Denne historien om Trevarefabrikken i Henningsvær begynte sommeren 2014. To brødrepar hadde egentlig planlagt en tur til Jotunheimen, men et dårlig værvarsel der fikk dem til å endre kurs nordover til midnattssolas rike.
Et fint dekke av nysnø har pakket inn Henningsvær denne morgenen. Solen bryter forsiktig gjennom skylaget idet jeg står utenfor en stor, sennepsgul bygning midt i sentrum. En fuglehund raser forbi meg på ivrig jakt etter nye lukter, før eieren, Mats Alfsen, kommer gående med lua godt trukket ned over ørene og friske, rosa kinn. Vi hilser før vi skrider inn i varmen på Trevarefabrikken.
Inne møtes jeg av lukten av nykokt kaffe og nystekt brød. Store vinduer åpner rommet mot det mektige havet utenfor. Gjestene samler seg rundt frokostbordene, noen gjør seg klare for dagens topptur, andre nyter stillheten. En uformell, levende atmosfære råder. Akkurat slik gründerne bak Trevarefabrikken en gang drømte om.
Et impulskjøp under midnattssola
Det var mens de brødreparene Mats og Andreas Alfsen, og Andreas og Martin Hjelle var på en klatretur i de dramatiske lofotfjellene at idéen slo rot. Det ble to uker med klatring, bading, latter og nye vennskap. Vi ble helt rusa på friheten, forteller Mats.
– Vi hadde glemt teltstengene, så vi sov ute hver natt, under åpen himmel og midnattssol.
På toppen av Festvågtind, med utsikt over det lille fiskeværet Henningsvær, pekte en ny lokal venn (Sondre Justad red. anm.) ned mot en sliten bygning ved vannkanten: en nedlagt trevarefabrikk til salgs. De handlet på impuls og kjøpte bygget. Ingen forretningsplan. Ingen banklån. Bare en felles følelse av at de måtte gripe sjansen.
– Vi visste ikke helt hva det skulle bli, men vi visste hvordan det skulle føles, forteller Mats, mens han smiler under lua.
En drøm skapt på fisk og skummadrasser
Arbeidet startet året etter. Fabrikken hadde stått tom i ti år og luktet råte og olje. Med få midler og stor vilje gikk de i gang. Venner ble kalt inn, og det hele ble gjort på dugnad, med bålpanner, kaffe i pappkrus og gamle høyttalere på full guffe.
– Vi ante ikke hva vi holdt på med, men vi hadde tid, energi og mange som ville bidra. Vi bygde baren av gamle takplanker, dro ledninger selv og stjal europaller i Svolvær. I en periode levde vi stort sett på fisk og sov på skumgummimadrasser. Vi var definitivt under fattigdomsgrensen en god stund, sier han lattermildt.
I 2016 kom den første offentlige støtten, fra fylket og Kulturminnefondet, til restaurering av tak og fasade. Bygningen, med en sjelden kombinasjon av tre og betong, fikk nytt liv.
Et regenerert bygg for mer enn én tanke
Trevarefabrikken har utviklet seg til å bli mye mer enn bare en kafé og konsertscene. I dag tilbyr stedet ti hotellrom, med planer om å utvide til 22, i tillegg til bar, aktiviteter og kulturopplevelser året rundt. Hver sommer kulminerer det hele i Trevarefestivalen, en tredagers feiring av musikk, kultur og fellesskap, med store norske artister, som for eksempel Sondre Lerche på scenen.
Bak dette står en historie om forvandling og nyskaping. Kaféen og baren fikk navnet Hermetikken, som en hyllest til fabrikkens fortid. I 2017 startet arbeidet med hotelldelen, og i andre etasje ble fire leiligheter innredet med interiør inspirert av fabrikkens historie. Senere kom Trandamperiet, der vedfyrt pizzaovn raskt ble populært.
Pandemien tvang frem nye måter å bruke lokalene på, blant annet som studio, kontor og verksted. Det som ved første øyekast virket som en pause, ble i stedet en mulighet til å tenke nytt og utvikle flere konsepter. I 2022 vendte gjestene tilbake, og Trevarefabrikken fortsatte å vokse med flere rom og en lengre sesong.
– Vi er stolte, men langt fra ferdige, sier Mats, og leder meg opp til tredje etasje, der neste prosjekt tar form: en ny fløy for overnatting, arbeid og samvær.
Her oppe er byggearbeidet godt i gang. Slitte bjelker og gamle fliser fra fabrikktiden bevares som en levende del av historien. De nye rommene er enkle og stilrene, men atmosfæren forblir tro mot det Trevarefabrikken er kjent for.
– Vi ville ikke lage et tradisjonelt hotell. Vi ønsket å skape et sted hvor kultur, natur og mennesker møtes, en ramme for det gode liv, forklarer han.
En del av et større fellesskap
Med rundt ti årsansatte og et bredt nettverk av samarbeidspartnere, har Trevarefabrikken blitt en sentral aktør i Henningsvær året rundt. Sammen med lokale krefter har de utviklet konsepter som Trevareyoga, Trevaretur og Trevarefest.
Henningsvær har lenge vært et lite samfunn med stor sjel, men de siste årene har utviklingen vært tydelig.
– Mange så på stedet som en glemt perle. Nå står næringslivet samlet i arbeidet med å løfte det frem, sier Mats.
Trevarefabrikken har bidratt sterkt til denne veksten, ikke bare som arbeidsplass og kulturarena, men også som en drivkraft for å trekke unge tilbake til bygda. Mange kommer som besøkende og blir værende.
– Litt som oss, sier han med et smil.
Selv om Trevarefabrikken spiller en sentral rolle, er det fellesskapet som bærer veksten.
– Her drar vi i samme retning. Henningsvær er fullt av kreative initiativ, engasjerte næringsdrivende og ildsjeler. Vi er stolte av å være en del av dette miljøet, sier han.
Hva er det med Henningsvær som setter seg fast?
Jeg tar en siste kopp kaffe i den lune kaféen etter å ha sagt adjø til Mats, mens jeg ser meg rundt på menneskene som fyller rommet med liv og samtaler. Det er lett å forstå hvorfor dette stedet har blitt så viktig for Henningsvær, ikke bare som et overnattingssted, men som et samlingspunkt. Kanskje er det lyset. Kanskje fjellene. Kanskje lukten av salt sjø og kaffe. Men mest sannsynlig er det menneskene; den åpne døren, fellesskapet og de store drømmene som en gang startet på en fjelltopp, under midnattssolen.
Trevarefabrikken er et levende bevis på hva som kan skje når visjoner møter vilje. I dag er Henningsvær mer enn bare et postkortvakkert fiskevær. Det er et pulserende samfunn bestående av kreative sjeler, eventyrere og varme mennesker. Uansett årstid inviterer Trevarefabrikken deg til å bli en del av denne historien, om så bare for en helg. Men vær advart: Mange har kommet for et kort besøk og har endt opp med å bli.