Mo i Rana er byen ved fjorden

Det gamle strandstedet Mo ligger tett på Saltfjellet og polarsirkelen, innerst i Ranfjorden, omgitt av varierte fjell, ved Den blå veien som leder ut mot Eventyrkysten på Helgeland. Den historiske handelsruten strekker seg helt ut til Nesna og øyriket Træna. Langs veien, oppe i en frodig skråning, noen kilometer unna sentrum, oppdaget vi et sjarmerende sted i idylliske omgivelser.

Historiske bygninger + et spennende restaurantkonsept = Eureka!

Fra Stenneset ser vi gjennom spraglete vindusglass ut over Ranfjorden. Helt til bredden av forrevne svaberg hvor en sjarmerende trehusbebyggelse ligger: Moholmen, den tidligere industribyens smilerynker. Også på Stenneset friluftsmuseum er husene gamle, da gården ble tatt vare på av kommunen, ble den omgjort til museum og en samlingsplass.

Utenfor gamle tømmervegger plukker kjøkkensjef Anders Edvardsen urter til dagens servering

Kjøkkenhagen til Stenneset Mat og Vin er tuftet på arbeidet til en prest som underviste om viltvoksende, matnyttige vekster, fra han kom hit i 1811. Langt senere, rundt år 1900, ble det utviklet til en prakthage rundt Stenneset av engelske gartnere. Anders har sitt eget prosjekt på gang, over hundre år senere forsøker han å dyrke jordskokk i urtehagen. – Måltidene vi serverer på Stenneset skal aldri være likegyldige, tilberedt med raushet og omtanke, forteller han, mens han serverer en livlig gjeng med unge kvinner som har tatt turen ut for et smakelig måltid denne dagen.

Vi lar oss forføre av stemningsfulle rom i hovedhuset fra 1780

Rommene i den tidligere embetsgården og prestegården er velrestaurert og innredet med stilhistoriske møbler og tidsriktige tapeter. Hovedbygningen var preget av sterkt forfall, til en redningsaksjon på 60-tallet. Hurra for det, for her er det godt å være! Stemningen som er i slike gamle hus, lar seg vanskelig gjenskape. Bygningene på tunet på Stenneset er alle gamle. Ingrediensene, derimot, er ferske. 

På bordet kommer retter av stedsnære råvarer etterfulgt av forførende desserter

Å sette seg ned ved et flere hundre år gammelt bord og se inn i flammene i en antikk grue, har en umiddelbar effekt. Så heldige vi er, som får oppleve dette, takket være Anders og hans partnere som tok fatt på innredningen av et funky, nytt kjøkken slik at vi kan ta del i historien til Stenneset, på deres måte. Etter et smakelig måltid er det bare å la maten synke mens man vandrer rundt i landlige omgivelse på museumsområdet.

Meyer er et viktig navn i historien til Mo i Rana

Når vi myser på historien til Stenneset, drar vi kjensel på etternavnet Meyer: Fra hotellet i hjertet av byen. Hans, som huserte her en tid, var far til Lars A som gründet frem et vellykket handelssted fra rundt 1860 på det som den gang da var et beskjedent strandsted på Mo. Så vellykket var den omfattende handelen at godeste Lars helt enkelt ble kalt for «Han Mo i Ranen».

Ly for natten får vi i en fusjon av gammelt og nytt

Det er til Meyergården Hotel vi søker oss for ly for natten etter et herremåltid på Stenneset. Så godt det gjør å slenge seg ned på en deilig seng. Neste dag planlegges i horisontalen: Byvandring og en tur inn i fjellets mystiske indre: Grønligrotten.

