Juhls Silver Gallery er en oase på vidda

Et lavmælt bygg med svungne linjer er et smykkeskrin for tradisjonelt samesølv og moderne sølvdesign. Dette er Frank og Regine Juhls’ livsverk.

På 1950-tallet var Kautokeino et isolert, veiløst samfunn hvor tradisjonell samisk levemåte ennå dominerte. Her jobbet en ung dansk eventyrer, Frank Juhls, som altmuligmann, mens en ung tysk jente, Regine hadde tatt post som tjenestejente i en reindriftsfamilie. De eventyrlystne fant hverandre, og etablerte seg i dette særpregede samfunnet.

Det startet med samesølvet

Frank Juhls påtok seg blant annet å reparere smykker. Sølvsmykkene var ikke laget av samene, de hadde funnet veien nordover som handelsvarer. Solhjul fra Øst-Sibir, mariaskjeer og sølvkors fra den katolske tiden, søljer fra sølvsmedene i Bergen; ulik gjenstander fra ulike tradisjoner med ulik betydning ble satt sammen på kofta fordi de så pene ut. Dermed fikk gjenstandene ny betydning.

Informasjon om Juhls Silver Gallery

Galleriet ligger på en ås over sentrum av Kautokeino

Nja, mer et galleri. Det er gratis entré, og de har ofte omvisninger. Åpningstidene er romslige hele året.

Ja, de har eget utsalg hvor du kan kjøpe smykkene som blir produsert på galleriet.

Juhls Silver Gallery fyller 60 år i 2019.

Sølvsmykker er lett å bære for nomader

Siden nomader er på stadig flyttefot, finnes det ikke sølvsmeder blant dem. For nomader er sølv likevel en god måte å lagre rikdom og kapital på. Det er lett å bære, og man kan stille ut sin rikdom. Nomadene bygger jo ikke fine hus med rik utsmykning for å vise sin rikdom, så da ble det sølvsmykker.

Samesølv er i rivende utvikling

Samene var altså storforbrukere av sølvsmykker, men de laget ingenting selv. Når de så fikk en sølvsmed på stedet, kunne de få laget smykker etter egen smak. Hva med en ekstra rad med perler rundt sølja, og hvorfor ikke lage hektene på herreskofta litt større og mer synlige? Fra 1950-tallet til nå har det samiske sølvet gjennomgått en rivende utvikling. Kvinnesøljene ble større og mer fargerike, og hektene, knappene og belteknappene på herrekofta ble mer prangende.

Regine skapte ny sølvsmedkunst

Regine Juhls lærte seg også sølvsmedkunsten. For henne var sølvet imidlertid en kunstnerisk uttrykksform, og hennes serie Tundra anses i dag som moderne klassikere. Smykkene hennes har en lett, skjør, gjennombrutt og fantasifull linje, inspirert av vegetasjonen og lyset på tundraen. Sunniva Juhls, datteren og dagens leder av galleriet, har også sin egen kolleksjon. Også hun har et moderne uttrykk. Ørepynt i runde former, brosjer i enkle flater og ringer i sterke, enkle former henter sin inspirasjon fra landskapet på Finnmarksvidda.

Et hus blir til

Bygningen på åsen med praktfull utsikt over Kautokeino er et av de mest særpregede kulturbyggene i Nord-Norge. Det er imidlertid ingen planlagt bygning. Den første delen var et enkelt trehus, og plankene ble fløtt over Kautokeinoelva og båret opp åssiden. Taket på den neste delen, fra sekstitallet, følger snøfonna som la seg mellom huset og vedskjulet. Så har det kommet et nytt rom hvert tiår.

Rundt neste hjørne venter noe nytt

Bygningen er full av overraskelser, for eksempel det lille fjøset som har glassvegg inn mot utstillingene så man kan se hønene og sauene. Et rom er viet ekteparet Juhls’ reiser i Afghanistan i årene før den sovjetiske invasjonen i 1979. Her fant de en nomadekultur med mange likhetstrekk med samekulturen. En liten avdeling er også et museum for gamle gjenstander ble kastet og gitt bort på 50-og 60-tallet, da plast og stål for alvor erstattet tre og bein. Her kan man se kofter, osteformer og beinskjeer, gamle ting man ikke hadde bruk for lenger. Selve sølvsmia ligger også i bygget.

Andre ting i Kautokeino