Sværmere.. burgernavnene er tro mot Hamsun.

Sortland serverer kosematen

Den blå byen som er størst i øyriket har også mest variasjon å tilby. Sortland Mat & Vinhus serverer både internasjonale klassikere og lokale spesialiteter i moderne omgivelser midt i byen. Hong Kong serverer kjent og kjær kinesisk mat, og kan være veldig greit etter en reise med mye fisk. På Sortland er det enklere å stikke innom uten forhåndsbestilling enn ellers i Vesterålen.

Den sorte gryte handler om geit

Den store, svarte gryta som ble brukt til å koke brunost i har inspirert navnet, Den sorte gryte. Den hellige brunostgralen står er ennå, men nå til dags er det både brunost, ulike typer hvit geitost, en himmelsk karamellpudding og fristende ostekaker å få kjøpt. Kjekjøtt, kjeskinn og geitesalami kan også kjøpes. Om sommeren kan du spise en lett lunsj her, for eksempel kjebab, og se ned i geitefjøsen.

Bettys tesalong ligger ved enden av turløypa

Hadseløya, som er den minste av hovedøyene i Vesterålen, har turløyper på kryss og tvers. Lokalbefolkningen vet imidlertid hvilke turløyper som fører mot målet, nemlig vestspissen av øya med Galleri Uver og Bettys Tesalong. Etter en runde i utstillingene kan man drikke te på den mest siviliserte måte. Kakene er tilpasset årstida, friske hagebær mot slutten av sommeren og ingefær og kanel før jul. For eksempel. Utsikten mot Lofoten til venstre og Vesterålen til høyre smaker også godt.

Det padles til ureist boknafesk på Skipnes

Et hemmelig tips fra de lokale er å padle til det gamle fiskeværet Skipnes. Åkei, det går båt også. Her bor det mest folk om sommeren, og kajakkgjengen og etterkommerne etter de opprinnelige beboerne møtes på kaia. Boknafesken, som altså er en halvtørr torsk, tørkes på hjellene her ute. Så bæres de over kaia til kjøkkenet og tilberedes. Da snakker vi ikke kortreist mat, men ureist mat. Er været bra, åpner baren Lykken. Disken er styrhuset på den gamle fiskebåten med samme navn. Så er alle invitert til Lykketimen mens sola begynner å nærme seg fjelltoppene.

Av og til er det enkleste det beste

Det må ikke alltid være så høytidelig, enkle steder passer best når vi er i dét hjørnet. Pizzaen på Toftenes Sjøhuscamping er en gudegave etter en dags utforskning, selv om de også har saltkjøtt og ferskfisk. På Rødbrygga på Stokmarknes kan du ta en burger og se hurtigruta legge til. Om du ikke er lokket med på en runde biljard, da. Fiskegratengen på Havsula på Melbu er slik alle mødre i Vesterålen ønsker å lage den. Unger som er sær i kosten kan få kjøttkaker.

Ishavsrøya kommer fra Vesterålen

Røye, for dem som ikke vet det, er en liten laksefisk, en hardfør mini-ørret. Akkurat som laks og sjøørret er den rød i kjøttet og vandrer mellom saltvann og ferskvann. På Blokken ved Sortland begynte de jobben med å temme sjørøya, og den avles nå i merder. Ishavsrøya stekes i panne på husmannsvis, mens gourmetkokkene tryller fram lekre forretter på allslags vis.

Vesterålslefsa er flat, men ikke i smaken

Lefse er jo så mangt, men nordpå er lefse nesten alltid noe søtt til kaffen. Tynn mørdeig ligger i lag, smurt med sukker, smør, kanel og kanskje brunost. Vanligvis må du være på godfot med ei bakstekjerring i nabolaget for å få kjøpt lefse, men Jorids lefser kan faktisk kjøpes på nett. De høster for øvrig nikkende anerkjennelse på kaffetreff og foreningsmøter i hele øyriket. Ellers bør du slå resolutt til når du ser lefser på lokale kafeer. De forsvinner nemlig fort.

Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?

En gang i tida leverte en pølsemaker på Stokmarknes pølser til hurtigruteskipene Vesterålen, Lofoten og Finnmarken. De tre skipene hørte til Vesterålske Dampskipsselskap, altså VDS. Dermed ble VDS-pølsa et begrep. Vesterålske er for lengst en saga blott, og man hadde også hørt pølsa knekke for siste gang. Inntil Bø Gårdsslakteri tok kontakt med pølsemakere som hadde laget VDS-pølsa i sin tid. Pølsa ble rekonstruert, og kan nå nytes på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

Fiskebollene fra Vesterålen er hverdagshelter

Fiskeboller i hvitsaus med kapers; hvem kan motstå denne hverdagsdelikatessen? Fiskebollene fra Vesterålen lages på Sortland, og har mye fisk og lite mel. Nå er det jo slik at du kan kjøpe fiskebollene fra Vesterålen over hele landet, men på Sortland kan du sikre deg en t-skjorte med den karakteristiske grønne logoen. Og kanskje bli inspirert til å lage fiskeboller litt oftere. Melbukaviaren finnes også i noen supermarkeder. I motsetning til sin russiske kollega er melbukaviaren en hverdagsglede, for eksempel på eggesmørbrød.

Matfestivalene dyrker lokalmat

En mulighet til å smake på lokalmat er Vesterålen Matfestival. Dette er en høyst desentralisert festival, for den foregår spredt ut over hele øyriket sent i august. Felles bespisninger, gjerne ute, matkurs og festaftener inngår. Her får ungdommen, som ikke er like flink som ho mor til å lage tradisjonsmat, vite mer om det vi nordpå gjerne kaller «ordentlig mat». Siste helga i mars går Vesterålen Skreifestival av stabelen i det livlige fiskeværet Myre. Matkurs og seminarer er unnskyldninger for å komme i lag og spise skreimølja og danse bort kvelden.

Planlegg litt – ellers blir det pølse på bensinstasjonen

Øyriket Vesterålen har bare 30 000 innbyggere, enda så mye de gjør ut av seg. Mange av de beste stedene ligger i små bygdesamfunn og fiskevær. Mange steder er også preget av dugnad og fellesskap, og ikke av inntjeningsmål. Dermed er det vanskelig å holde åpent hver dag hele året. Noen steder er bare sommeråpent, andre steder konsentrere seg om helga og kanskje én utvalgt ukedag. Vesterålingene selv er også mer tilbøyelig til å gå ut og spise om kvelden, lunsjen går ganske fort unna. Om du banker på en kafedør uten å sjekke åpningstida eller vil ha et pent restaurantbord uten forhåndsbestilling, kan det bli smalhans. Sjekk opp nettsider, vi har prøvd å inkludere så mange som mulig, og stopp gjerne på den velinformerte turistinformasjonen på Sortland.