Grottevandringen tar oss inn i fjellets indre

Fordi vi reiser med buss fra Mo i Rana, kan vi lene oss tilbake og ta oss tid til å betrakte dalføret underveis. Spent stiger vi ut av bussen etter en luftig stigning, mens en hyggelig og kunnskapsrik grotteomviser tar oss vel imot. I over hundre år har familien tatt med tilreisende inn i fjellet. De siste årene er grotta enda bedre tilrettelagt med nye bruer mer lys i, slik at vi enklere kan ta oss inn fjellets irrganger. Grønligrotta er familievennlig, lett å ta seg frem i. Stedvis er det tuneller som er spennende for barn å krype inn på en liten ekspedisjon. Tips: Ta med hodelykt.

Grønligrotta er av de største i Europa som er oppdaget

Attpåtil er den lett tilgjengelig. Inngangen ligger 200 meter over dalbunnen, hvor vi beveger oss hundre meter ned, og fire hundre meter inn i fjellets indre. Her åpenbarer en indre verden seg for oss med underjordiske elver som danner fosser og stryk. Rennende vann som har løst opp kalkstein og hulet ut i fjellet i ualminnelige tider. Nede i det underjordiske, kan vi avsløre litt av fjellets hemmelige indre.

Spennende formasjoner som naturen har brukt hundretusener av år på å grave ut

Kartet over Grønligrotta fra 1914 av geologen Oxaal viser en omfattende indre verden. Rundt 4.000 meter av grotta er til nå kartlagt, men fortsatt finnes det grotteganger med sine hemmeligheter intakt. Hvordan irrgangene har oppstått, er det flere teorier om. Mens vi tar oss dypere inni fjellet på broer over en underjordisk elv med fosser og stryk, støtter vi oss på solide rekkverk og tar inn over oss skjønnheten før vi blir ledet trygt videre, til jettegryter og stalaktitter.

Tilbake på Meyergården utforsker vi den gamle fløyen i sveitserstil

Direktør Ove Bromseth forteller heftige historier om hva som har skjedd i disse rommene. Innblikket i historien er litt av en tidsreise, som har fysiske spor etter seg. Et maleri har en ekstra spennende historie. Detaljene holder vi hemmelige, historien oppleves som best når den blir formidlet i de historiske omgivelsene, med møbler bevart fra da den eldste delen av Meyergården, var privat residens. Den gang var interiøret siste skrik. Fra 1928 driver Thora Meyer «Heim» som hotell, som i 1930 fikk en ny form. Det er med henne får hotellet navnet Meyergården Turisthotell. Rommene oppkaller etter kjente steder i det store utland, de bærer fortsatt de samme navnene hun ga dem. I dag kan hotellet med sin nye, moderne fløy skilte med 239 rom.

Jeger og kokk Svein Jæger Hansen fanger smaker fra villmarka ned på matfatet

Fjellheimen som omgir Mo i Rana, kjenner han godt. Han sørger for at vi kan oppleve ulike smaker fra villmarka, trygt og varmt inne i Søilen restaurant. Råvarene kjenner han godt, har han tid slår han gjerne av en prat. – Når vi serverer råvarer fra naturen til gjestene, så får de historien og smakene fra villmarka på tallerkenen, forteller han med et stort smil. Når han bare har tid, slår han gjerne av en liten prat med sine gjester. Etter et smakelig måltid, er det fint med en liten kveldstur ned til fjordkanten. Meyergården  og restauranten er omsluttet av et tettbygget handelssentrum med Nordland teater lett tilgjengelig like ved. Kulturelt påfyll er tilgjengelig kun et slengkyss unna.

Moholmen er Mo i Ranas smilerynker

Trehusbebyggelsen er stillferdige tidsvitner fra en annen tid.  Tenk å bo her! I den sjarmerende og lavmælte trehusbebyggelsen er atmosfæren til å ta og føle på. På Moholmen vandrer vi i gateløp som har vært her siden folk begynte å trekke inn fra øyene ved Helgelandskysten for å søke lykken i industrien, med hardt arbeid i lyset fra smelteovnene. Rundt 1900 utviklet Mo seg fra å være et lite strandsted til å bli en smeltedigel, sammensatt av folk fra alle himmelretninger. Arbeiderboligene gir oss et lite glimt inn i en nær fortid: Det er som husene på Moholmen hvisker sine historier til oss, beliggende ved en flunkende ny fjordpromenade.

