Følg sporene etter Jan Baalsrud

Virkeligheten er av og til enda mer dramatisk enn forfattere og filmskapere kan tenke ut. Historien om Jan Baalsruds flukt gjennom det okkuperte Nord-Norge våren 1943 har noe av det usannsynlige over seg. Den nye filmen “Den 12. mann” om dramaet har økt interessen for denne historien, og vi oppsøkte stedene der skjedde.

I slutten av mars 1943 dro Jan Baalsrud og 11 andre etterretningsfolk fra Kompani Linge og skipsmannskaper med skuta Bratholm til Troms for å organisere sabotørgrupper i det okkuperte Norge. Båten ble oppdaget, 3 ble skutt og åtte arrestert og senere henrettet i Tromsø. Bare Jan Baalsrud, den 12. mannen, klarte å slippe unna, og flyktet mellom 30. mars og 1. juni tvers over Nord-Troms. Ved hjelp av mange lokale hjelpere kom han seg over til Sverige, men ikke like hel. Han måtte nemlig selv amputere de fleste av tærne sine på grunn av koldbrann i en snøhule.

Hvordan finner du fram til stedene i Jan Baalsrud filmen?

Jan Baalsruds grav ligger på kirkegården midt i Manndalen. Den skiller seg ikke ut fra de andre, men ligger på motsatt side av inngangen, mot gjerdet.

Utstillingen på Furuflaten har ingen åpningstid, men kontaktperson Kjellaug Grønvoll på telefon 957 34 949 stiller gjerne opp når hun kan. Høyløa er privat, og vanligvis ikke tilgjengelig.

Hotel Savoy ligger langs E6 rett nord for grensen mellom kommunene Storfjord og Kåfjord, 14 km nord for Skibotn. Den er foreløpig umerket, men gps-koordinatene er som følger:69.467396, 20.325756 Det er en grei parkeringsplass ved fjorden, og så går man ned en kort sti til hytta.

Hula ligger i Manndalen i Nord-Troms. Turen til Baalsrudhula går fra setra i Manndalen, som er der veien slutter øverst i dalen. Herfra er stien godt merket med skilt og oransje bånd.

Punktene i Karlsøy kommune er utfordrende å nå og krever planlegging. Fra Mikkelvik/Mariagården går det ferge til Bromnes på Rebbenesøya. Herfra er det 4 km å gå til Toftefjorden. Lise Haug Halvorsen, telefon 907 89 699, kan gi råd om veien, og også organisere kajakkturer ut dit.
Huset på Hersøya drives av Karlsøy Jeger og Fisk. Kontakt : Jan Lindrupsen på 906 13 455. Med godt forhåndsvarsel kan han organisere båtskyss ut.

Vi anbefaler selvsagt boka Ni liv (We die alone – David Howarth) for spennende lesning, samt filmen Den 12. mann fra 2017. Skulle du komme over den gamle filmen Ni liv fra 1957, er den høyst severdig!

Historien ble til Norges beste film

Historien er skildret i David Howarths bok We die alone, på norsk Ni liv, fra 1955. Boka ble filmatisert i 1957, og filmen ble Oscar-nominert og kåret til Norges beste film gjennom tidene. I 2017 kommer Den 12 mann, en helt ny versjon av historien. Film- og krigsinteresserte vil imidlertid ha interesse av å se de stedene det egentlige dramaet utspant seg. Vi dro derfor Lyngenfjorden rundt for å se hvor alt skjedde.

Det hele startet på de ytterste øyene

Toftefjorden på Rebbenesøya, hvor den dramatiske flukten startet, er ikke bebodd lenger. Her står det imidlertid et monument over Brattholm-tragedien av 11 rullesteiner fra området, 1 for hver som omkom. På den nå fraflyttede Haugland gård på Hersøya fikk Jan Baalsrud husly og mat første gangen. Hovedhuset står ennå.

På Furuflaten overnattet Baalsrud i ei høyløe

Etter å ha gått seg vill i en snøstorm i Lyngsalpene søkte Jan Baalsrud ly i ei høyløe øverst i bygda Furuflaten. Løa står ennå. På samfunnshuset finnes det en enkel liten utstilling om Jan Baalsrud, og her stilles blant annet klenodier som Jan Baalsruds ski ut. De ble funnet i fjellet sommeren etter, ble brukt som melkekjelke og så gitt til samlingen. Også roret på MS Bratholm inngår.

Hotel Savoy er en hytte ved fjorden

På andre siden av fjorden, dit Jan Baalsrud kom 12. april etter å ha blitt satt over, står det en enkel liten hytte uten oppvarming med det ironiske navnet Hotel Savoy. Foreløpig mangler det noen form for merking, men likevel har mange skrevet seg inn i notisboka som fungerer som gjestebok. Mens den sterkt restaurerte hytta ser ganske idyllisk ut en godværsdag, kan man bare tenke seg hvor hustrig det må ha vært i iskalde aprilnetter.

Baalsrudhula er egentlig bare en fjellsprekk

Det aller lengste oppholdet hadde Jan Baalsrud i en fjellsprekk øverst oppe i dalføret Manndalen. Hit fører en 5,5 kilometer lang sti, den samme stien som folket i Manndalen brukte da de snek seg opp til Jan Baalsrud med mat. Stien er lett å gå, nesten uten steinete underlag og bare korte partier med myr. Nesten framme er det satt opp en elegant gangbru over elva. «Hula» er en mild overdrivelse; Baalsrudhula er egentlig bare en sprekk i berget. Det er derfor svært tankevekkende å tenke på hvordan en mann med frostskader kunne ha overlevd her i tre uker. Normalt gangføre folk som legger inn en matpause, vil bruke 3.5-4 timer på turen. Se ellers Vandreguiden for Lyngenfjorden, nummer 10.

Baalsrud ligger begravd i Manndalen

Baalsruds siste ønske før han døde i 1988 var å bli begravet på kirkegården i Manndalen. Gravsteinen hans er beskjedent plassert på venstre side ved gjerdet når man kommer inn, og skiller seg ikke fra de andre annet enn med gravskriften «Takk til alle som hjalp meg til friheten i 1943».

Skuta “Brattholm” har sitt monument i Tromsø

På det stedet hvor åtte av de 11 ombord på Brattholm ble henrettet, står det i dag et minnesmerke. Stedet er i dag inne på universitetsområdet i Tromsø, og har navnene til alle omkomne risset inn.

Baalsrudmarsjen er 200 km på 8 dager

Hver år i slutten av juli arrangeres Jan Baalsrud-marsjen. Den er på 200 kilometer, og går både på Rebbenesøya, på Ringvassøya, på Lyngenhalvøya og på fastlandet øst for Lyngenfjorden. Her brukes det til sammen 8 dager, og man kan være med på deler eller hele marsjen.

Andre artikler om krigen i Nord-Norge