Moholmen er et flott utgangspunkt for å se solnedgangen

Selv om Mo i Rana akkurat ligger sør for Polarsirkelen, er det midnattssol midt på sommeren. Ettergløden fra solnedgangen bak fjellene er uansett et flott skue på klare kvelder. Noen ganger gløder himmelen i purpur som speiler seg i Ranfjorden. Foran skulpturen ved Moholmen ved svabergene, tar promenaden deg tett på Havmannen, en høyreist kropp i stål, plassert ute i fjorden. Havmannen er en del av kunstprosjektet Skulpturlandskap i Nordland. Her er et lite møtested, populært som turmål blant Moværingene. Et fint sted å slå av en tilfeldig prat. 

Vitensenteret er stedet for vitebegjærlige

En liten rusletur unna den historiske bebyggelsen ved fjorden, kan du du utvide horisonten inne i et flunkende nytt vitensenter som er godt gjennomarbeidet. Sanserommet er noe jeg gleder meg til å utforske. Sollys, sand og et dypt mørke er momenter som skjerper sansene til en sterk opplevelse. 

I planetariumet kan du bli med på en reise til verdensrommet

Med bena trygt plassert på bakken. For barn som har tilbragt noen timer et baksete, gjør det nok godt å springe av seg i omgivelser hvor de får lov til å ta på alt rundt seg! Enda bedre, her oppfordres de nettopp til det. Sett av godt med tid, her vil timene og de gode øyeblikkene få vinger. I etasjen under har Rana museum fått et eget lokale, med befriende estetiske utstillinger.

Et tilfluktsrom for fortiden

I samme bygg har Helgeland museum skapt et tilfluktsrom for fortiden, hvor vi blir sporet på en tid som har vært. Et sted som nærmest hvisker historier til deg om levd liv. I sin samling har museet fotografier etter Barbara Baarsen Bostrøm. Som ung kvinne ble hun ansatt som industrifotograf av Dunderlands Iron Ore Company, som ble etablert i 1902 for å høste av malmforekomstene som slumret under jorden. Senere ble selskapet solgt til Norsk Jernverk. Hos Rana museum kan du la deg innhente av denne historien.

Litt nord for Mo i Rana har Benny Sætermo etablert sitt Arctic Circle Motorcycle Museum. Det ligger ved E6 på Storforshei i et gammelt forsamlingshus. Benny er en lidenskapelig formidler og krigshistorie-entusiast, som du også kan møte på Nordland Nasjonalparksenter like nord for Polarsirkelen.

Jernverksbyen Mo i Rana

Jernverket og koksverket i Mo i Rana kan regnes som det mest omfattende industriprosjektet i Norge før oljen ble utvunnet. På det meste livnærte industrien rundt 4000 mennesker seg i storindustrien. Fiskere og bønder trakk inn i fjorden fra øyene ute i havet og ble til anleggsarbeidere; flere av dem jobbet i lyset fra smelteovnene. Folketallet tiltok hurtig: Mo ble en smeltedigel av folk fra kysten og alle himmelretninger som søkte lykken på jernverket. Storindustri og bergverk var lenge kjernen i Ranas næringsgrunnlag. Alle eventyr har en slutt, etter hvert ble produksjonen basert på malm og jern ble faset ut, mens Mo Industripark overtok mye av bygningsmassen etter omstillingen mellom 1989 til 1992.

Post jernverksindustrien: Bo i Rana

Mange sekker med kaffe i fast from, ble nok solgt over handelsdisken til godeste Meyer. Kaffekulturen er enda til stede i Mo Rana: Det lokale kaffebrenneriet Munin Coffeeroasters har etablert seg i nytt lokale i nærheten av Meyergården, hvor folk før kom fra fjellbygdene i Sverige i helt nødvendige ærend for å handle og bytte varer hos han Meyer gjennom det som var nærmest urørt villmark. Også fra kyststrøkene kom folk til Mo for å handle. Bjørn-Ivar Helland som bor på Mo, har med glede fulgt byens utvikling de seneste årene.

Kaffekosen er med snert hos dyktige baristaer

Marit Bertheussen gjør som mange andre langs kysten, hun trekker inn til Mo for å handle. Hun er en del av en lang tradisjon, når hun tar veien fra øyriket Træna. Med kjæresten Bjørn-Ivar Helland, en vaskeekte moværing, har Marit denne dagen en tet-a-tet over noen kopper med langreist kvalitetskaffe, hjemmebrent av dyktige baristaer. Vi får håpe at arbeiderne på jernverket og hadde tid til kaffekos i følge med en god samtale. 

Mo i Rana er en kulturby i blomstring

– Mo har virkelig vokst på meg. Vinterlysfestivalen og Nordland teater har virkelig løftet kulturen på Moi Rana. Naturen og industrihistorien er jo et naturlig fokus, men vi synes det er spennende at de skjer så mye nytt på Mo som vokser frem som en kulturby. Vi har fått sans for initiativet til BråK, som er en rockescene, og Park 22, byscenen, forteller Marit Bertheussen. Tar du turen er det være verdt å sjekke ut hva som skjer på konsertfronten og på teaterscenen.

Du kan gå av toget og oppleve utsikt fra fjellet etter bare 15 minutter

En annen som bor på Mo, er Cecilie Nordvik. Hun har stor glede av å ta i bruk nærområdet. Hun anbefaler å ta den 15 minutter lange turen opp fra sentrum til Appelsinhaugen. Tidsrammen sprekker nok hvis stanser for noen fotografiske blinkskudd. For her blir du med litt innsats belønnet med en storstilt utsikt over byen. Etter to kilometer er du ved Grotneshytta, som like bakenfor avslører en enda flottere utsikt. – Herfra får du utsikt mot Svartisen, byen, fjorden og fjellene. Men den lett tilgjengelige Appelsinhaugen er en favoritt jeg har. Vi er heldige her på Mo, med kort vei til villmarka og Nord-Norges høyeste fjell Okskolten, forteller hun, og anbefaler tilreisende å sjekke ut nettsiden til Dagstur Helgeland for fine turtips.

Mot kysten av Den blå vegen ligger et unikt spisested: Til Elise Fra Marius

Mo ligger på tampen av en historisk, internasjonal kommunikasjonsåre som binder tre land sammen: Den blå vegen er en direkte linje mellom Træna og Nesna i vest og russiske Karelen i øst; via Sverige og Finland. Fra Mo mot havet, kan du like før bygda Utskarpen svinge av fra E12, eller stige av fra en lokal buss, ved en låve like ved veien. Utskarpen er forresten mulig å nå uten bil, med tog til Mo fra Bodø eller Trondheim, videre med buss som stanser like ved en rødmalt låve. Nedenfor, nære fjorden og omringet av et naturskjønt kulturlandskap, ligger restauranten Til Elise Fra Marius.

Gründerne og mat-entusiastene Elise og Marius tar deg vel imot

Med seg hit til den frodige fjordkanten, Elises heimplass, har de tatt med seg sin solide erfaring fra hovedstadens velrenommerte spiserier. Etter å ha totalrenovert det gamle hovedhuset til Utskarpen gård om til en dedikert restaurant med ly for natten, har de etablert et stedsforankret kjøkken, delvis basert på kortreiste herligheter. Konseptet kaller de «Fra beite til bord». På kort tid har Til Elise Fra Marius oppnådd å komme på mange matentusiasters ønskeliste.